Arbeidsnever

Av Taran Anne Sæther

Bokomtaler Nr 2 2017

Jan Kristoffer Dale
Arbeidsnever
Kolon forlag, 2016, 96 s.

Arbeidsnever inneholder seks noveller. Alle foregår i samme område på Sørlandet, og noen av navnene og personene finnes i flere av novellene. Vi kan gå ut fra at personene med samme navn er samme person, men novellene forteller om forskjellige sammenhenger i livet til personene.

«Sør», den siste novella, er historia om Gunnvår som flytta sørover til kjærligheten og blei der. Om tapet av foreldra langt nordpå og mannen som dør fra henne. Men mest er det ei fortelling om kjærlighet i flere betydninger og dybder. Og om nødvendigheten og anstendigheten i å ta valg som betyr noe for det ene livet hun har.

Tittelnovella «Arbeidsnever» er om Trygve, som ikke fullførte noen skole, ikke tok lappen, traff ei jente, skal bli pappa og er vikar på bryggeriet. Svigerfar må hente, kjøre til jobben og sammen veien tilbake. Svigerfar som hoster stygt, ikke klarer å slutte. Og drittjobbene vikarene må gjøre, arbeidslederen som pisker dem fram med trusler om ikke å få ny kontrakt. Samarbeidet mellom ledelsen ved bryggeriet og han som hyrer dem inn. Utrygghet, usikkerhet, lite sjøltillit, dårlig økonomi og balansen mellom alle Trygve må ta hensyn til. Men den har også i seg øyeblikk av samhold, solidaritet mellom Trygve og svigerfaren og Trygves vilje til å komme seg videre. Ut av midlertidigheten.

Dale skriver om helt vanlige liv med helt vanlige problemer, og det gjør han med varme og dybde. I flere noveller er et av temaene skillet mellom gutta med og uten høyere utdanning. Hva det betyr å ha høy eller lav inntekt? Hva er det som er forskjellen i vaner, interesser, mat og andre kulturuttrykk? Hvilke konsekvenser kan det få for en vennegjeng når dette kommer tydelig fram på vei til en hyttetur som ender i grøfta? Bokstavelig talt.

I historien «Jon» får vi møte en ung gutt som så kameraten sin sjukne inn i en slags depresjon. Så blei han sendt vekk, men hovedpersonen har aldri glemt han. Når han sjøl får samme symptomer på depresjon og får alvorlige vrangforestillinger, «ser» han kameraten sin i andre. Utviklingen i denne novellen er dramatisk, men ikke på den måten den legger opp til, med vold eller sjølmord. Nerven er veldig godt tatt vare på gjennom hele historien. Den sitter og etterlater leseren (i hvert fall undertegnede) i djupe tanker og takknemlighet.

Novelleformen er ikke lenger så vanlig, i hvert fall ikke i bokform. Det er en fortellerteknikk som krever mye av forfatteren. I min leseverden er nok Kjell Askildsen eneren, og det er urettferdig mot alle å nevne hans knappe og mesterlige skrivekunst. Men Dale får meg til å tenke på Askildsen. Personene i Dales Arbeidsnever har likhetstrekk til personene i Askildsens novelleunivers. De lever litt i utkanten av de store og inkluderte fellesskapene.

Dales fortellerstemme er enkel. I betydningen at det ikke er et blomstrende språk fullt av metaforer, omveier og beskrivelser. Han mestrer å gi tekstene stor dybde ved å skrive enkelt. Jeg bruker et eksempel fra «Levende bevis»:

«Etter legebesøket kjørte han ned til Arendal og parkerte utenfor lagerbygninga. Han hadde lyst på en dusj, men det fikk vente. Om tolv timer skulle han stemple ut, kjøre til Froland og pakke ned resten av moras liv.»

I et par av tekstene tror jeg litt strammere inngang i historien ville gitt en enda bedre historie, men det er litt pirk.

Dale er født i 1984, har jobba på bryggeri og tatt skriveutdanning ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Det er bare å skaffe seg boka og ta deg god tid.

Taran Anne Sæther er pensjonert sydame, trikkefører og politisk aktivist.