Jeg har blitt spurt om å skrive en kort kommentar om sosialister og US valget for dere norske. Her er noen nøkkelpunkter: Hvis du ikke har fulgt med på Donald Trumps presidentkampanje, er du kanskje ikke klar over at han omtaler Kamala Harris som «Kamerat Kamala», som «Marxist», som vise-president, og at USA, gjennom de siste fire åra, har blitt forvandlet til et «sosialistisk tyranni» og et «tredje verden-land». Denne proklamasjonen om vår angivelige triumf er dessverre å ta den veldig på forskudd.
Det faktiske forholdet er at det som kan kalles det organiserte sosialistiske venstre i USA, er lite, splittet og svakt. Den revolusjonære fløya er enda mindre. Ikke desto mindre har enkelte grupper, og mange enkeltpersoner med revolusjon og sosialisme som sitt politiske ståsted, knyttet seg til Harris-Walz kampanjen, som den for tida viktigste slagmarken i den anti-fascistiske kampen her.
Ja, anti-fascistisk.
Fascisme er en virkelig fare i USA. Dens ideologiske og organisatoriske forberedelser for maktovertakelse har hatt framgang. Dens advokater har tatt over de evangelisk-kristne, og har skapt massive, selvstendige media og sosiale media bobler for å forsterke budskapet om at de «virkelige amerikanerne» utsettes for løgn, at de blir undertrykt og gjort til ofre, mens landet deres blir stjålet fra dem av «eliten» og innvandrere.
Propagandaen henvender seg spesielt til amerikansk-fødte hvite, særlig hetero-menn.
Med Trump som deres leder, oppnevnt av gud, dominerer fascistene det republikanske partiet, som er ett av de to politiske partiene i USA, helt siden 1850. Høyesterett som de i praksis kontrollerer, har bestemt at en president som Trump er immun mot straffeforfølgelse for lovbrudd, mens han er i embete.
Reaksjonære tenketanker har brukt mange av de seineste åra til å utvikle et detaljert program, Prosjekt 2025, beregnet for å bruke en ny Trump-seier til å avvikle mekanismene som styrer det borgerlig-demokratiske valgsystemet og regjeringens budsjettbalanse. Dette samtidig som individuelle rettigheter angripes, og skritt for skritt vil det gå mot en sentralisert, autokratisk stat.
Denne analysen har skapt den dypest tenkelige splittelse blant sosialistiske krefter. Noen sosialister forkaster tanken om at det er betydelige forskjeller mellom de to kapitalistiske partiene. De likner hverandre, men er ikke identiske, der de søker kontroll over staten, det som Marx kalte kapitalist-klassens styringsorgan. Andre mener at det er forskjeller av helt vesentlige betydninger mellom fascisme og det vanlige kapitalistregimet.
Det vi ser i USA nå, er forhåpentligvis utviklingen av en varig anti-fascistisk, demokratisk front under vingene til presidentkampanjen til Harris og Walz. Betydelige sosiale krefter søker sammen i kampanjen. Det gjelder særlig blant kvinner. Kvinnene var de første til å mobilisere mot Trump da han vant valget i 2016. Påfølgende lovgivning og rettslige angrep mot abortrettigheter, både i Høyesterett og på delstats nivå, har ført til at rekkene av aktive kjempende, har økt enormt. Afrikansk-amerikanere har kommet ut av et tiår med intense kamper mot politidrap. Og de gjenkjenner lett rasister. Det gjør også immigrantsamfunn, som stadig utsettes for å bli kalt parasitter og kriminelle.
Fagbevegelsen har hatt betydelig fordel av den Demokratiske administrasjonen og stiger i popularitet på galluper. AFL-CIO, den nasjonale, faglige sammenslutningen, har gående en stor kampanje for å bevisstgjøre medlemmene om farene ved det fascistiske 2025 prosjektet. Dessverre er bare 10 % av amerikanske arbeidere fagorganisert. Og et flertall av hvite arbeidere er fanget av den hvite nasjonalist- propagandaen som Trump og hans følgesvenner fremmer.
Det er store problemer for sosialister, når det gjelder å slutte seg til en anti-fascist front som har et regjerende kapitalistisk parti i spissen. Det har særlig vist seg i spørsmålet om USAs støtte til apartheidregimet i Israel, både med våpen- og finansiell støtte. Den mest kraftfulle bevegelsen på amerikanske universiteter på mange år har vært teltleirene og okkupasjonene utover våren, til støtte for Gaza. Noen unge aktivister, og noen ikke fullt så unge, har, forståelig nok, erklært at «jeg vil aldri noensinne stemme på noen som ikke vil bryte med Israel. Uansett.» Andre prøver å håndtere det ved å støtte valgte representanter som Rashida Tlaib, som støtter palestinerne, og som fører kampen innafor det Demokratiske partiet, og i andre deler av den anti-fascistiske fronten, som fagbevegelsen.
Men problemet viser seg også i en større skala. Det Demokratiske partiets nasjonale kongress var en briljant iscenesatt presentasjon av mangfold og inkludering. Liberalere, med sine slagord om likhet, og LGBTQ+ folk ble gitt stor oppmerksomhet. Likedan fattige folk og ofre for rasistisk vold. Og alt var pakket inn i bannere i rødt, hvitt og blått, akkompagnert av synging og rop som hyller «USA, USA». Og det var taler som var fulle av det verste nonsens om at USA er best, og det er det beste stedet på jorda, noensinne.
For meg, en radikaler fra 60-åra, var det en kvalmende forestilling.
Det samme gjaldt for mange unge mennesker som har avkledd løgnene de har blitt foret med. Kanskje de også har forstått noe virkelig historie fra bøker og studier som fascistene nå prøver å forby. Vi kommer til å trenge år for å tvinge dette nasjonalistiske vrøvlet tilbake.
Men den demokratiske kongressen bekreftet i alle fall at kursen i 2024-valget ble forandret da Biden trakk seg, til fordel for Harris. Så hva gjør sosialister nå? Flesteparten jobber for å slå Trump og uttrykker en slags utgave av en strategi som organisasjonen min, Liberation Road, kaller «Block, Broaden, Build», i et dokument som står seg godt, etter som situasjonen er forandret.
«Block» – blokker fascistene. Det er maktpåliggende at vi gjør vårt ytterste for å forhindre at de fascistiske kreftene får makt i 2024-valget.
«Broaden» – gjør fronten breiere. For å oppnå det må vi forene oss med det breiest mulige anti-fascistiske flertallet, slik at vi kan gi de fascistiske kreftene alvorlige tilbakeslag, både i valget og etterpå.
«Build» – bygge en kurs mot venstre. Vi må jobbe for å styrke krafta, posisjonene og initiativet til de progressive kreftene innafor den breiere demokratifronten.
Så, vil den anti-fascistiske fronten greie å hindre at fascistene kommer til makt i november?
(Påminnelse: En brei sosial front er en blokk bestående av forskjellige klasser og sosiale lag. Konturene kan forandre seg, og de vil bli forandret gjennom kampen.)
Jeg beklager, norske venner, i likhet med kameratene her, i dyrets buk, må dere lide gjennom de neste to månedene. Det er flere mulige utfall. Ha i bakhodet særegenhetene ved de «demokratiske valgene» i USA. Harris/Walz vil trolig slå Trump/Vance i den nasjonale opptellingen med flere millioners margin, men kan allikevel tape i såpass mange delstater at de kan tape valget. Hvilke oppgaver ligger foran oss?
Hvis Trump vinner valget:
– Da får vi en hard og humpete vei foran oss, og vi må finne ut hvordan vi kan stå i mot en bølge av angrep, og de statene hvor det Demokratiske partiet har flertall, må bli festninger for den anti-fascistiske fronten.
Hvis det er små marginer i utfallet av valget:
– Selv om Harris skulle vinne, kan det bli nok kaos til at valget ikke ansees som avgjort. Det kan bli konfrontasjoner i valglokaler og væpnede protester fra Trumpister, lik 6. januar, 2021. Det kan bli kamper i rettsapparatet og om lover og vedtak i politikken. Landet drives mot kaos og forvirring slik at Trump kan erklæres som vinner gjennom maktbruk og sjikane. I denne perioden kan fascistene oppnå en av sine viktigste seire, ved at de skaffer seg avgjørende kontroll over Høyesterett, støttet av masse-protester.
Kamala Harris og Tim Walz vinner solid, og Demokratene får kontroll både i Senatet og i Representantenes Hus:
– Ikke særlig sannsynlig, men tenkelig. Mange i den antifascistiske fronten vil gå inn for å gi dem en «bryllupsreise», slik at de kan finne seg til rette og bygge administrasjonen sin. Joda, la oss si 24 timer.
USAs sosialister vil måtte gå i skyttergravene og forsterke kampen mot USAs støtte til folkemordet i Gaza, og Palestina forøvrig. Og kampen for å få vedtatt retten til abort, og retten til valg knyttet til reproduktive spørsmål på nasjonalt nivå. Og så gjelder det å finne ut hvordan fascistene kan drives tilbake og makta deres brytes. Det vil bli en årelang oppgave. «Block, Broaden and Build» gjelder.
Her kan du lese hele dokumentet vårt: https://liberationroad.substack.com/p/block- broaden-build>
(Oversatt av Birger Thurn Paulsen.)