Profitt på flukt
Av Anja Ariel Tørnes Brekke
I 2015 var det totalt 65,3 millioner mennesker på flukt både i og utenfor hjemlandet sitt. Det er hele Norges befolkning ganger tretten.
Noen ser mennesker i nød, mennesker som trenger hjelp og støtte.
Ikke rent få ser muligheten til å tjene penger. Mye penger.
Anja Ariel Tørnes Brekke er generalsekretær i Rød Ungdom.
I forhold til krig er ikke et uvasket hus med skittent gulv noe farlig. Det er ikke søppel, ødelagte møbler eller inntørka frosker heller. Hvis alternativet ditt er å befinne deg i krig blant splinter, granater og en konstant frykt for ditt eget liv, så er ikke Hvalsmoen transittmottak noe farlig. Men det er ikke noe alternativ å bli i krig, spesielt ikke en krig så brutal som krigen i Syria. Da må du flykte. Helst til et sted som dekker behovene som ikke ble dekt på grunn av krig. Behovet for mat, drikke, stabilitet, trygghet og ikke minst behovet for fremtidshåp.
I 2015 var det totalt 65,3 millioner mennesker på flukt både i og utenfor hjemlandet sitt. Det er hele Norges befolkning ganger tretten. Flyktninghjelpen sier det er det høyest registrerte antallet så lenge det har eksistert pålitelig statistikk. Det er nesten en dobling av antall mennesker på flukt siden 2006. Noen ser mennesker i nød, mennesker som trenger hjelp og støtte. Desperate mennesker som forlater landet sitt med vissheten om at de kanskje aldri kommer tilbake igjen. Ikke rent få ser muligheten til å tjene penger. Mye penger. I Izmir selges det falske redningsvester til flyktninger som skal krysse Middelhavet. I Hellas selges det bussturer for flyktninger som vil videre innover i Europa. I Istanbul selges det falske pass som kan gi flyktninger mulighet til å krysse landegrenser. I hele verden ser vi hvordan flyktningers desperasjon blir utnytta av en så kynisk industri at den koster mennesker livet.
I Norge tjener asylbaroner mange millioner kroner på innkvartering av flyktinger. To av disse er Roger og Kristian Adolfsen som er eiere av landets største asylselskap, Hero Norge. De tjente 850 millioner kroner ved utgangen av 2015 og satt igjen med 44 millioner kroner i profitt etter skatt. Mesteparten av disse pengene kommer fra det offentlige.
Til sammen fikk Norges største private asylselskap utbetalt 2,5 milliarder kroner mellom 1. januar 2015 til mai 2016. UDI har utbetalt 1,46 milliarder kroner til Hero Group fra 2015 til mars 2016. Resten av pengene har blitt utbetalt til Link-gruppen (349 millioner), Norsk Folkehjelp (330 millioner), Norsk mottaksdrift (178 millioner), Nord-Norsk Mottakssenter (109 millioner) og Fossnes (96 millioner).
I 2015 kom det så mange flere asyl-søkere enn man hadde beregna, at UDI var nødt til å sette opp flere akuttmottak enn de noensinne har gjort før. Det betyr flere anbudsrunder å vinne for asylselskapene som igjen betyr mer penger i kassen og flere ansettelser. Situasjonen byr ikke bare på muligheter for Hero, Link eller noen av de andre asylselskapene. Dette byr også på muligheter for dem som eier lokaler som kan leies ut. De pengene UDI har brukt på leie av lokaler inngår ikke i de 1,46 milliardene som har gått til asylselskapene. Den kostnaden kommer i tillegg.
Et av disse lokalene er på Forus i Stavanger og eies av Alfred Ydstebø. Han har en kontrakt med UDI fra 18. november 2016 til 18. november i år. Den kontrakten går ut på at hans lokaler kan romme 1000 flyktninger i det året kontrakten gjelder. Ydstebø får 625 000 kroner hver dag av UDI i leie. Ettersom det nå er færre på akuttmottaka rundt omkring i landet enn det var i 2015, bor det nå 150 personer i lokalet på Forus. Det betyr også at Ydstebø kan nedbemanne og sitte igjen med enda mer av gevinsten. Bare fra 1. august til 18. november kommer han til å få 68 millioner kroner utbetalt av UDI. På ett år har Ydstebø fått utbetalt 228 millioner kroner. Det er 443 kroner i minuttet i ett år. I Ydstebø sitt tilfelle har ikke UDI noen reforhandlingsrett i kontrakten, og når ikke Ydstebø vil samarbeide med dem, kan ikke UDI gjøre noe annet enn å betale det de skal og vente til kontrakten går ut. Hvis det er noen som har skutt gullfuglen i løpet av UDIs panikkhøst, så er det Ydstebø.
Problemet med kommersielle asylselskaper er at tjenesten de tilbyr er en velferdstjeneste. For å vinne anbudsrunder for et mottak må de være billige, og hvis de skal være det, må de kutte. Jeg skal love dere at kuttene ikke skjer i lederlønninger eller hvor mye utbytte selskapet skal ta ut. Kutta gjøres i standard og bemanning på mottak. Det kuttes i velferd.
I en SINTEF-rapport om «Bokvalitet på norske asylmottak» vises det til at boforholdene for de fleste asylsøkere er både helseskadelige og hemmer integrering. De finner flere eksempler på nøktern kvalitet, men også på bygninger som trenger omfattende oppgradering, og bygninger som ikke skulle vært brukt til å bo i. Fukt i bygninger settes i sammenheng med astma, allergier, hodepine og unormal trøtthet. Barn er spesielt utsatt. Studiene viser også eksempler på at UDIs tilsyn av egne mottak kan være mangelfulle. Økonomisk press og presserende behov for flere mottaksplasser, kan føre til at problemene ikke avdekkes tidsnok.
Det virker nesten som problemet med asylmottaka i dag er at de ikke får nok penger, men problemet med privatiserte asylmottak er at man ikke har noen garanti for at pengene til mottak faktisk går til asylsøkernes beste. Der de kommunale og ideelle asylaktører har høyest bemanning, og bruker mest av pengene til formålet, bruker de kommersielle minst.
Det norske asylmarkedet har vært anbudsutsatt siden 90-tallet og er en konse-kvens av presset for kommersialisering innen hele den offentlige sektoren. I Sintef-rapporten, «Bokvalitet i norske mottak», skriver de:
Det er helt uvanlig å la kommersielle drifte asylmottak, i land det er naturlig å sammenligne seg med». Fra 1990 til i dag har de kommersielle aktørenes prosentandel av asylmarkedet kun økt.
I Friskoleloven står det i § 6-3:
Alle offentlege tilskudd og skolepenger skal kome elevene til gode. Dette innebærer blandt annet at skolen ikke kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskudd til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagt. […]
Selv om private asylaktører har mottatt 2,5 milliarder kroner siden 2015 til mai i år, finnes det ikke noe regelverk verken i det norske lovdata eller i UDI regelverket som sier noe om at de offentlige tilskuddene skal gå til asylsøkernes gode og at det ikke er lov å ta ut overskudd til eiere eller deres nærstående. Når det er så vanskelig å stoppe eiere av privatskoler å ta ut profitt selv om det er ulovlig, er det ikke overraskende at opportunister har sett muligheten til å tjene seg rike på asyl. Det finnes ikke noe vern i loven for at det ikke skal skje.
Moralsk forkastelig vil noen kalle det. Andre, i finansverden, har skrevet flere sider om hvor dyktige og geniale disse business-menneskene er. Når jeg har spurt Tor Brekke hva han selv tenker om å tjene penger på flyktninger, har han svart: «Vi tilbyr staten en tjeneste. En tjeneste som vi gjør bedre enn staten kunne gjort selv og til en billigere penge.» «De demoniserer oss Anja.» Toget for medlidenhet med asylbaronene gikk når Adolfsen-brødrene frivillig stilte opp på forsida til Bloomberg Bussinesweek under tittelen «The Refugee Gold Rush – the more migrants, the more profits for Norway’s Adolfsen brothers».
Jeg tror ikke ett sekund på at Adolfsen brødrene eller Alfred Ydstebø driver med asylmottak fordi de brenner for solidaritet, uansett hvor mange ganger de påstår at dette ikke kun handler om penger.
Fokuset i media på asylbaroner har vært en moralsk pekefinger mot dem som skor seg på andres elendighet. Problemet med asylbaronene er ikke at de driver med asylmottak, problemet er hvordan de gjør det. Hero Norge er kommersielle, ikke bare private, og de er strukturert for profitt. Hero-konsernet ble kjøpt opp av Adolfsen-gruppen i mars 2014. Hero Norge AS eies av Hero Holding AS som igjen er eid av Hero Group AS som igjen eies av Adolfsen Group. Adolfsen Group består av de to brødrene Kristian og Roger Adolfsen fra Andøya som nå omsetter for over syv milliarder kroner og har over 12 000 ansatte innenfor asyl, eiendom, hotell, barnehage og forskjellige resort.
Selv om aktørene ofte vil at publikum skal se på dem som gode samfunnsborgere med en solidarisk agenda er selskapet deres strukturert for profitt. Etter at Hero-konsernet ble kjøpt opp av Adolfsen brødrene i 2014, har de strukturert seg i tre forskjellige selskaper: Hero Norge AS, Hero Group AS og Hero Holding AS. Helene Bank i For Velferdsstaten har undersøkt Heros økonomi og kommet frem til at alle Hero Norge AS sine asylmottak, konsernets «tolketjeneste», «undervisnings-tjenester» og «arbeidsformidling» har felles regnskap, både i Brønnøysundregisteret og i Hero Norges årsrapporter. Dermed er det umulig å vite om midlene i hver enkelt kontrakt Hero Norge AS har med staten, går til formålet, og hvordan konsernet tar ut sin profitt. Det går ikke fram av årsmeldingen om disse andre aktivitetene faktureres det offentlige.
Hvorfor har politikere valgt å privatisere en velferdstjeneste så viktig som asyl? Hvorfor har politikere valgt å legge ansvaret for sårbare mennesker i hendende på forretningsfolk? Når man privatiserer velferdstjenester risikeres menneskers sikkerheten. Ofte sårbare menneskers sikkerhet og det er en høy pris å betale.
Høyresida liker å minne oss på at politikk handler om prioriteringer. Bosetting av flyktninger prioriteres ikke nok når man anbudsutsetter det. Da sier man indirekte at velferden til asylsøkere ikke er viktig nok for staten å ta ansvar for. Det er ikke overraskende når regjeringa prioriterer å kaste flest mulig asylsøkere ut av landet. Man må aldri glemme at landets øverste ledere er forbilder for resten av befolkningen. 60 % av Nordmenn er redd for at norsk velferd og norske verdier vil gå tapt på grunn av asylsøkerne som kom i 2015. For dem er ikke trygghet til asylsøkere en del av den norske velferden.
Men hva er løsningen til kommersiell drift av asylmottak? Det logiske svaret er at staten og kommunene drifter mottak selv. Jeg tror ikke det er en god idé per i dag av den åpenbare grunnen at kommune-Norge ikke har drifta mottak siden 80-tallet. Vi må i første rekke jobbe for at det blir ulovlig for asylaktører å ta ut utbytte. Selv om vi gang på gang ser hvordan privatskoler bryter lovverket om profittforbud, er det et steg i riktig retning og et tydelig signal om at det ikke er greit å tjene penger på menneskers nød. Det er profitt på ville veier.
Å stoppe asylprofitører handler også om mye mer enn bare lovverk. Bosetning av flyktninger henger sammen med resten av asylpolitikken, og vi kan ikke forandre måten vi bosetter flyktninger på uten at vi forandrer hele asylsystemet. Flyktningsituasjonen satte asylsystemet på prøve og det kollapsa. UDI inngikk avtaler i panikk, lokalbefolkning hadde møter for å stoppe asylmottak i hele Norge, flyktninger ble sendt tilbake til Russland over Skogmo, det var overfylt på mottaka og det var tomt på mottaka igjen.
Et annet mer solidarisk asylsystem er mulig. Velferd til nordmenn er ikke motstridende med velferd til asylsøkere. Det er høyrepolitikk som privatiserer og bryter ned velferdsordninger. Det er høyrepolitikk som ødelegger norske verdier.