Ikke bare penger!

Av Aurora Hagen

2006-01

Jeg drømmer om et samfunn der penger ikke er verdt noe, og ingen kan ta ut profitt. I mitt drømmesamfunn er en arbeidsdag på seks timer eller mindre. Hvis en vil, kan en jobbe mer, men en får ikke mer utbytte av den grunn, og det må være variasjon i jobbene.

Aurora Hagen er 18 år og kommer fra Tønsberg.  Hun går i tredje klasse på Greveskogen videregående skole. Hun er med i RV og AKP og sitter i landsstyret i Rød Ungdom.


Istedenfor penger kan det være en kvote som en kan bruke til hva en vil av varer som ikke er gratis (levningsmidler), for eksempel godteri. Hvis en slutter å bruke penger som verdi, trur jeg at andre ting vil bli viktigere. Etter de timene en har arbeidet, skal det være fritid. Å vaske er ikke fritid, derfor bør dette være i arbeidstiden. Denne jobben deler en med dem en bor hos eller hvis en vil kan en la en annen få denne jobben. Dette er da folk som er ansatt til dette, og samfunnet taper ikke på det ettersom du istedenfor bruker din tid til å jobbe på arbeidsstedet ditt. For de som ikke vil, eller kan jobbe bør det også finnes tilbud. Disse skal få hjelp og tilrettelegging av arbeid eller fritid, slik at de også kan få muligheten til å realisere seg selv gjennom å være til nytte for samfunnet.

Jeg trur at hvis samfunnet setter andre verdier høyest, istedenfor penger, vil det styrke forholdet mellom individ og kollektiv. Det vil nærmest bli umulig å tjene individet uten å tjene kollektivet og omvendt. Derfor vil det heller ikke finnes rike og fattige eller klasser, fordi det ikke er noen som vil tjene penger på deg ved å utbytte deg. Du er like tjent med å arbeide som samfunnet tjener på at du arbeider. Jeg mener da ikke å tjene som å tjene penger, men i andre verdier som selvfølelse, trygghetsfølelse og selvbekreftelse.

Selv om arbeidet du har kan være artig, mener jeg det er viktig å skille mellom arbeid og fritid, slik at du ikke kan ta med deg arbeidet i fritida og la være å slappe av. Dette har vi sett altfor mange eksempler på i det kapitalistiske samfunnet, at da blir folk bare sjuke og sliter seg sjøl ut.

Maten burde en kunne velge om en vil lage sjøl eller ikke. Hvis en liker å lage mat, burde en ha mulighet til å bruke fritida si på dette, men en skal allikevel ikke ha noe mer ansvar enn andre for å brødfø familien/kollektivet eller hvordan en nå lever. Derfor bør det også være matstasjoner slik at folk kan hente mat der og ta med hjem. Så neste dag kan de ta med den brukte kjelen/utstyret tilbake og få ny rasjon med middag. Brød og sånt må en ha ansvar for selv, men alt skal selvfølgelig være gratis, både i noe liknende butikker og på matstasjoner.

Hvis en vil ha kjæledyr må en få lov til det, og det bør være gratis.

Ansvaret for sjuke og gamle burde staten ha. Men disse bør få bo der de har det best, og dette er helt individuelt. Noen har det best hjemme, andre på institusjon, og de bør få pleie der de er. Da bør det være sykepleiere som kommer dit dem er, eventuelt kan familiemedlemmer få bruke sin jobbetid til dette, dersom de ønsker det, og vil da selvfølgelig få opplæring.

Ungane er felleseie, og det ødelegger ikke lenger livet ditt om du blir med barn. Ingen vil lenger tape på å ta seg av barn, og det skal være barnehager for de som trenger det. Og ellers er hjemmet en slags avlastningshjem, slik at voksne ikke har eiendomsretten til et barn, men at unger kan ha flere voksne rundt seg som er glade i en. Det må selvfølgelig være faste avtaler og ordninger, styrt av statlige institusjoner som har praksis med å ordne slike ting.

Søpla vil bli resirkulert så langt det går. Det må satses mer på forskning som finner fram til nye måter å lage ting på, slik at det blir mindre søppel. Den søpla som eventuelt blir, må vi ha egne søppelplasser til, og disse må sikres, slik at de ikke forurenser eller er til sjenanse.

Jeg trur det beste ville vært om det blei organisert i så små regioner som mulig når beslutninger skal tas. Ordstyrerjobber og andre jobber med makt bør gå på rundgang, og saker bli tatt opp i en komite spørsmål som ledes på rundgang. Fordi alle må være med og styre samfunnet for at det skal gå, er det viktig at alle blir lært opp i hvordan samfunnet fungerer, slik at de er klare når de får være med å bestemme selv. Dagen for dette bestemmer de helt selv, siden ingen tjener på at de er der, utenom at de skaper mangfold og får uttrykt seg selv.