Ukategorisert

Opplysningskontoret

Av

Birger Thurn-Paulsen

Er du sannhetssøkende – gå til Opplysningskontoret! Den politisk radikale teaterkulturen har gjenoppstått.

Birger Thurn-Paulsen er medlem av redaksjonen i Rødt!


Med hovedkvarter på Kulturpuben Skuret på Grønland i Oslo gir Opplysningskontoret deg sannheten, hver måned. Bak dette, i teatersammenheng, utradisjonelle navnet, skjuler det seg åtte entusiastiske, unge mennesker. Navnevalget er helt sikkert ikke helt tilfeldig. Det skal fenge og overraske. Og det svarer til innhold og uttrykk i det de presenterer, med preg av ironi, selvironi og satire. For tida spiller de månedlige revyer på Skuret. Så langt har de tatt for seg Sannheten om april, mai og juni. Sannheten om august kommer. De spilles i slutten av hver måned.

Et sitat fra det enkle programmet gir oss gruppa i et nøtteskall. "Sannheten om Opplysningskontoret. Opplysningskontoret er en uavhengig, radikal kulturgruppe i folkets tjeneste. I februar 2004 vakte Opplysningskontoret oppsikt med suksessforestillingen (ml) – en marxist-leninistisk popmusikal, som senere turnerte Sør-Norge rundt. Høsten samme år spilte Opplysningskontoret Individinvestering – et syngespill om kjærlighet, markedsliberalisme og kontorrekvisita på Globaliseringskonferansen/Norway Social Forum. Ellers opptrer Opplysningskontoret for store og små forsamlinger – "i folkets tjeneste"."

Nå er det vel en del som kjenner dem igjen, og har sett dem. Bortsett fra de sannhetssøkende menneskene, fra minst to generasjoner, som utgjør et begeistret publikum på Skuret hver måned.

Denne omgangen med begrepet Sannheten trenger en forklaring. Hver månedsrevy åpner med sangen Sannheten. Her blandes ironi, selvironi (på vegne av alle raddiser) og satire. Du får høre at du bare skal sitte der, holde kjeft – og ta i mot selve Sannheten. Som de sier selv: "Det er en skitten jobb, men noen må gjøre den."

Tekstene forøvrig fanger opp høydepunktene fra media og samfunnsliv i den gjeldende måneden.

Selv om mange nå vil ha dratt kjensel på dem, gjennom (ml)-turneen, fra leire eller konferanser, skal vi ta litt bakgrunn og historikk. Gjengen startet diskusjoner i 2002, med utgangspunkt i at de kjente et politisk fellesskap, som de gjerne ville gjøre noe med og søkte et uttrykk for. I 2003, i forbindelse med sommerleiren til Rød Ungdom, gjennomførte de et stunt som markerte starten, og samtidig ble kimen til det som skulle bli (ml)-musikalen. Med prøvetid på ei uke satte de sammen en revy med ti skuespillere og fem musikere.

(ml)-musikalen kom i 2004 og ble en stor suksess. Nå var det alvor. Såpass alvor at de fikk kontakt med Knut Nærum, som ble med i arbeidet med musikalen. Han er der fortsatt, i kulissene, som en slags tekst- og regikonsulent. Men tekstene til de månedlige revyene skriver gruppa nå selv. Med friskhet og spenstig politisk satire. (ml)-musikalen ble spilt på Parkteatret i Oslo, men mottakelsen var slik at det ble turné. Den er sett av 3.000 tilskuere.

De har siden opptrådt på Litteraturfestivalen på Lillehammer, på Globaliseringskonferansen i 2004 – hvor de sto for revy og tolv filmsnutter over forskjellige tema – på årsmøtet til Oslo SV og på fagforeningsarrangementer. Ikke minst streikefesten til heismontørene.

De har måttet si nei til en invitasjon til å opptre ved et jubileumsarrangement for Deichmanske Bibliotek. De skal derimot framføre sannheter for en lederkonferanse arrangert av Barne-, ungdoms- og familieetaten og for Fagforbundet i september.

Vi sa at det politisk radikale teater har gjenoppstått. Ikke siden Tramteatret har det vært noe liknende, og det er noen år siden. Det har vært et savn, noe oppslutningen og responsen nå viser ganske tydelig. I løpet av ganske kort tid har de, som gjennomgangen viser, fått et godt rykte langt ut over den "harde kjerne" av raddiser. De plukker opp tråden fra en lang tradisjon innen de radikale og revolusjonære bevegelsene. Det har riktignok gått i bølgedaler, og den forrige toppen fulgte 1970-tallets bevegelse. Med Svartkatten og Pendlerne på Nationaltheatret, oppbyggingen av regionteatrene, som i utgangspunktet ble befolket med radikale teaterfolk, og Tramteatret selvfølgelig. Og en viss flora av små og større mer interne grupper innen den revolusjonære bevegelsen og solidaritetsbevegelsene.

Opplysningskontoret følger opp en god og viktig tradisjon. Kombinasjonen av underholdning og politisk snert gjør godt for entusiasmen i de mer interne kretser, blant erklært radikale, men bidrar i høy grad til entusiasme og bevissthet langt ut over denne kjerna, slik gruppa allerede beviser. Friskheten, den selvironiske omgangen med sannheten, de satiriske tekstene og spillegleden slår åpenbart godt an i vide kretser.

Gruppa består av flere enn de åtte vi ser på scenen. Folk som bestyrer lyd og lys, skriver musikk og er tekstkonsulenter som Knut Nærum. De har forøvrig også hatt fødselshjelp og konsulenthjelp av et par av Tramteater-folkene. Hvis man går inn på nettsida deres, for det har naturligvis en seriøs teatergruppe i vår tid, finner dere ut mer om hvem de er, og hva de gjør og har gjort. Slå opp www.opplysningskontoret.no.

Hvis du er lei av å tenke sjøl og foretrekker å få sannheten servert på et fat, er det bare å oppsøke Skuret Kulturpub, Christian Krohgs gate på Grønland. Men du blir ikke aleine der. Kommer du ikke inn, blir det som regel en sjanse til. De spiller på torsdager, i slutten av måneden, og gjerne en ekstraforestilling på søndag. Ambisjonen er å fullføre 2005 med disse månedlige sannhetsdryppene – fra og med august. Se nettsida, eller annonse i Klassekampen. Ambisjonsnivået er forøvrig høyt. De jobber eller studerer i tillegg til å lage revy hver måned, i tillegg til at de opptrer i andre sammenhenger, som til dels krever eget materiale. Vi trenger dem sårt – så vi får håpe de orker – lenge.