Tenkning og verdiskaping
Av Mathias Bismo
Jørgen Sandemose:
Historisk materialisme og økonomisk teori
Forlaget Rødt!, 2015
115 s.
Vinteren 2014/15 holdt Jørgen Sandemose en kursserie i marxistisk filosofi, historie og samfunnsøkonomi for EL & IT Forbundet Distrikt Oslo og Akershus. Innholdet i kursserien er nå samlet i en bok/pamflett på drøye 100 sider, utgitt av Forlaget Rødt!.
Boka er bygd opp rundt tre hovedtemaer. De første seks kapitlene tar for seg utviklingen av samfunnsformasjoner, klassekamp og kapitalistisk utbytting. Disse kapitlene er bygd opp først og fremst for å forklare disse og tilstøtende begreper slik de ble forstått av Marx og hvorfor de er relevante i dag. Deretter følger et lenger kapittel, bokas lengste, om den pågående økonomiske krisa og hvorfor dette ikke er en finanskrise, men snarere en krise som henger sammen med de innebygde motsetningene i kapitalismen. Til sist er det tre kapitler der den marxistiske virkelighetsoppfatningen, ofte kalt historisk materialisme, utdypes i en idéhistorisk sammenheng.
At Sandemose kan sin Marx, er det ingen tvil om. Det har også enkelte ganger bidratt til å gjøre det han skriver relativt vanskelig tilgjengelig. Det er imidlertid ikke tilfellet her. Betydningen av produksjon og eiendom, fremveksten av den kapitalistiske samfunnsformasjonen og prinsippene bak den kapitalistiske utbyttingen er forklart på en enkel og forståelig måte her, og han evner også å gjøre det relevant. Særlig åpner diskusjonen rundt prissystem og verdikomponenter opp for flere momenter som kan bidra til en forståelse av dagens økonomiske situasjon og borgerskapets press på arbeidernes lønns- og arbeidsvilkår, og han etterlater ingen illusjoner om at dette er motsetninger som kan løses innenfor rammen av et kapitalistisk system.
I motsetning til en del mer eller mindre populære radikale tenkere i dag, er Sandemose krystallklar på at det er arbeiderklassen som må utgjøre grunnlaget for en samfunns-endring. Dessverre er dette noe han ikke vier så veldig mye plass. For eksempel skriver han:
Det aller meste av arbeidet i transportsektoren, såfremt det er tale om kapitalistiske firmaer, utføres derfor av medlemmer av arbeiderklassen, mens persontrafikk i utgangspunktet kommer i en annen kategori.
Dette vil nok for mange være et kontroversielt utsagn, ikke minst i en tid der persontrafikken privatiseres og dermed innordnes under den kapitalistiske produksjonens logikk. Problemet er, i dette tilfellet, at han ikke sier noe om hva denne andre kategorien er, eller hvilken klasse bussjåfører og lokførere for persontog tilhører. Dermed blir det vanskelig også å gripe fatt i en ellers interessant og ikke minst nyttig diskusjon. For hvis det nå er som han sier, at arbeiderklassen minker i Vesten, hva vil dette ha å si for klassekampen?
Kapittelet om den økonomiske krisa er i stor grad identisk med en artikkel Sandemose hadde på trykk i tidsskriftet Rødt! Nr. 4/2013. Allerede i forfatterpresentasjonen, får leseren vite at «han mener kapitalismens krise ikke er en finanskrise, men en produksjonskrise i kjernen av systemet.» Han advarer sterkt mot å tillegge finanskapitalen særlige egenskaper, for, som han skriver, finanskapitalen er «de pengemengdene som den produktive kapitalen deponerer mens den venter på å kunne anvende dem til produktive formål.» Krisa handler ikke først og fremst om uansvarlige banker, men snarere at det blir stadig lenger mellom disse produktive formålene.
Samtidig har krisa blitt et redskap for borgerskapet i klassekampen. Jo mindre marginene blir, jo enklere løsninger vil kapitaleierne og deres sammenslutninger benytte seg av. Norge er i mindre grad enn de fleste andre land rammet av dette, men etter hvert som en omstilling fra oljeøkonomien tvinger seg frem, vil vi se mer av dette også her. Da er det viktig, allerede nå, mener han, at arbeiderklassen utvikler selvstendige organer for politisk opposisjon.
Den siste delen av boka tar utgangspunkt i Marx’ berømte tese om at det ikke er menneskenes bevissthet som skaper deres væren, men deres samfunnsmessige væren som skaper deres bevissthet. Dette er først og fremst en advarsel mot historisk determinisme, ideen om at alt er forutbestemt. Selv om Marx var en viktig filosof, advarer Sandemose mot forsøk på å rekonstruere en marxistisk filosofi som et sluttet tankesett. Tvert imot, det er nettopp i utvekslingen mellom mennesket som en del av naturen og den ytre naturen utenfor mennesket, menneskelig erkjennelse finner sted. For å illustrere essensen i dette og samtidig tilbakevise påstander om at dette innebærer en historisk determinisme, tar Sandemose oss med på en idéhistorisk reise som starter med Thales og Anaximander for om lag 2 600 år siden, og som ender med Marx. Sentralt i denne reisen står filosofiens løsrivelse fra religionen og ikke minst fremveksten av den protestantiske kristendommen, som Sandemose mener var en ideologisk nødvendighet for at kapitalismen skulle kunne materialisere seg. Som en følge av dette, er også Sandemose sterkt kritisk til påvirkningskraften fra andre religioner. Dette er ting han utdyper andre steder, og det er for så vidt ikke det viktigste her, men når han først nevner det, kunne det vært på sin plass med en liten utdyping, eller i det minste en henvisning.
Dette illustrerer da også den største svakheten ved boka. Litt for mange steder kommer han med påstander uten egentlig å underbygge dem. Nå skal man selvsagt ikke forvente alt av en bok på drøye 100 sider, men noen steder blir det hengende litt i løse lufta. Kritikken av de østlige religionene er ett eksempel på dette, det tidligere nevnte eksemplet med persontransport er et annet, et tredje er påstanden om at den nederlandske omveltningen i årene 1566–1609 illustrerer alltid må gå hånd i hånd med pulveriseringen av ett maktapparat og opprettelsen av et nytt. Det kan godt være at han har rett, men han gjør egentlig ikke noe for å underbygge det. Som en Marx-kjenner, er det heller ikke overraskende at han mange steder viser til det Marx skrev. Og heller ikke her bør man vente alt fra en bok av denne typen, men enkelte steder kunne det kanskje vært på sin plass med henvisninger, slik at man fikk den større sammenhengen.
Til tross for slike innvendinger, Sandemose har skrevet en bok som både er tilgjengelig og lesverdig, enten man er godt bevandret i marxistisk teori eller bare er litt nysgjerrig. Det er mange sporer til viktige debatter for venstresida, både i snever og i bred forstand. Det er bare å håpe at noen tar opp hansken.