Ukategorisert
av Peter M Johansen
Det var David mot Goliat. Hindustan Coca-Cola tappet 600.000 liter vann om dagen fra urbefolkningen i Plachimada i delstaten Kerala. Nå er bedriften stengt og flyttet, og landsbyen har blitt symbol i kampen mot «de multinasjonale».
Urbefolkningen i Plachimada og andre landsbyer i Palakkad-distriktet i den sørvestlige delstaten Kerala kalte Coca-Cola ennå for «den bitre drikken». Coke var ikke noe man bevilget seg ofte heller; den var som Pepsi alltid dyrere enn den indiske varianten, Thumbs Up. Kerala er kokosnøtter, næringsrikt og så reint at det kan brukes intravenøst ved nødtilfeller.
«Ingen fortalte oss om konsekvensene,» sier en av kvinneaktivistene bak aksjonene som satte en stopper for Hindustan Coca-Cola i en video om konflikten som blir spredt mellom de antiimperialistiske masseorganisasjonene over hele India i opptakten til Mumbai Resistance 2004, en parallellkonferanse til World Social Forum i Mumbai i midten av januar.
18. juli bestemte det lokale selvstyredepartementet i Keralas hovedstad, Tiruvananthapuram eller Trivandrum i kortversjonen, seg for å opprettholde beslutningen til de lokale myndighetene om ikke å fornye lisensen for Cola-anlegget. Da hadde pumpene gått tørre i Plachimada og landsbyene rundt.
De ble lovet jobber da representantene for Hindustan Coca-Cola og myndighetene kom på befaring til Palakkad-distriktet, ikke langt fra grensa til delstaten Tamil Nadu. Myndighetene brøt landloven fra 1967 og innvilget byggestart i 1999. Året etter sto fabrikken ferdig.
Fabrikken hentet inn arbeidskraft fra andre steder, fra byene Cheruthuruty, Shoram og Malappuram i nærheten og fra Coimbatore rett over på den andre siden av grensa til Tamil Nadu. Fabrikken stakk sugerørene sine dypt ned i grunnvannet og sugde til seg. 600.000 liter om dagen forsvant, og Coca-Cola begynte snart å ta vann fra andre steder. Når de kokte ris, ble den akkurat som kumøkk og luktet deretter, forteller kvinnene fra Plachimada. Vannet ble udrikkelig. Saltgehalten steg, og folk ble syke. De fikk blodforstyrrelser. Det verket i bein og øyne når det kom i berøring med vannet.
De tre innhøstningene om året som de til da hadde hatt, tørket inn. Da brønnen i Vijayanagaram tørket inn, måtte kvinnene gå fem kilometer fram og tilbake hver morgen får å hente vann. Det statlige grunnvannsdepartementet i Kerala hevdet at den synkende vannstanden i brønnene fall ikke skyldes Coca-Cola, men nedbørsmengdensom sank fra 2.137 mm i 2000, til 1.147 mm i 2001 og bare var 670 mm i 2002. Desto større grunn for selskapet til ikke å tappe vann, mente Plachimdas panchayat, landsbyrådet.
Plachimada gikk til streik. De er adivasi, stammefolk, og det tok hele 52 dager før de fikk støtte fra andre. Da hadde Indian National Trades Union Congress (INTUC), landsorganisasjonen som er tilknyttet Kongresspartiet, vendt dem ryggen. Congress sitter med regjeringen i delstaten som lenge ble styrt av det tidligere Moskva-orienterte Communist Party of India (Marxist) som også har hatt makten i West Bengal, delstaten med byen Kolkata (Calcutta). Begge partiene gikk inn for å gi Hindustan Coca-Cola kontrakten. Det rullet ut 16.000 kasser med Cola og Kinley-vann om dagen. Coca-Cola pøste ut millioner i reklame, og media overså fullstendig kampen. Fjernsynskanalene og avisene er så avhengige av reklamen til Coca-Cola og andre multinasjonale selskap at de ikke har råd til å være foruten, mener aktivistorganisasjonen Coca-Cola Virudha Samara Samithi (Anti-Coca-Cola agitasjonsråd).
Dermed hadde de heller ikke råd til å støtte kampen i Plachimada, mener representantene fra aksjonskomiteen i landsbyen. «Etter at Coca-Cola kom til Plachimada ble det verre enn under britene,» hevder en gammel mann på videoen. Colaen er søt; vannet i Plachimada er skjærende bittert.
Aktivistene stilte Hindustan Coca-Cola overfor alternativet på et språk de ikke kunne misforstå: «Close down or break down.» Det var virkelig David mot Goliat. Første samuelsbok 17:41: «Imens kom filisteren stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.» Selskapet hadde mange skjoldbærere. Politiet sto på Coca-Colas lønningsliste, hevdet aksjonistene. 17:43: «»Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» ropte filisteren til David.» Kampanjen til Malasar-folket fikk solidarisk støtte fra en skog av masseorganisasjoner i Kerala, fra nabodelstatene Karnataka og Tamil Nadu, fra treklemmere og dammotstandere over hele India, fra adivasi-organisasjoner og revolusjonære grupper av ulik art i villniset av forkortelser.
Medha Patkar som står sentralt i kampen mot Narmada-dammen kom til Plachimada for å reise de samme spørsmålene som i den lokale kampen: «Hvem eier vårt land, vår luft og vårt vann? Hvem bestemmer hvilke bedrifter og hvor?» Ikke de marginaliserte: adivasis, fiskerne, kvinner, fattige i byene.
Den politiske temperaturen i Kerala steg med kraften i protestene. CPM-omlandet var ille berørt. Slagordene spisset seg, på engelsk, på lokalspråket i Kerala, malayalam, og på de lokale variantene:
- Mot den amerikanske gribben: Destroy US Vulture Coca-Cola!
- Mot «de multinasjonale»: Down with MNCs!
- Mot imperialismen: Down with imperialism!
I fjor måtte plutselig Coca-Cola stenge, angivelig på grunn av tekniske problemer. Selskapet hadde allerede da planer om å flytte over grensa til Tamil Nadu. Mulighetene er store for at Coca-Cola selv hadde fått problemer med vanninntaket og ville komme seg ut for ikke å bli stilt til ansvar for miljøødeleggelsene som likevel er synlige i de berørte områdene i Palakka-distriktet.
I det lokale vedtaket om å stenge kranene heter det at lisensen ikke blir fornyet for å «beskytte offentlige interesser» fordi Hindustan Coca-Cola «skapte mangel på drikkevann i områder ved å overutnytte grunnvannsressursene». Helsedepartementet i Kerala kunne samtidig legge fram bekreftende opplysninger om utørkingen og forurensingen av brønner. Kampen mot Coca-Cola flyter videre, til det hellige Varanasi (tidligere Benars) i Uttar Pradesh, til Thrane, nord for Mumbai i Maharashtra og til Sivganga i Tamil Nadu.