Eleanor Marx, Arundhati Roy og Ellen Meiksins Wood

Av Tore Linné Eriksen

Bokomtaler Nr 1 2015

Rachel Holmes:
Eleanor Marx. A life
London: Bloomsbury, 2014, 525 s. (Paperbackutgave kommer våren 2015).

Ikke minst i kjølvannet av krisa i den globale kapitalismen og Thomas Pikettys Kapitalen, har interessen for Karl Marx fått en oppvåkning. Det burde samtidig føre til at Eleanor Marx, en av to døtre, blir løftet fram. Ofte omtales hun bare som «sin fars datter», men i denne rikholdige, spennende, lettleste og informative biografien forstår vi at hun spilte en viktig rolle. Ikke bare var hun en viktig sekretær, forskningsassistent og oversetter for den gamle mester, men hun førte et aktivt og selvstendig liv som folketaler, skribent og – ikke minst – fagforeningsorganisator. Som ung var hun til stede under Pariskommunen, og ledet støtte- og solidaritetsarbeidet på den andre sida av Kanalen. Tidlig skilte hun seg også ut fra den borgerlige delen av kvinne-kampen, med dens vekt på stemmerett og privateiendom, og skreiv ei lita bok som la grunnlaget for en sosialistisk feminisme. Kanskje var det som fagforeningsaktivist hun fikk størst betydning, helt fra den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1888 til stor innsats ved stiftinga av flere fagforbund. Som organisasjonsmenneske var hun også med på lage Socialist League, forløperen til det seinere Labour. Rachel Holmes, som er historiker med Viktoriatida som spesialfelt, lar det skinne gjennom at Eleanor Marx var en aktivist og praktiker som førte farens ideer ut i livet, samtidig som hun videreutvikla dem i feministisk retning. Hennes personlige liv var langt fra lett, og mennene i hennes liv får et lite glamorøst ettermæle. Og hvilken betydning kunne ikke Eleanor Marx ha fått om hun ikke hadde tatt sitt eget liv, bare 42 år gammel.

Arundhati Roy:
Capitalism. A ghost story
London: Verso, 2014, 125 s.

For snart tjue år sida hadde den indiske forfatteren Arundhati Roy sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Guden for små ting, som også er en bestselger på norsk. Etter det har hun holdt seg til essaysjangeren, i tillegg til å være en politisk aktivist med stort nedslagsfelt både innenfor og utafor Indias grenser. Hennes artikler, taler og intervjuer har etter hvert blitt samla i tallrike bøker. Dessverre slutta hennes forlag, Pax forlag, tidlig med å gi ut norske oversettinger, men her i tidsskriftet har vi fått plass til flere tungtveiende bidrag (det siste i nr. 2/2014.) Hennes siste artikler er nå satt mellom to permer, og de er som alltid opplysende, inspirerende og fulle av kampvilje. Ved siden av Eduardo Galeano og Naomi Klein er det ingen som byr på noen tilsvarende lesefest. I Capitalism. A ghost history er det igjen hjemlandet som står i sentrum, og ingen leser sitter igjen med naive forestillinger om «verdens største demokrati», en anstendig middelklasse eller et samfunn der gandhistiske ideer fyller milliardærenes og den politiske klassens sjel. Vi blir også minnet om den dype Kashmirkonflikten, som i disse dager igjen bringer to atommakter i direkte konfrontasjon. For å få med Roys internasjonale betydning, avsluttes det hele med en tale til Occupy-bevegelsen i USA. De som er interessert i å lese mer av – og om – Arundhati Roy på norsk, kan for øvrig henvises til et eget Roy-nummer av tidsskriftet Agora (nr. 4/2012).

Larry Patriquin (red.):
The Ellen Meiksins Wood reader
Chicago: Haymarket Books, 2013, 333 s.

Blant vår tids marxistiske teoretikere er det få som har så stor betydning som Ellen Meiksins Wood, en ledende historiker og samfunnsviter som arbeider både i USA og Storbritannia. I tillegg til egne arbeider, har hun vært en viktig inspirator, bl.a som redaktør både i New Left Review (London) og Monthly Review (New York). Ettersom det ikke er så lett å vite hvor man skal starte i et rikholdig forfatterskap, som spenner over temaer fra antikkens Hellas til dagens imperialisme, har vi nå fått en førstehjelp gjennom boka The Ellen Meiksins reader. Redaktøren har gjort en kjempejobb ved å lage utdrag fra bøker og artikler, som ikke er presentert etter utgivelsesår, men etter åtte sentrale temaer. Det viser både bredde og fordypning. En av de røde trådene er historisk materialisme, der kapitalisme ikke blir studert gjennom økonomiske «lover», men plassert i en spesifikk historisk sammenheng der formene for klassekamp og maktutøvelse står sentralt. Ikke minst er forfatteren kjent for sin påvisning av at kapitalisme så visst ikke er en naturtilstand, men i sin britiske form opprinnelig sprang ut av klassekamp og eiendomsforhold på landsbygda, der det ikke er handel, men utbytting av menneskelig arbeidskraft i produksjonen, som er kjernen. Et annet hovedtema hos Wood er statens rolle i de ulike historiske epoker. Derfor plasserer hun også staten – særlig i dens militariserte form – som en bærebjelke i dagens imperialisme, der andre nøyer seg med å se på flernasjonale storselskaper og frittsvevende finanskapital. Selv om det tidvis er en tettpakket argumentasjon med høy detaljrikdom, er det langt mer kronglet fagsjargong enn hos mange fagsøstre og – brødre. I utvalget har nok redaktøren også bestrebet seg på å få med tekster som er lettest tilgjengelig.

Tore Linné Eriksen