Ukategorisert
av Peter M Johansen
Dersom en leter etter skjeia for å spise sopa paraguaya, leter en i unøde. For denne nasjonalretten har slett intet med suppe å gjøre, selv om navnet skulle tilsi det. Skjønt i utgangspunktet var det meninga å lage en suppe av det. Men Paraguays historie ville det annerledes.
I 1842, etter at frigjøringshelten Francia var død, valgte Brasil å anerkjenne Paraguay. Brasil hadde kronet sin nye keiser, Dom Pedro 2, i 1841. Landets nye utsending ble tatt imot av Paraguays president Carlos Antonio López. Men under banketten gikk det skeis for kokken som fikk beskjed av presidenten om å røre sammen det han hadde og la det stå til en suppe. Det sto mye prestisje på spill overfor den mektige naboen i øst som mest av alt hadde lyst til å sluke Paraguay, og for Paraguay gjaldt det å vise sin egenart og sine framganger fra det isolerte perioden under Francia.
Kokken tok moset mais, ost, melk og egg og rørte rundt til alt var stivt som en kake. Det er vanskelig å finne en sammenlikning til dette skaperverket, men det har konsistens av en fuktig og tung kake som smaker som en ostesufflé og blir enten blir servert varm eller kald som en forrett.
Men presidenten hadde satt opp suppe på menyen for sin gjest, den brasilianske utsendingen. Dermed ble det sopa paraguaya, den nye stolte nasjonalretten som er tjukk på historie fra den vanskelig tida i forhodet til Brasil og Argentina.