Den doble arbeidsdagen

Av Elin Volder Rutle

2008-03A

Vi kommer hjem til Elva sent søndag ettermiddag, og møter et hektisk og veldig engasjert menneske med møkkete hender etter en dag med potetplukking. Etter at vi har fått satt oss, må hun bare ta en rask tur med vaskefilla før hun er klar til å snakke med oss. Selv om hun jobber mye med kjønnsrolleproblematikk, er det tydelig at det ikke er full likhet på hjemmebane.

Av Elin Volder Rutle

 


 

 

Elva leder ASONGS, en sammenslutning av 24 ulike organisasjoner som jobber med helse og utvikling. «Mange forstår helse som å ta seg av sykdommer. Vi har en bredere forståelse. Vi ser helse som muligheten til å utvikle mennesker slik at de får et liv i harmoni, likhet og rettferdighet mellom både mennesker og naturen.»

 

Høyere kvinnerepresentasjon

Nettverket jobber også med matsikkerhet og miljøprosjekter, men fokuserer alltid på kjønnspørsmål. Den saken som engasjerer Elva mest, er kvinners rettigheter og muligheter. «Det har skjedd store fremskritt i forhold til kvinners situasjon i Bolivia. For bare 10 år siden var det umulig å se for seg at kvinner var representanter i de formelle organisasjonene, som kommunestyrer. Nå har kvinneandelen økt betraktelig, men ikke så mye som vi håpet.»

Hun forteller at de har oppnådd at det skulle være minst 30 % kvinner på listene, men at de fleste partiene bare satte kvinner på plasser der de ikke kom inn. Til valg på grunnlovsgivende forsamling hadde de kommet lenger, det skulle være 50 % kvinnerepresentasjon, med annenhver kvinne og mann på listene. «Men selv da ble det flere menn, nesten alle nominerte en mann på førsteplass. De tok fra oss noen plasser på den måten,» sier hun oppgitt.

En av årsakene til manglende kvinnedeltagelse i det offentlige rom er kjønnsroller og kvinners ekstra arbeidsbyrde. «Prisen kvinner betaler for å delta i det offentlige, er den doble arbeidsdagen. Skal vi få mer likhet i rollene, holder det ikke at kvinner har større muligheter i det offentlige. Det er også nødvendig at menn er mer aktive i hjemmet.»

Kjønnspørsmål kommer i andre rekke

 

Til regjeringens arbeid for å minske gapet mellom kjønnene er hun foreløpig avventende. «Vi har en veldig god minister som jobber med dette spørsmålet, men i forhold til konkrete forslag på kjønn skiller ikke denne regjeringen seg veldig fra de andre. Det er foreløpig for tidlig å si hva som
kommer til å skje, og vi har heller ikke sett resultater så langt. At kvinner har maktposisjoner nå, er det de sosiale bevegelsene som har fått til. Kjønn er ikke et prioritert felt for regjeringen. Strategisk sett er har de viktigere og mer presserende oppgaver, slik som naturressursene, jord og eierforhold, og
den økonomiske modellen. Disse temaene har vært og er krav fra organisasjonene som fikk regjeringa til makta,»forklarer hun. Kjønn kommer ofte i siste rekke. Også når presidenten kommer fra urbefolkningen og har satt seg fore å skape sosialisme.

At kjønn ikke er prioritert høyt har ikke fått Elva til å miste motet. «Barndom, helse og kjønn fortsetter å være en del av diskursen til regjeringen, men i denne første etappen av regjeringstiden er de ikke prioriterte. Regjeringen har bare hatt makten i to år, og det er alt for tidlig å si hvorvidt det er en regjering som også i praksis minsker ulikhetsgapet mellom kjønnene. Og vi ser noen forbedringer for eksempel innenfor utdanning.»

Ett av eksemplene hun trekker frem, er at familier ikke lenger prioriterer gutters skolegang – også jentene fullfører nå utdanningen de har begynt på. Kvinnekamp handler også om velferd og at familiene ikke lenger må velge.

 

Kampen fortsetter

 

Det er mange utfordringer for kvinnekampen i Bolivia. Det er vanskelig å prioritere, men likevel er det en sammenheng mellom det at Elvas hektiske hverdag ikke stanser når hun kommer hjem fra jobb, og det hun ser på som mest strategisk viktig i dag. «Vi må klare å få gjort noe med kvinners doble arbeidsdag.»

De har fortsatt en lang vei å gå i Bolivia, på samme måte som heller ikke vi har nådd målene våre. I Norge har det upolitiske ordet tidsklemma tatt over for kvinners doble arbeidsdag. Likevel er det den samme kampen, en kamp for at kjønn ikke skal plassere deg lenger ned på valglista, eller for at også far må ta sin del av omsorgen for felles barn.