Arkiv for Nr 2a 2008
Ingen kategorier
1. Geopolitikk og nasjonalisme
Nr 2a 2008
Den jugoslaviske (eller «sør-slaviske») løysinga på det «nasjonale spørsmålet» i denne sørausteuropeiske regionen har alltid vore skjør. «Å feile … i å halde ved lag den (sameinte, føderale) staten … var alltid mauleg gjennom heile statens historie», skriv Lenard Cohen og Paul Warwick. Kroatia, Bosnia-Hercegovina, og Kosovo – dei tri blodigaste områda på 1990-tallet – […]
2. Rolla til serbarane, Milosevic, og «Stor-Serbia»
Nr 2a 2008
Eit nøkkelpunkt i mytane seier at Milosevic egga serbarane til vald ved å sleppe laus den serbiske nasjonalismeånden frå flaska den hadde vore stengt inne i under Tito. Under påtalemaktas opningserklæring ved rettssaka mot Milosevic, vart det vist ein video der han sa «ingen skal våge slå dykk» i Kulturhuset i Pristina i april 1987. […]
3. FN i NATOs teneste
Nr 2a 2008
Det er eit slåande trekk ved USA sin politikk etter at redsla for Sovjet kom bort, kor hyppig USA stoler på Tryggingsrådet og Sekretariatet som utøvarar – før handling når det er muleg (Irak 1990–91), men etter handling når det trengst (som etter krigen i Kosovo og etter invasjonen i Afghanistan og Irak). Til og […]
4. Forbrytardomstolen i NATOs teneste
Nr 2a 2008
Den Internasjonale Forbrytardomstolen for tidlegare Jugoslavia (DIFJ) vart oppretta av Tryggingsrådet i mai 1993. [52] Dette vart gjort på grunnlag av kravet om at det var nødvendig med ein slik institusjon under Kapitel VII for å hjelpe til med å gjenopprette «internasjonal fred og tryggleik», trass i fråver av ein einaste paragraf i FN-traktaten som […]
5. FN, DIFJ og massakren i Srebrenica
Nr 2a 2008
FN og DIFJ spela sentrale roller i institusjonaliseringa av massakren i Srebrenica som handlinga og beviset for serbisk kriminalitet og «folkemord» i Bosnia – eit «frykteleg brotsverk», som Kofi Annan sa, og «det verste på europeisk jord etter andre verdskrig.» [64] I midten av juli 1995 var det klart at fleire tusen av Srebrenica sine […]
6. Det bosniske«folkemordet» varer ved trass i smertefull revisjonisme frå det indre av det etablerte
Nr 2a 2008
Å skulde kritikarar for «å nekte for» avskyelege hendingar, det er ein populær avleiingsteknikk. Ein annan velprøvd mekanisme er å skulde dei for «revisjonisme». Kvar gong fastslåing av fakta leier nærmare til uønska sanningar, blir det moralske og kjenslebunde bona fides «Holocaust» løfta fram som eit skjold for å avleie. Når ein av dei tilstadeverande […]
7. Rettssaka mot Milosevic
Nr 2a 2008
Den fire år lange rettssaka mot Slobodan Milosevic var kulmineringa på DIFJ si teneste i NATO sitt Balkan-program. Ho var lagt opp for å vise verda gjennom ein detaljert prosedyre som førte fram mot dommen over den serbiske toppleiaren – den første statsleiaren i moderne tid var tiltalt, gripen og prøvd på denne måten – […]
8. Humanitær intervensjon, oppkomsten av al-Quaida og framveksten av islamsk fundamentalisme på Balkan
Nr 2a 2008
Ei anna følgje av dei humanitære krigane på Balkan var den stimulansen dei gav til islamsk fundamentalisme og til al-Quaida-nettverket. Slikt såg ein fullstendig bort frå før 11.9. Mellom Sovjet si tilbaketrekking frå Afghanistan tidleg i 1989 og USA-invasjonen i Irak i mars 2003 var det ingen annan konfliktarena som inspirerte større engasjement frå Mujahedin […]
9. Verknaden av den «humanitære» krigen
Nr 2a 2008
Mens dei sosiale kostnadane som dei såkalla «overgangslanda» i Europa måtte bere var store, vart resultatet av borgarkrigane og den «humanitære intervensjonen» i Jugoslavia eit totalt tilbakeslag for all menneskeleg utvikling. Jugoslavia gjekk frå å vere eit i overkant av middels inntektsland med 23,8 millionar innbyggarar, rangert som nummer 34 på den nyleg forma Indeksen […]
10. Media og de intellektuelles rolle i «Demonteringa»
Nr 2a 2008
Medias dekning av krigene i Jugoslavia hører med blant de klassiske tilfellene der en tidlig demonisering, i tillegg til en sterk underliggende politiskvilje førte til en rask avslutning av debatten. Så fikk vi en utvikling av en fortelling med gode og onde deltakere og et propaganda med stigende styrke som hele tiden forsterket perspektivet med […]
11. Sluttkommentar
Nr 2a 2008
Jugoslavias oppløsning skyldtes både interne og eksterne faktorer. De viktigste var de økonomiske ulikhetene som verken statlig planlegging og redistribusjon ville greidd å motvirke. Over fire tiår ble de rike regionene rikere, og de fattige fattigere. Disse ulikhetene tenderte til å følge både Jugoslavias republikanske inndeling og etniske inndeling. Depresjonen i 1980-årene og tapet av […]
Ordliste
Nr 2a 2008
Badinter-kommisjonen Oppnevnt av Europakommisjonen i september 1991 for å mekle i juridiske konflikter knytta til krisa i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia. Den hadde medlemmer fra Frankrike (Robert Badinter), Belgia, Tyskland, Italia og Spania. Resultatene fra kommisjonen var svært ensidige. De gav fremmede makters syn på hvordan Jugoslavia burde avvikles. De så heilt bort fra Forbundsrepublikkens […]
Kronologisk oversikt over hendelser i det tidligere Jugoslavia august 1945–1991
Nr 2a 2008
August 1945-91: Partisanregjeringa griper makta i Beograd, hovedstaden i mellomkrigstidas Kongedømmet Jugoslavia (desember 1918 – april 1941). Staten som etter hvert skal bli Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia, dannes. Mai 1980 Livstidspresident Josip Broz Tito (født 1892) dør. 1988–89 Den store omveltninga i økonomien, som tok til i 1979, øker på. Hyperinflasjonen er på over 1000 […]
Løgnernes historie (etterord)
Nr 2a 2008
I boka Jugoslavia – et forsøk på sosialisme (1985) advarte jeg mot det jeg opplevde som økende indre motsetninger i Jugoslavia. Men motsetninger var noe annet enn oppløsning av staten. Foran den siste partikongressen i 1990, som jeg dekket forKlassekampen ogAdresseavisen, svarte jeg på spørsmål om landet ville bli oppløst: «Nei, det vil ikke skje […]