Ulovlig hogst av skog i Tanzania og eksport til Kina
Av Eirik G. Jansen
De siste månedene har avisene i Tanzania hatt store oppslag om ulovlig hogst av skog i de sørlige deler av landet. Den uavhengige avisen <em>The Guardian</em> har alene hatt mer enn 20 store førstesideoppslag om denne saken.
Eirik G. Jansen er dr.philos i sosialantroplogi og ambassaderåd ved den norske ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania.
Artikkelen er tidligere publisert i Bistandsaktuelt nr 10, 2004
En viktig årsak til den ulovlige hogsten er en ny bro som ble åpnet i august 2003 over den store Rufiji-elven, Mkapa-broen, oppkalt etter Tanzanias nåværende president. Broen er den lengste i det østlige og sørlige Afrika og skulle bidra til å knytte de sørlige deler av Tanzania tettere sammen med resten av landet. Området sør for Rufiji-elven har vært meget isolert. Det har blant annet bidratt til at de siste store områder i landet med naturskog har fått ligge temmelig urørt.
Blant skogeksperter i Tanzania var det ikke uventet at denne skogen ville bli åpnet opp for hogst da skogsområdene nord for Rufiji-elven, forbundet med god vei til Dar es Salaam, allerede i mange år har vært utsatt for overbeskatning. Den internasjonale NGOen TRAFFIC (The Wildlife Trade Monitoring Network), knyttet til IUCN og WWF, advarte sterkt i en rapport i 2003 om at ulovlig hogst kunne bli resultatet hvis ikke bedre rutiner for overvåking og kontroll av hogsten ble bygget opp etter at broen ble åpnet.
De verste antakelsene synes å ha slått til. Bare noen måneder etter broen var åpnet, viste undersøkelser at hver natt krysset 40 store lastebiler med 25 tonn tømmer hver over broen. Det ble anslått at verdien til tømmeret var USD 450.000 per døgn. En internasjonal skogekspert i Tanzania har beregnet at etter at Mkapa-broen ble åpnet er det hogget ned skog til en verdi av ett par hundre millioner dollar. Naturskogen som det hogges i, er på over 20.000 km2 – nesten på størrelse med Oppland fylke. Det aller meste av tømmeret ble fraktet til havnen i Dar es Salaam hvorfra det senere ble eksportert i all hovedsak til Kina og andre land i Det fjerne østen. Verken hogst av skog eller eksport av tømmer er ulovlig. Det er omfanget av den ukontrollerte hogsten og eksporten som gjør den ulovlig. Hvis ikke hogsten av den verdifulle skogen blir underlagt bærekraftig forvaltning, er skogekspertene bekymret over hvor lenge det vil være skog igjen i dette området.
Hvem er aktørene?
Det er et stort antall aktører involvert i den ulovlige hogsten. Blant de sentrale aktører er forretningsfolk og oppkjøpere fra Kina. Dette henger sammen med at Kina selv har stoppet hogsten i egne naturskoger for å unngå ytterligere miljøødeleggelser. Import av trevirke til Kina har derfor økt voldsomt. I 1997 importerte Kina tømmer for USD 6 milliarder, mens tallet for 2003 er anslått til USD 13 milliarder. Mesteparten av importen kommer fra Russland, Canada og asiatiske land. I senere år har også afrikanske land eksportert tømmer til Kina, blant annet Gabon, Tanzania og Mosambik.
Flere kinesiske oppkjøpsfirma er representert i Tanzania. Firmaene opererer gjennom mellommenn, gjerne asiater bosatt i Tanzania. Disse igjen har ansatt afrikanere som samarbeider med lokalbefolkningen. Myndighetspersoner har også en sentral rolle i denne hogsten, da disse utsteder de nødvendig lisenser og tillatelser. Det er flere sjekkpunkter ved den nye Mkapa-broen og langs veien til Dar es Salaam, men det er kjent at de samme lisenser blir brukt flere ganger. Fordi lasten er så verdifull, blir mange penger liggende igjen ved sjekkpunktene langs veien og mye blir også betalt direkte til myndighetspersoner for å få lisenser. Også havnen i Dar es Salaam ble en 'god butikk' da eksporttillatelser var en forutsetning for å skipe tømmeret ut av landet. Avisen Guardian antyder at sentrale politikere og forretningsfolk i landet er involvert i den ulovlige hogsten.
Pressen oppdager saken
For alle som krysset den nye broen over Rufiji-elven, var det helt åpenbart hva som skjedde. Dusinvis av lastebiler med store tømmerstokker på veien nordover mot hovedstaden var lett synlige. Fra norsk side ble saken reist med Miljødepartementet på det årlige møtet i mars måned om det store norsk støttede programmet for forvaltning av naturressurser, inkludert skog. Forut for og i tilknytning til det årlige møtet hadde en norsk delegasjon besøkt Rufiji-området og med selvsyn sett ødeleggelsene og de mange lastebilene med digre tømmerstokker på vei mot Dar es Salaam. Myndighetene virket unnvikende da saken ble tatt opp på det årlige møtet.
Det var pressen som fikk saken på den offentlige dagsordenen. Gjennom undersøkende journalistikk og mange fotografier som ble presentert i avisene, ble myndighetene presset til å gjøre noe. Flere fremtredende embetsmenn i Skogdepartementet ble avsatt da det viste seg at de hadde utstedt ulovlige lisenser.
Uheldige konsekvenser
Den ulovlige hogsten har mange uheldig konsekvenser. Fra et miljømessig perspektiv er hogsten av skog verken bærekraftig eller tar hensyn til andre miljømessige forhold. Fordi så mye av hogsten og eksporten er ulovlig og uregistrert, går masse penger tapt i skatt og avgifter både for distriktsmyndighetene og sentralmyndighetene.
Den ulovlige hogsten har også en rekke meget uheldige og mer indirekte konsekvenser. Gjennom politikkutforming og utarbeidelse av retningslinjer og strategier for forvaltning av skogene, har myndighetene i Tanzania lagt vekt på bred folkelig deltakelse. Når folk på landsbygda oppdager at myndighetenes representanter ser gjennom fingrene på den ulovlige hogsten og til og med oppmuntrer til den, mister de respekten for myndighetene. Mange landsbyfolk blir selv involvert i den ulovlige hogsten. Dette undergraver arbeidet og motivasjonen til de som er opptatt av å fremme en bærekraftig forvaltning.
Det er ikke mangel på politikk og planer som er problemet
I 1998 ble en sektor policy for skog vedtatt. Sentralt i denne policy er hvorledes en skal fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene og involvere lokalbefolkningen i forvaltningen. Senere er det utarbeidet et omfattende program for gjennomføring av denne politikken (National Forest Programme in Tanzania 2001-2010). Verdensbanken og 5-6 bilaterale givere, inkludert Norge, skal gi betydelig støtte for å gjennomføre programmet. Meget av sentralmyndighetenes og givernes tid de siste årene har gått med til policyutvikling, utarbeidelse av planer og koordinering mellom giverne. Innsatsen i skogsektoren skal også settes i relasjon til de andre vedtatte utviklingsmålsettinger og program; Millenium Development Goals, oppfølging av Johannesburg-konferansen i 2002 og Tanzanias fattigdomsstrategi.
Midt i dette arbeidskrevende planleggings- og koordineringsarbeidet i Dar es Salaam, skjer altså den ulovlige hogsten i Rufiji-området. Den ulovlige hogsten undergraver alt av policy, planer og koordineringsarbeid og setter dette mangeårige arbeidet i et nesten tragikomisk perspektiv. Det får hele planleggingsarbeidet til å fortone seg som en skrivebordsøvelse som viser lite forståelse for de krefter som i praksis preger store deler av forvaltningen av skogressursene. For giverne må en lærdom av dette være at en ikke bare fokuserer på politikkutforming, planlegging og koordinering, men også ser på hvilke aktører som finnes i systemet og som har sterke økonomiske interesser i ulovlige aktiviteter som underminerer de flotte målsettingene som politikken fremmer. Det blir således viktig å inkludere et perspektiv som fokuserer på implementeringen av vedtatte politikk og planer og som viser en forståelse for den kontekst som planene skal virkeliggjøres i. Det er imidlertid en stor fare for at så ikke skjer. Karakteren i den nåværende form for utviklingssamarbeid er preget av distansert overordnet politikkutvikling, planlegging og giverkoordinering og hvor de involverte aktørene, både på myndighets- og giversiden, viser liten vilje og evne til å ta et oppgjør med de aktører som undergraver utviklingsmålsettingene.
Pressens rolle
Ulovlig forvaltning av naturressurser er en del av dagliglivet i Tanzania. Sporadisk rapporterer pressen om korrupsjon og ulovlig forvaltning når det gjelder fiskeriene, skogressursene, jord, gruvedrift og vann. I denne saken har pressen fungert på sitt beste. Myndighetene har beklaget seg offentlig og det har vært en meget pinlig affære for mange myndighetspersoner.
Den siste måneden nevner pressen at bare noen få lastebiler med tømmer krysset Mkapa-broen og reiser mot Dar es Salaam. Kan imidlertid den ulovlige hogsten ta seg opp igjen? Det er meget sannsynlig og rapporter har allerede kommet inn om at tømmeret fra den ulovlige hogsten har tatt veien sørover. En kinesisk 20.000 tonns båt har vært i havnen i Lindi, helt sør i Tanzania på grensen mot Mosambik og lastet ulovlig tømmer. Lastebiler med ulovlig tømmer krysser nå også over til Mosambik på vei til havner i dette landet.
Det er på tide at giverne og myndighetene nå må heve blikket utover sitt arbeid med fremtidig planlegging og koordinering og griper skikkelig fatt i denne saken.