av Erik Ness
I det siste har det virket som om Røde Fane stadig vekk utgir mer enn selve tidsskriftet Røde Fane, som om vi gir ut tidsskriftet nærmest innimellom bøker og ekstranummer.
Høydepunktet så langt var vel da vi utga Det kommunistiske manifest i fjor til 150-årsjubileet. For noen var kanskje ekstranummeret med artikkelen til Søren Beicker Sørensen og Aleksander Micic, Stormaktsinteresser på Balkan, midt under USAs bombing av Jugoslavia en øyeåpner.
Den siste måneden har Røde Fane gitt ut to bøker:
- AKPs nye studiesirkel
- Kjersti Ericssons bok fra 1987, Søstre, kamerater!, i nyutgivelse.
Det er gitt ut flere betydningsfulle, politiske bøker i Norge i dette århundret. Erling Falck oversatte Kapitalen av Marx på begynnelsen av 30-tallet. Så kom Arbeidernes leksikon utgitt av Arbeidermagasinet Forlag med Jakob Friis og Trond Hegna som redaktører i 1936. Et skikkelig praktverk i seks, fyldige bind.
Kjersti Ericsson utga Søstre, kamerater! på Oktober Forlag i 1987. Kanskje er dette den viktigste politiske boka utgitt etter krigen? Det er i hvertfall ikke lett å komme på noen konkurrenter.
Boka dreier seg om kvinnekamp og kvinnefrigjøring, sosialisme og kommunisme. Den er en kritisk videreutvikler av Marx’ verditeori fordi den inkluderer hjemmearbeidet. Ikke rart boka til Kjersti Ericsson ble raskt utsolgt! Den har ikke vært å få tak i på flere år utenom på antikvariater – sammen med Arbeidernes leksikon. Men på engelsk er den fortsatt å få tak i! Derfor er det sånn at blant radikale – kvinner og menn – i India, Peru, Belgia og USA … vil du kunne finne boka Sisters, Comrades! written by Kjersti Ericsson, leader of AKP(m-l) .
Det har lenge vært viktig for Røde Fane å gjøre Kjersti Ericssons synspunkter kjent. Derfor laget vi et ekstranummer av Røde Fane av innledninga hun holdt på RVs konferanse i fjor som hun kalte Feministisk sosialisme?. På Røde Fanes hjemmeside vil du finne at artikkelen er oversatt til spansk og tysk. Det har vært ille å ikke ha Søstre, kamerater! tilgjengelig og på lager. Rett og slett ille! Men: Når du leser dette, er problemet løst.
På baksida av Søstre, kamerater! skriver Ericsson: «Kvinner trenger et målbevisst raseri. Og jorda trenger kvinnenes målbevisste raseri. Jeg håper denne boka kan bidra til å skape både litt mer raseri og litt mer målbevissthet.» Det var nettopp dette «målbevisste raseriet» boka i 1987 var med på å utløse. Og fordi Søstre, kamerater! ikke er analyse bundet veldig til tid, vil den aldri bli en døgnflue, men folk vil gå på antikvariatene og lete etter den når den ellers er utsolgt.
Å utgi bøker koster penger, alt for mye penger – omtrent så mye som det koster å lage to numre av Røde Fane. I dette tilfellet har vi tenkt at vi skal trykke opp så mange at vi har en stund. Store opplag på lager er dyrt. Å utgi Kjersti Ericssons bok på nytt er vår julegave til den norske venstresida – og Røde Fane-leserne spesielt. Vi håper mange finner Søstre, kamerater! under juletreet i år, og at mange benytter seg av giroen som følger med dette bladet, Røde Fanes juleinnsamling 1999.