Nixon – en profesjonell morder

Av Ukjent forfatter

Nr 3-4 1972

Nixon – en profesjonell morder

Som et ledd i den totale krigen har USA's krigsmakt utviklet ulike våpen-system. Den sammenlagte effekten av disse er en miljøødeleggelse uten sidestykke i krigshistorien. Kjemisk krigføring er blitt nyttet siden 1961 i Indo-Kina. Den består av sprøyting med plantegifter (fram til mai 1971) og anvendelse av gass. USA-hæren har anvendt gass i svært stor omfatning og dermed tatt i bruk et våpen som de fleste nasjoner fordømte gjennom å undertegne Geneveprotokollene fra 1925. Flere ulike gasser er prøvd ut, men framfor alt anvendes den såkalte CS-gassen, (fram til 1970 – 3 millioner kilo) den kalles anti-oppløpsgass. Mange dødsfall har inntruffet, f.eks. under perioden 1965–66 rapporterte FNL 300 dødsfall som følge av bruk av gass.

De plantegiftene som er blitt brukt, er fenoxisyrene 2,4-D og 2,4,5-T,samt pikloram og kakodylsyre. De tre førstnevnte sortene inngår i preparater som hovedsaklig anvendes som avløvningsmiddel. Hittil har de blitt sprøytet over 22 800 km ifølge forsiktige beregninger. Totalt er nær 3 000 km dyrket mark oversprøytet. Disse opplysningene er fra Pentagon og må betraktes som minimumstall, FNL har beregnet oversprøytede arealer til det dobbelte. Plantegiftene anvendes i konsentrasjoner som er drøyt 10 ganger høyere enn de som forekommer i Norge og USA. I løpet av de sisteårene er det blitt klarlagt at 2,4,5-T inneholder relativt høy gehalt av en gruppe umåtelig giftige substanser, såkalte dioxiner.

Den mest drastiske effekten har giftspredningen hatt på mangrovevegetasjonen. En eneste oversprøytning har vært tilstrekkelig for totalt å utrydde den delen som er blitt rammet. De største mengdene plantegifter har blitt spredd over de tette innlandsskogene. Ved en oversprøytning avløves trærne, og ved neste dør de, og skogene blir ødelagt. Som følge av giftspredningen forandres vegetasjonen. Den produktive tette skogen blir fylt med mindre verdifull savannevegetasjon.

Ved eliminering av vegetasjonen blir risikoen for skader på jord og mark svært store, framfor alt gjennom erosjon, alvorlige næringstap eller uttørring. Omfattende ødeleggelse av risavlinger har skjedd. Til dette anvendes hovedsaklig kakodylsyre. Sprøyting av matvekster har inngått som et ledd i å berøve FNL for forsyningsmuligher. Denne typen krigføring har medført hungersnød for befolkningen som i masseomfang er blitt tvunget til å flytte fra jord og hjem. I 1970 påpekte en antropolog ved RAND-instituttet at for15 år siden levde bare 15 % av Sør-Vietnams befolkning i byer. I dag er 60 % av folket trengt sammen i de forslummede byene, i konsentrasjonsleire og fengsler!

Dyr og mennesker skades også direkte av plantegiftene. Spesielt har svin og fjærfe blitt drept i oversprøytede områder. Flere dødsfall som følge av giftspredningen er blitt rapportert, som oftest barn og gamle. Et svært stort antall mennesker er blitt forgiftet. Langvarig forgiftning rapporteres å være vanlig. Raporter fra Indo-Kina foreligger om såvel fosterskader som genetiske skader som følge av den kjemiske krigføringen. Fra Saigon-juntaens side er statistikk om fosterskader blitt hemmeligstemplet. De mengdene plantegifter som er blitt sprøytet over Sør-Vietnam er fullt ut tilstrekkelige for å framkalle fosterskader og genetiske skader. I januar så vi i fjernsynet en svensk film som var tatt opp i Nord-Vietnam under besøket til en internasjonal undersøkelseskommisjon. Den avslørte flere tilfeller av deformerte barn, som var blitt slik, p.g.a. fosterskader eller genetiske skader som er blitt påført ved ulike slags amerikanske bombelasten og sprøyting.

I løpet av perioden 1965–71 har USA sloppet 6,6 millioner tonn bomber over Indo-Kina. Disse bombene har fullstendig ødelagt et område på 1 570 km2, som er den sammenlagte overflaten for 20 millioner krater. Kraterne fylles med vann og er utklekkingssteder for moskitos som sprer alvorlige sykdommer, som malaria. Siden 1970 har USA anvendt en ny type kjempebomber (6 800 kg.) som har en ufattelig sprengkraft. I en tett jungel blir et område 130 meter i diameter fullstendig rensket.

Fra 1968 har skog og annen vegetasjon blitt rensket unna med store bulldozere. Fram til august 1971 hadde 3 040 km2 blitt skrapet rent. Denne formen for ødeleggelser har fått øket betydning i og med at sprøytingen med plantegifter offisielt opphørte i 1971.

Gjeldende folkerett forbyr gjennom en rekke konvensjoner bruken av kjemisk krigføring og deriblant de gassene og plantegiftene som USA har brukt i Indo-Kina. Nixon bryter mot folkeretten, men den norske regjeringa holder kjeft. I følge offisielle amerikanske opplysninger er 30 480 km2 av Sør-Vietnams 173 260 km2 blitt ødelagt. FNL's tall regner med at ødelagt areal er dobbelt så stort.

Hvordan bekjempe miljømordet

I vår hjemlige økologi – eller miljøverndebatt, har striden stått om vi kan bekjempe raseringa av naturressursene innafor det bestående samfunnet. Motekspertise som kan bringe styresmaktene til fornuft, større makt i lokalsamfunnet, masseaksjon og folkeopinion mot økokrisa, er kampmidla som blir foreslått for å unngå katastrofe. De revolusjonære hevder at det er de kapitalistiske produksjons- og maktforholda som er årsaken, bare når folket sjøl får hånd om produksjonsmidla og den politiske makta kan vi bygge det samfunn vi ønsker.

Vi kan stille spørsmålet: Er det mulig å bringe imperialistene til fornuft, få de til å avstå fra miljømord i Indo-Kina, eller f.eks. i de portugisiske koloniene som rammes på samme måte. Da vil vi hevde at det ikke finnes noen fornuft hevet over den blodige kampen mellom imperialistene og verdens folk. Imperialistisk fornuft og logikk er å bevare det imperialistiske systemet med alle midler. Når folkene i den tredje verden skal bekjempes, må hele folket kues, og det fører til den totale krigen mot folk, natur og miljø. Vietnam er USA's laboratorium for hvordan folkekrigen kan stå imot den største imperialistiske makt. Derfor er ikke Vietnam et enkeltstående eksempel, men brennpunkt for en verdensomfattende kamp mellomimperialisme og folkets kamp for frigjøring. Miljømordets avskaffelse er helt avhengig av imperialismens avskaffelse i vår verden, det må være folkets logikk.

Men avsløringene av miljømordet vil sjølsagt aktivisere opinionen og styrke solidariteten med Vietnams folk. Det kan tvinge USA-imperialistene til å avstå fra visse krigsmidler, men miljømordet vil fortsette så lenge USA er i Vietnam, så lenge det imperialistiske systemet eksisterer.

Imperialistenes logikk

Vi vil avslutte med å la Nixon karakterisere imperialistenes logikk. Om aftenen 30. april 1972 på ranchen til John B. Connally jr. i selskap med en rekke framstående republikanske og demokratiske politikere i Texas uttalte Nixon: «Jeg vet at det er noen som sier at vi har gjort nok, de sier at det som skjer det Sør-Vietnamesiske folket nå, er noe vi ikke skulle bry oss med. Vi har ofret nok for dem. Så la oss da se det ut fra USA's egne interesser, for da ser vi virkelig, at den eneste avgjørelse som noen mann i den amerikanske presidents stilling kan ta, er å gi ordre til de nødvendige luft- og sjokkattakk som vil kunne hindre en kommunistisk overtakelse.

Når det hender at et land som Nord-Vietnam, massivt støttet av de mest moderne tekniske våpen fra to kommunistiske supermakter – når det hender at det landet er i stand til å invadere et annet land og erobre det, vil dere få se at mønsteret vil bli gjentatt i andre land over hele verden, i Midt-Østen, i Europa, og i andre like så vel.

Hvis, på den annen side, den slags aggresjon blir stoppet i Vietnam, og mislykkes der, da vil den blir forkastet i andre deler av verden. For å sette det på spissen, det som blir oppnådd i Vietnam er ikke bare fred for Vietnam, men fred i Midt-Østen, fred i Europa, og fred ikke bare for fem eller seks eller sju år i den aller nærmeste framtid, men sannsynligvis langt inn i framtida … denne krigen skal ende slik at våre brødre og sønnene til de som kjempet og døde i Vietnam skal unngå å slåss i et annet Vietnam fem eller 10 år fra nå av. Det er det alt dette gjelder».

Nixon fortalte ikke direkte at en vietnameser er en vietnameser enten han bor i sør eller nord, og at han uansett vil hive USA og Saigon-quislingene på sjøen. Hvis vi i Nixons tale bytter ut Nord-Vietnamesisk invasjon, med , frigjøringskamp mot USA-imperialismen, forstår vi hvilken betydning eksemplet Vietnam har for imperialistene og for oss.

Det må få oss til å fjerne våre illusjoner om at imperialismen kan bli snill eller ta til «fornuft».

ANTI-IMPERIALISTER: ENHET I KAMPEN FOR Å NEDKJEMPEIMPERIALISMEN OG DENS MILJØMORD!

STYRK SOLIDARITETSARBEIDET VED Å DELTA I DE LOKALE FNL-GRUPPENE!

MOT NIXONS ØDELEGGELSER I VIETNAM VED Å STØTTE INNSAMLINGSAKSJONEN SOLIDARITET NORGE-VIETNAM.

Kilder:

Kommentar nr. 5-6 1972 (svensk)

U.S. News & World Report 15. mai 1972.

Miljømord och kjemisk krigføring i Indo-Kina (DFFG's skriftserie 1972) Dagbladet 5/4-1972.