De nye handelsavtalene
Av Rolv Rynning Hansen
Diskusjoner om handelsavtaler framstår som en rein bokstavsalat til tider. Men hva er det som driver fram avtalene?
På tjenester er det ikke toll. Derfor blir disse avtalene ikke til tradisjonelle handelsavtaler, men til avtaler som skal regulere landenes rett til å regulere.
Rolv Rynning Hansen jobber med TISA-avtalen, og er ansatt Fagforbundet. Han er en av initiativtakerne til Trondheimskonferansen, og er regnskapsfører i Forlaget Rødt!.
Etter krigen forsøkte regjeringene å beskytte sine egne og små industrier. Det ble i hoved-sak gjort via tollbarrierer. Men allerede like etter krigen startet arbeidet med å bygge ned disse barrierene. For Norges del sluttet vi oss til GATT (The General Agreement on Tariffs and Trade) allerede i 1947. Siden den gang har det vært konstante forhandlinger om frihandelsavtaler og internasjonale regler. GATT trådte i kraft den 1. januar 1948 og ble i 1995 avløst av WTO (World Trade Organisation). WTO-avtalen er en folkerettslig avtale og WTO er en mellom-statlig organisasjon. Avtalen er regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll. WTO har 160 medlemsland per juni 2014.
WTO er en organisasjon som har til for-mål å overvåke og liberalisere internasjonal handel. WTO omhandler regulering av handel mellom deltakerlandene gjennom et rammeverk for forhandlinger og formalisering av handelsavtaler, en konfliktløsningsprosess som skal tvinge landene til å respektere avtalene innen WTO-systemet. Avtalene blir forhandlet av regjeringene og ratifisert av landenes parlamenter.
For tida forsøker WTO å komme i mål med forhandlingene om Doha Develop-ment Round som ble startet i 2001. Men forhandlingene står i stampe, særlig fordi utviklingslandene motsetter seg en del av den rike verdens pålegg om liberalisering og åpning av sensitive områder. De rike landene har vært i stand til å opprettholde høy importtoll og kvoter på enkelte produkt som blokkerer importen fra utviklingsland, for eksempel gjelder det klær.
Særlig har i-landenes beskyttelse av eget jordbruk, samtidig som utviklingslandene tvinges til å åpne sine markeder, skapt motsetninger. Det er mange utviklingsland som ikke har kapasitet til å følge disse forhandlingene. Det skaper ytterligere problemer for WTO.
Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS). Denne avtalen beskytter copyright knyttet til kultur og massemedia, men også geografiske betegnelser (herunder opprinnelsesbetegnelser), industriell design, layout-design, patenter, nye plantesorter, varemerker, kjennetegn og undisclosed eller konfidensiell informasjon. TRIPS regulerer også håndhevingsprosedyrer og legale tiltak. TRIPS begrenser sterkt utviklingslandenes mulighet til å benytte internasjonal kjent teknologi i sin egen virksomhet for eksempel innen medisin og landbruk. Kjent er for eksempel problemet med aids-medisin som via denne patentbeskyttelsen var så dyr at den ble så godt som utilgjengelig i de fattigste landene, samtidig som det fantes billige alternativer som ikke kunne benyttes pga. patentrettig-hetene, de intellektuelle og immaterielle rettighetene.
WTO har også blitt tungt kritisert for å være udemokratisk. Rett nok kan medlemslandene stemme, men de «grønne rom»-diskusjonene er beryktet. Her har de sterkeste WTO-landene møtt svakere land i små grupper og presset dem til konsensusløsninger gjennom trusler og kjøp. Ofte har kjøp av stemmer gjort de virkelige avstemmingene i WTO til ren sandpåstrøing ved at flertall har blitt etablert før diskusjonene er ferdig.
Norske regjeringer har hatt og har WTO som sin viktigste handelspolitiske arena. Men la oss se på hva regjeringens formål er med handelsavtaler, og målene er ikke særlig forskjellig fra den rød-grønne regjeringen. Sitatene er fra regjeringen.no.
Regjeringens formål:
Frihandelsavtaler sikrer norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet.
Hva innebærer en handelsavtale?
Det har vært en stor utvikling i innholdet i EFTAs frihandelsavtaler. Fra primært å dekke handel med varer vil dagens frihandelsavtaler vanligvis også inneholde bestemmelser om handel med tjenester, investeringer, tvisteløsning, offentlige anskaffelser, immaterialrett, konkurranse samt handel og bærekraftig utvikling.
Investeringsavtaler
Det fremgår av Sundvolden-plattformen at regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler, såkalte BITs, der dette er hensiktsmessig.
Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i land der den politiske og økonomiske situasjonen er ustabil, og å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. Det er også et viktig hensyn at avtalene skal fremme investeringer i utviklingsland og bidra til økonomisk utvikling i disse landene.
EFTAs handelsavtaler og WTO
Verdens handelsorganisasjon (WTO) er Norges handelspolitiske hovedprioritet.
Norges arbeid gjennom EFTA for å forhandle frem handelsavtaler er et supplement til Norges arbeid i WTO. EFTA-avtalene står derfor ikke i motsetning til WTO, men utfyller norske WTO-forpliktelser.
Frihandelsavtalene bygger på det multilaterale WTO-regelverket og går lengre enn WTO-regelverket på enkelte områder.
Formålet er altså ikke å sikre goder for det norske folk eller billigere varer. Kun å sikre at eksportindustrien kan vinne markeds-andeler og å beskytte norske investeringer i utlandet.
Men i tillegg til WTO har Norge inngått handelsavtaler direkte med enkeltland, og er sterkt involvert i TISA-forhandlingene. Norge er også berørt av TTIP-avtalen (mellom EU og USA) hvor Norge ikke er en direkte part, men den truer norsk sysselsetting og kan få virkninger både gjennom implementering i EØS-avtalen og indirekte.
Aftenposten om TTIP
Må fjerne barrierer
– Tollsatsene mellom USA og EU er allerede lave, så den store gevinsten ligger i å fjerne andre typer handelsbarrierer. Det dreier seg blant annet om å lage felles produktstandarder og felles reguleringer slik at handelen flyter lettere og med mindre byråkrati, sier Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Mens land som omfattes av avtalen forventes å styrke sine økonomier, kan landene som står utenfor tape – som Norge, Sveits, Canada og mange u-land.
Dersom USA og EU blir enige om en dyptgripende liberalisering av handelen, kan Norge miste 11 500 arbeidsplasser, ifølge rapporten.
Den anslår også at arbeidsledigheten vil kunne øke med 0,44 prosentpoeng. I dag ligger ledigheten i Norge på 3,5 prosent.
(Aftenposten 27/6-2014)
Bilaterale og multilaterale
Bilaterale er avtaler inngått mellom Norge og andre enkeltland.
Multilaterale er avtaler inngått mellom flere parter (land). Et eksempel er Multilateral Agreement on Investment (MAI) som ble forhandlet mellom medlemmene i Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) I 1995–1998. Mye av elementene i denne avtalen kommer tilbake nå i TTIP og TISA.
WTO har en egen avtale om tjenester, General Agreement on Trade in Services (GATS), men her har utviklingen mer eller mindre stått på stedet hvil de siste årene. Dermed har amerikansk storindustri, med støtte fra europeisk storkapital, startet forhandlingene om både TTIP og TISA.
Samtidig har EU og Canada inngått en avtale (CETA) som bare trenger ratifisering for å tre i kraft. Denne avtalen inneholder en meget omstridt konfliktløsningsmekanisme kalt ISDS (investor state dispute settlement). ISDS gir storselskapene rett til å stevne stater som innfører tiltak som reduserer avkastningen av deres investeringer (eller planlagte investeringer). I WTO-systemet er det bare stater som kan saksøke stater for brudd på forpliktelser.
ISDS har blitt forsøkt innført i TTIP, men nå har de europeiske sosialdemokratene omsider satt foten ned for ISDS, og det ser da ut som om det ikke er flertall i EU-parlamentet for en TTIP-avtale med dette innholdet.
TISA er en avtale, som i motsetning til TTIP, bare omhandler tjenester. Håpet var også her å innføre ISDS, men det ser ut til at det pga motstanden i Europa ikke blir mulig å foreslå dette. Konfliktløsnings-mekanismen i TISA er viktig, det er den som skal beskytte selskapenes investeringer.Kanskje blir det en light-versjon av ISDS?
Både TTIP og TISA handler på hver sine områder om å beskytte utenlandsinvesteringene til storselskapene. Det er svært få tollbarrierer igjen, og på tjenester er det ikke toll. Derfor blir avtalene ikke til tradisjonelle handelsavtaler, men til avtaler som skal regulere landenes rett til å regulere. Man må bygge ned handelshindringer. Det kan være forbrukerrettigheter som merking av matvarer og farlige stoffer (for eksempel leker), det kan være vedtak i lokale folkevalgte organer om lokalisering og åpningstider, det kan være strenge regler om arbeidsmiljø. USA her ikke anerkjent ILOs konvensjoner, fra amerikansk side blir de da en handelshindring. I det hele tatt: alt som hindrer kapitalen i å fare fritt fram.
Framtida under TISA er en framtid uten offentlig leverte eller regulerte tjenester, og det frie markedets prinsipper kan styre investering i og levering av tjenester på en internasjonal arena.
Det er dette avtalene handler om. Ikke å nedbygge tollbarierer.