Soria Moria, et vakkert bilde revet ned!

Av Ana Isabel López Taylor

Nr 4 2008

Soria Moria Slott er et vakkert bilde av Theodor Kittelsen. Det er en av våre viktigste nasjonalskatter.

Lenge representerte dette bilde for meg et symbol på rettigheter, mulighetene og håpet som Norge ga til mennesker i alle situasjoner i livet, spesielt de som trenger mest.

Vi kunne se sola over det norske fjellet, og gå mot den!

Ana Isabel López Taylor er nestleder i Rødt.

 


 

Også Soria Moria – plattformen for regjeringssamarbeidet – hadde en slik symbolverdi. Vi skulle gå mot lysere tider. Forventningene var store for mange. I 2005 skaptes det håp om en ny kurs i politikken, og alle ventet på at regjeringen ville føre «en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk », som det står skrevet i kapittel 17.

Noen positive tiltak kom, som for eksempel reinnføring av norskundervisning på asylmottak. Men vi sliter enda etter alle disse årene med en flertallsregjering som ikke oppfyller de gode ønskene. MUFere venter å bli kastet ut, kvinner som flyktet fra voldelige menn nektes opphold, afghanske sultestreikende asylsøkere ble sendt ut, ikke alle mindre åringer asylsøkere er under barnevernet. Den 3. september 2008 våknet vi til 13 punkter med innstramninger av asylpolitikk. De gode ønskene, bildene og symbolene ble revet ned.

Staten er en av premissleverandørene når det gjelder folk sine holdninger til asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Ordene «strøm», «bølge» og «tilstrømning» og «lykkejegere » skaper et feilaktig bilde av situasjonen. Husk at i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, og 15 613 i 2003. I 2004 tok minister «Jern» Erna Solberg (H) avgjørelse om å stenge mange asylmottak, og Bondevikregjeringen solgte budskapet at «nå kommer det ikke mer asylsøkere» eller «de som kommer er grunnløse». De baserte seg også på EUs umenneskelige stansing av folk i Sør- Europa. Tiden gikk, krigene sluttet ikke, tverr imot! Vårt «medmenneskelige» militære engasjement i Afghanistan fortsetter, selv om de rød-grønne trakk soldatene fra Irak. Stoltenberg & Halvorsen & Haga skrev under en vidunderlig regjeringserklæring i Soria Moria, helt eventyrlig. Men tiden går … politikken består! Vi bidrar fortsatt med å produsere flyktninger.

Det skjer lite i verden som tilsier at strømmen av flyktninger tar slutt. Makthaverne benytter den motstanden og volden som de selv har skapt mot innvandrere og flyktninger som begrunnelse for ytterligere innstramminger.

Vi har snakket mye om det grunnleggende trekket ved det kapitalistiske systemet som fremmedgjør mennesker. Det kapitalistiske systemet har flere «utstillingsvinduer» hvor det viser sine verste sider. Der lider fremmedgjorte mennesker pluss naturen. Vi ser krigene, klimaødeleggelsene, kvinneundertrykkinga, etc. Jeg vil plassere de 13 punkter om innstramminger i asylpolitikken i ett av disse utstillingsvinduene til kapitalismen. På det utstillingsvinduet finner vi også stykker av en revnet Soria Moria-erklæring. Logikken er: Er vi mer like høyresiden, vinner vi valget. I dette virvar sies mye om grunnlegende menneskesyn og holdninger ovenfor mennesker på flukt. Innstramminger forsterker skillene VI-DEM. «Lykkejegere», «de som uthuler asylinstituttet» blir til skikkelser som truer folk sin velferd. Asylsøkere brukes også til å forsvare taburettene for noen medlemmer av den rød-grønne regjeringen. (Vi merket oss av SV tok dissensen i denne saken.)

Det er ikke bare ressurser vi snakker om, når vi ønsker å ta imot folk på flukt på en verdig måte. Det er heller ikke mangel på plass som er problemet her i landet. Vi snakker om den politiske viljen. Vi må stå fram og klart fortelle om at vårt mål og vår visjon er et samfunn med åpne grenser og demokratiske rettigheter for alle.

Jeg har lyst til å gå og se på det vakre bildet av Theodor Kittelsen, Soria Moria Slott, sammen med dere som leser dette. Sammen med dere kan vi finne igjen symbolet for håp og muligheter, sammen gjenreise landets verdighet og kjempe for et åpnere Norge.