WTO – KAMPEN OM DATA

Av Rolv Rynning Hanssen

2018-02A

Fokus i Verdens Handelsorganisasjon flyttes raskt, fra tradisjonell handel og nedbygging av tollbarrièrer, til å handle om data og hvem som skal ha kontroll over data og hvem som skal eie dem. Dette er en konsekvens av den fjerde industrielle revolusjon som vi er midt oppe i. Den nye råvaren data skaper en lukrativ, raskt voksende industri som forsøker å skaffe seg armrom i WTO.

Det handler om å vite hvem som trenger hva når.

Rolv Rynning Hanssen er styremedlem i Handelskampanjen og har jobbet med handelspolitikk i Public Services International. Jobber som rådgiver i Fagforbundet.
Foto: DARPA

Tilbud til nye abonnenter: ETT ÅRS ABONNEMENT TIL 100 KR! Send kodeord gnist + e-postadresse til 2090. Obs! Husk e-postadresse!

Dette hørte vi mange ganger under WTO sitt ministermøte i Argentina i desember i fjor. De som greier å samle inn og systematisere data på best måte, vil bli vinnere blant internasjonale kapitalister.

Det er den rivende utviklingen av Stordata – fra engelsk Big Data – som ligger bak en slik analyse. Evnen til å behandle, lagre og kommunisere raskere ligger bak framveksten av stordata. Disse dataene hentes nå enkelt fra nettet, her ligger det mye standardiserte offentlige data, nettbruk overvåkes og lagres, flere og flere ting kobles til internett og menneskene kommuniserer med smarttelefoner, klikker seg gjennom haugevis av internettsider osv.

DATA – DEN NYE OLJEN

Med enorm datakapasitet kan et firma bli den som vet hvor og hva som er etterspurt, til og med av hvem. Denne kunnskapen og evnen til å utnytte stordata, har gjort at f.eks. The Economist kaller data for den nye oljen. De sier (i min oversettelse):

En ny råvare skaper en lukrativ, raskt voksende industri, noe som gjør at antitrustregulatorer kan komme inn for å begrense de som styrer dataflyten. For et århundre siden var den aktuelle ressursen olje. Nå blir liknende bekymringer reist mot gigantene som håndterer data, den digitale tidsalderens olje. Disse kjempene: Alphabet (Googles morselskap), Amazon, Apple, Facebook og Microsoft, ser ut til å være ustoppelige. De er de fem mest verdifulle børsnoterte firmaene i verden. Deres fortjeneste stiger: De fikk over 25 milliarder USD i netto overskudd i første kvartal 2017. Amazon kaprer halvparten av all omsetning online i USA. Google og Facebook sto for nesten all omsetningsvekst i digital annonsering i USA i fjor.

En slik dominans har tidligere ført til at det som kalles tech giants skulle deles opp slik som da Standard Oil var dominerende tidlig i det 20. århundre.

En kan også føye det kinesiske AliBaba med sterk dominans i mange land til lista.

OFFENSIV FRA BIG TECH I WTO

Helt siden 1998 har WTO arbeidet med e-handel. Her var e-handel definert på denne måten: «The term ‘electronic commerce’ is understood to mean the production, distribution, marketing, sale or delivery of goods and services by electronic means.»

TISA, TTIP og TPP

Disse plurilaterale avtalene inneholdt konfliktstoff rundt data og datalagring. Det var et av de vanskeligste uløste temaene. Men med Trump som president i USA, forandret ting seg. Tilsynelatende ble disse avtalene kastet på skraphaugen, og USA ønsker i hovedsak bilaterale avtaler hvor USA ikke tar på seg forpliktelser overfor flere land. I tillegg har Trump sagt opp f.eks. Paris-avtalen om klima og atomavtalen med Iran med flere.

Kritikken og kampen mot disse megaavtalene har vært tøff. Et kort øyeblikk trodde vi kanskje kampen var vunnet, men nei. Forhandlingene om TISA-avtalen har stått stille siden november 2016. EU og USA er særlig uenig om regler for dataoverføringer, som blir fastsatt gjennom regler for såkalt «elektronisk handel». Verken EU eller USA har vært villig til å inngå kompromisser. USA ønsker en total deregulering av datatrafikk. EU har tidligere ikke ønsket å dempe personvernhensynet til fordel for fri flyt av data over landegrenser.

GDPR – PERSONVERN I EU

EU har vedtatt en ny lov som skal beskytte personvernet, General Data Protection Regulation (GDPR), som trer i kraft i disse dager. Den omfatter ikke bare EU-baserte organisasjoner, men alle som har kunder eller kontakter i EU. Alle virksomheter som samler inn eller bruker personopplysninger om EU/EØS-borgere må følge reglene. Brudd på reglene i GDPR kan bøtelegges med inntil fire prosent av foretakets årsomsetning, inntil 20 millioner euro. Denne loven gir faktisk forbrukere sterkere rettigheter og gjelder i Norge.

En av endringene med GDPR er at det skal opprettes et europeisk Personvernråd. Det vil få makt til å gjøre vedtak som er bindende for nasjonale tilsynsorganer. Slik forslaget til innlemmelse ser ut, vil Personvernrådet også få mulighet til å fatte beslutninger direkte mot Datatilsynet i Norge. Kampen om råderetten over data er altså sterkt knyttet til EØS-avtalen.

USAS MOTTREKK

Den 23. mars i år ble det vedtatt en ny lov i USA som heter «the U.S. CLOUD ACT (Clarifying Lawfull Overseas Use of Data Act)». Den innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i amerikansk-eide skytjenester også i Europa.

Loven har gått fullstendig under radaren i Norge, Norden og Europa og nøytraliserer EU`s datadirektiv GDPR som skulle sikre personvern mot nettopp myndigheter og kommersielle virksomheter.

CLOUD ACT gir muligheter til misbruk, ved at eksempelvis norsk og europeisk lov settes til side av den amerikanske loven.

CAMBRIDGE ANALYTICA – ET LÆRESTYKKE

Brukerinformasjonen til millioner av Facebook-brukere ble misbrukt av det britiske konsulentbyrået Cambridge Analytica under presidentvalgkampen i USA. Totalt har Facebook-informasjonen til 87 millioner mennesker, hovedsakelig i USA, blitt ureglementert delt med Cambridge Analytica sier Facebooks teknologidirektør Mike Schroepfer.

Informasjonen har blitt brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg under presidentvalget i USA. De brukte informasjonen fra Facebook for å skape en mer målrettet markedsføring mot amerikanske velgere med politiske annonser. Disse annonsene var tilpasset til deres psykologiske profil med utgangspunkt i dataene.

I 2018 viste TV-kanalen Channel 4 en film der administrerende direktør i Cambridge Analytica, Alexander Nix, forteller foran skjult kamera om hvordan de hadde vært engasjert ved valg i omkring 200 land, og hvordan de hadde lagt feller for politikere ved å lokke dem inn i kompromitterende situasjoner. Varsleren Wylie bekreftet at Cambridge Analytica hadde vært innblandet i valgprosessene i blant annet Mexico, Malaysia, Brasil, Kenya og India. I mars 2018 utredet Storbritannias datatilsyn ICO hvorvidt nei-siden (leave) før folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU hadde benyttet Cambridge Analytica.

Dette enkelttilfellet forteller noe om hvor viktig data og det å besitte data har blitt i det politiske livet. Folk kan manipuleres gjennom sosiale media og reklame. Det er derfor ikke rart at storselskapene slåss beinhardt for eiendomsretten til dataene.

TINGENES INTERNETT – PERSONDATA PÅ AVVEIER

Flere og flere ting kobles til internett. Forbrukerrådet har engasjert seg i tingenes internett, enten det nå er leker, kjøleskap, støvsugere eller kaffetraktere. De reagerer blant annet på at data innsamlet via disse tingene automatisk blir sendt til produsenten og der brukes blant annet for til markedsføring og etablering av kunstig intelligens.

Se på denne linken og se den korte videoen om #ToyFail. Den forteller på en god måte hvordan våre uskyldige omgivelser plutselig er blitt verdifulle for storselskap som vil vite hva vi ønsker oss når:

https://www.forbrukerradet.no/tingenes-internett/

DATAUTVINNING

Hovedsaken i diskusjonen om datautvinningen har vært personvern. Men personvern-vinkelen viser bare en liten del av bildet – vi trenger også en diskusjon om noen grunnleggende politiske holdninger til digitaløkonomien, teknologisk utvikling og stordata.

Dagen Cambridge-Analytica-skandalen brøt ut fikk vi første advarsel fra kulturminister Trine Skei Grande: «Sosiale medier kommer til å innse at personvern også er en vare som vi er villig til å betale for». Grande fronter et amerikansk syn på personvern, som er svært uvanlig i Europa. Personvern er heldigvis en rettighet, ikke noe et selskap kan velge å tilby til dem som vil betale for det.

Det problematiske er monopolstatusen til aktører som Facebook og Google. Disse selskapene ber om tillatelse til å bruke dataen, men hvilket alternativ har du? Jo, ikke å bruke f.eks. Google og Facebook.

Eierskap og forvaltning av stordata er mer et industripolitisk spørsmål enn et personvernspørsmål. Det samles inn data om våre preferanser, vaner og svakheter, men det samles også inn data fra oss som danner råmateriale i maskinlæringen av kunstig intelligens.

I stor grad mangler den viktigste diskusjonen: hvor skal dataene lagres? Hvor skal de sendes? Hvem skal eie dataene? Hvis kommunene vil ha kontroll på sine offentlige tjenester i framtida, kunne det vært en idé med kommunalt eierskap av data?

Ingen lobber mer enn IT-selskapene, og de ligger langt foran storsamfunnet i å sette premissene for debatten og lovfeste ideene sine. De politiske partiene er i svært stor grad ikke på banen, diskusjonen er overlatt til de som har økonomiske interesser av data, til teknologinerder og i et hjørne finner vi Forbrukerrådet som forsvarer forbrukernes interesser.

WTO

De siste to årene har et stort antall forslag blitt reist i WTO, hvor EU, Canada, Japan og USA er de mest aggressive. De viktigste forslagene er:

  • Fjerning av alle tariffer og krav om ikke-diskriminering: I utgangspunktet betyr disse to at landene ønsker å fullstendig liberalisere handelsruter for digitale varer og tjenester, og fjerne eventuelle nasjonale behandlingsklausuler (noe som betyr at de vil fjerne lands rett til å gi preferanser til egne selskaper, produkter og tjenester, eller begrense utenlandske).

  • Tillate uhindret grenseoverskridende datastrømmer. Dette ville forby ethvert land å kreve at deres data forblir innenfor sine grenser. Det vil bety at dataene styres av loven i det andre landet der de lagres, noe som ikke gir effektivt forbrukervern, personvern eller beskyttelse mot svindel. I og med at data er det nye gullet, er dette spesielt urovekkende da de fleste regjeringer ennå ikke har innsett verdien av deres data og avtaler seg (i WTO) bort fra retten til å utvikle mulighetene til å høste verdien av dataene i fremtiden.

  • Ingen lokaliseringsbarrierer: Krav til utenlandske tilbydere om å sette opp en fysisk tilstedeværelse i vertslandet vil bli fjernet. Dette reiser igjen mange lovgivningsmessige spørsmål. Hvis en utenlandsk leverandør ikke er fysisk tilstede, hvordan vil tjenesten bli regulert?

  • Ingen teknologioverføring: Mange utviklingsland har en handelsklausul rettet mot å bygge bro over den digitale kløfta ved å bestemme at utenlandske tilbydere må gjøre teknologien tilgjengelig for vertslandet. Dette har i sin tur en positiv flytvirkning, da lokale bedrifter og ansatte/arbeidstakere drar nytte av å bruke den nye teknologien og dermed skaffe seg nye ferdigheter. USA, EU og Japan ønsker å forby alle klausuler for teknologioverføring

  • Nettkonkurranse: Når det gjelder telekommunikasjonsnett, som er avgjørende for den teknologiske infrastrukturen, har mange utviklingsland en klausul som sier at utenlandske tilbydere kan sette opp nettverksdekning i de lønnsomme byområdene, forutsatt at de også investerer i landsdekkende nettverksdekning. Dette også vil bli blokkert om USA, EU, Canada og Japan får sin vilje.

Det er viktig at spørsmålet om data og stordata og gigantselskapene settes på dagsorden. I dag er det mye uvitenhet og forkludringer som preger den lille debatten som er.

FRI FLYT AV DATA OG INFORMASJON ER IKKE DET SAMME

Det er veldig viktig å være klar over at fri flyt av data ikke er den samme som den frie flyt av informasjon. Du vil høre en sammenblanding av de to begrepene som om de var de samme. Dette er hva forslagsstillerne til e-handelkapitlene i WTO vil at alle skal føle, men det er langt fra sannheten. Vanligvis ser vi internett som en informasjonssone, åpen for de fleste med internettforbindelse.

I tillegg betyr ikke fri dataflyt fri og lik tilgang til data. Selv om noe flyter «fritt», betyr det ikke at det er tilgjengelig for oss alle. Tvert imot, akkurat nå har Big Tech det store flertallet av verdens samlede data. Uansett hvilke data som vil flyte, vil hovedsakelig strømme rett inn i deres lomme. Ikke din. Ikke min. Ikke det lokale SMB – men deres. Det vil gi Big Tech enda mer kraft og innflytelse.

På tide å reise diskusjonen og å handle – Big Tech handler nå!