Livet som fremmedgjort humankapital
Av Jorunn Folkvord
Vi lever i en verden hvor underskudd heter merforbruk, hvor krig kalles fredsbevarende operasjoner og barnehagebarn er blitt barneekvivalenter. Er det rart vi føler oss fremmedgjorte, sier vi, og ser oppgitt på hverandre. Men hva mener vi med det, vi sier? Og hjelper det egentlig å si det?
Jorunn Folkvord, allmennlærer og leder i skole- og barnehagelaget i Rødt Oslo, for tiden frikjøpt på heltid som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
Foto: Torstar News Service
BARNEEKVIVALENTER OG HUMANKAPITAL
Når fremmedgjøring brukes i dagligtalen, er det som regel for å forklare nettopp det at vi opplever at ting gjøres fremmed og uforståelig for oss. Vi er omgitt av datamaskiner som vi bruker daglig, men ikke egentlig forstår hvordan virker. Behovene våre styres av markedsføring som vi ikke har innsikt i, og arbeidsplassene vår omorganiseres mens begreper som proaktiv, mulighetsvindu og fleksibel brukes til å dekke over at oppgavene blir flere og at pausene blir færre.
Som barneskolelærer kjenner jeg flest eksempler på fremmedgjørende begrep fra utdanningssystemet, der er det gjengjeld nok å ta av. I NOU 6-2003 «I første rekke», finner vi blant annet denne perlen:
I Norge har vi kommet lenger enn de fleste land vi gjerne sammenlikner oss med, når det gjelder å legge til rette for utvikling av kompetanse og humankapital innenfor rammen av livslang læring.1
Dette kan jo være greit å huske på for de av oss som har fått inntrykk av at livslang læring handler om menneskelig utvikling.
Sitatet er hentet fra avsnitt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs. Utredninga handlet om å forsterke kvaliteten i grunnopplæringa for alle. Dette kunne selvsagt få noen av oss til å tro at det handlet om å gjøre grunnskolen og videregående bedre for alle, men essensen er at vi må utvikle humankapitalen. Det er ikke så rart om man føler seg litt fremmedgjort når man reduseres fra skoleelev til humankapital. Men hvis du skulle føle deg redusert til et slags produksjonsmiddel, så kan du trøste deg med det som står litt lenger ned på samme side:
Tross alt er høyt utdannet arbeidskraft posi- tivt for produktiviteten.2
Så hvis du opplever din egen utdanning som meningsløs og er frustrert, så kan du i hvert fall vite at det er positivt for produktiviteten, og det er vel egentlig det viktigste, eller?
Det kan være lett for oss å leite fram sitater å le av når vi er litt lei av en lang dag som humankapital, men dette må ikke ses på som bare moro med ord. Om vi går bak ordene, om vi bytter dem ut med et konkret innhold, så finner vi en logikk. Det vi opplever som uforståelig, frustrerende og fremmedgjørende, har faktisk både sammenheng og mening.
Når barnehagebarn omtales som barneekvivalenter i offentlige dokumenter3, er det et klart og tydelig signal om at det er barna som utgiftspost som er det sentrale. Vi kan himle med øynene og riste på hodet av denne typen formuleringer, men det viktigste er å prøve å forstå hva som egentlig sies. Når kommunepolitikere skal spare penger, så er det litt enklere å legge inn en barneekvivalent eller tre ekstra på den enkelte delenhet. Det er litt vanskeligere å putte enda flere barn inn på en allerede overfylt avdeling. Sier man at man skal gjøre dét, kan det hende at foreldrene protesterer.
Blomstrende og byråkratiske begreper brukes for å tilsløre, mens samtidig sier man sannheten rett ut. Det er en tung jobb å grave seg gjennom teksten, men når man har gjort det og funnet meningen bak orda, faller ofte brikkene på plass. Da kan man gå fra å føle seg fremmedgjort, til å føle seg skremt over hva politikere og byråkrater kan få seg til å si rett ut uten at noen protesterer. Ett eksempel er fylkesmannen i Agder som innledet på et opp vekstmøte med følgende klare melding:
Hvert enkelt barns muligheter for å delta i Norges verdiskapning er godt for selvfølelsen, men er også viktig for å opprettholde vårt velferdsnivå.4
Tygg litt på den. Hvor ble det av menneskets egenverdi? Overskriften som ble brukt på saken på fylkesmannens nettsider var: «Inkluderende oppvekstmiljø – en investering i humankapital». Så hvis du trodde at motivasjonen for å forebygge mobbing var at barn og unge skal ha det bra, så må du nok tenke en gang til.
FREMMEDGJØRING SOM OBJEKTIV VIRKE LIGHET, IKKE BARE SOM EN OPPLEVELSE
Fremmedgjøring er en opplevelse som mange har, også uten noen gang å ha tenkt på begrepet. Men det er ikke følelsen vår av fremmedgjøring Karl Marx var mest opptatt av. Marx fokuserte ikke på frustrasjonen jeg føler når elevene mine reduseres til humankapital, han var opptatt av at menneskene var fremmedgjort fra produksjonen.
Jeg må innrømme at dette gjorde meg forvirret da jeg begynte å lese om fremmedgjøring. Jeg opplevde at jeg hadde en god forståelse av hva fremmedgjøring er – jeg har jo faktisk følt det på kroppen. Så måtte jeg forholde meg til en helt ny vinkling, og resultatet var at jeg følte meg, ja – litt fremmedgjort. Plutselig var noe jeg trodde jeg hadde forstått, noe som jeg så vidt klarte å holde fast ved.
Marx var opptatt av menneskets forhold til produksjonen, med produksjonen mener han at vi lager ting (redskap, møbler, klær, mat), men også at vi produserer tjenester (oppvask, servering, transport). Marx er opptatt av at mennesket er skapende i sin natur, at det faller oss naturlig å bearbeide naturen rundt oss og at vi stadig utvikler, bygger, oppfinner og skaper. Det er enkelt å se at det er riktig, det er bare å se på menneskenes historie og utvikling.
Marx påpeker at under kapitalismen får vi liten mulighet til å være skapende mennesker, siden de færreste selv bestemmer over sin egen rolle i produksjonen. Vi selger arbeidskrafta vår til en arbeidskjøper, så gjør vi de oppgavene arbeidsgiver pålegger oss. Hvis det er uenighet om hvordan arbeidet skal utføres, eller hva som skal produseres, så er det arbeidskjøper som bestemmer. Hvis vi skulle være i tvil om at det er sånn det henger sammen, så kan vi bare ta en titt på Arbeidsmiljølovens §10-1 om arbeidstid:
Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.5
ER DET LIKT FOR SAMLEBÅNDS ARBEIDERE OG LÆRERE?
Vanskene mine med å forstå begynte med dette med å være fremmedgjort fra produksjonen. Jeg kunne fint forstå at en tekstilarbeider som produserer vinterklær for Bergans i Vietnam, var fremmedgjort fra produksjonen. Hun produserer klær hun aldri kommer til å bruke, kanskje hun ikke en gang ser det ferdige produktet. Lønna er minimal, arbeidet er fysisk hardt og hun har null innflytelse på prosess, produkt eller arbeidsdag. For henne er hensikten å være produktiv arbeider, for å få betalt nok for sin arbeidskraft slik at hun kan forsørge seg selv og eventuelt familie.
Jeg kan også fint forstå hvordan en litauisk bygningsarbeider på nulltimerskontrakt for lyssky bygningsfirmaer er fremmedgjort fra produksjonen. Noen dager på denne byggeplassen, så noen dager et annet sted. Hvor lange arbeidsdagene blir, veit han ikke på forhånd, kanskje ikke engang hvilke oppgaver han skal utføre. Noen dager er det ikke arbeid, men ikke en gang det veit han, så han kan ikke planlegge fritida si. Yrkesstoltheten som ligger i et vel utført arbeid, får også kjørt seg, for tida strekker ikke til. Jobben skal bare bli ferdig raskest mulig.
Da jeg leste hva Marx skreiv om fremmedgjøring i 1844, hadde jeg ikke noe problem med å se hvordan dette gjaldt hun som står ved samlebåndet i Vietnam eller han som bor på en kjip brakke i Oslo, mens han venter på nye oppdrag.
Hva består så fremmedgjøringen av arbeidet i? For det første i at arbeidet er noe utenfor arbeideren, dvs. ikke tilhører hans vesen, at han derfor ikke bekrefter seg i sitt arbeid, men fornekter seg, at han ikke føler seg vel, men ulykkelig, at han ikke utvikler noen fri fysisk og åndelig energi, men sliter ut sin kropp og ødelegger sin ånd. (Karl Marx, 1844)6
Problemet var at jeg ikke kunne se hvordan dette hadde betydning for meg som lærer. Jeg produserer jo ikke varer, jeg underviser barn. Her kræsjer Marx sin definisjon på produksjon med den hverdagslige oppfatninga de fleste har av produksjon. Hvis jeg ser på jobben min med Marx’ øyne, er det klart at jeg produserer tjenesten undervisning. Dette er en tjeneste som kan kjøpes og selges, selv om den i Norge stort sett er en del av offentlig sektor. Og selv om vi har medbestemmelsesavtaler i offentlig sektor, så er den enkelte lærers innflytelse på de store linjene ganske ubetydelige.
LÆRER – OGSÅ KJENT SOM PRODUSENT AV HUMANKAPITAL
Ser vi nøyere på språket óg hverdagen for oss som jobber i offentlig sektor, blir det svært tydelig at vi deltar i produksjonen. Siden vi i hverdagen forbinder produksjon med varer, ikke med mennesker, kan møtet med dette språket bli litt brutalt, spesielt når det gjelder velferdstjenestene våre. NAV-skandalen som ble rullet opp høsten 2019, er et eksempel på at «produksjonsmål» i NAV-systemet har fortrengt hensynet til menneskene systemet skal hjelpe. Fellesorganisasjonens (FO) representanter som var på høring i Stortinget 10. januar, var ikke nådige i sine uttalelser:
Resultatenhetene sammenlignes og det blir en form for konkurranse dem imellom. Etatens sterke fokus på mål- og resultatstyring påvirker det faglige arbeidet negativt. Målekort blir styrende for ansattes innsats. Resultat på målkortene synes viktigere enn forsvarlig juridisk sakshandling med utgangspunkt i lovens formål.7
Flere hundre mennesker har blitt uskyldig dømt som følge av feil som kunne vært rettet opp. Hvor mange som ikke har fått støtte de har hatt krav på, får vi sannsynligvis aldri vite. Det kan se ut som det har blitt viktigere å holde vedtaksproduksjonen oppe, snarere enn å hjelpe mennesker med deres faktiske problemer.
Vedtaksproduksjon er et begrep som brer om seg innenfor offentlige direktorat. Universitet og høgskoler har ikke lenger høyere utdanning, forskning og menneskelig utvikling som hovedaktivitet – det viktigste er produksjon av studiepoeng. I skolen forbedrer vi altså humankapitalen, for det er humankapitalen – ikke barna som er framtida. Eller som Kristin Halvorsen (SV) sa da hun overleverte nøkkelen til kunnskapsdepartementet til Torbjørn Røe Isaksen (H) i 2013:
Dette er det viktigste departementet. Det forvalter humankapitalen, som er Norges viktigste formue.8
Men det at elever omtales som humankapital, er ikke det som gjør at jeg kjenner igjen at jeg er fremmedgjort fra produksjonen i marxistisk forstand. Det er arbeidskjøpers kontroll over arbeidet mitt, og at jeg har stadig mindre inn flytelse over produksjonen som gjør at jeg etter hvert kjenner at min posisjon har noe til felles med en tekstilarbeider i Vietnam. For ikke å snakke om følelsen av at det er faktisk produksjon, av en spesiell type resultater, som kreves. Resultatet det er snakk om, er prøveresultater. En skoles verdi nå om dagen måles nærmest utelukkende gjennom nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I Oslo kommune har bystyret vedtatt flere mål for grunnskolene, ett av dem som jeg liker veldig godt, er:
Elevenes grunnleggende ferdigheter, dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og utforske på tvers av fag skal utvikles gjennom hele skoleløpet.9
En skole med sånne mål er det lett å like, men ingen mål uten resultatindikatorer som det kan målstyres etter. Det kan kanskje virke merkelig at noen av de sentrale indikatorene på om vi når dette målet om dybdekompetanse og kritisk tenking, er at elevene i Oslo gjør det bedre på nasjonale prøver på 8. trinn.
Budskapet er krystallklart: Vi har mange mål, men det eneste som egentlig teller, er resultatene på nasjonale prøver. Det er det produktet lærere i grunnskolen i bunn og grunn blir bedt om å levere. Jo bedre resultatproduksjon, jo bedre humankapital. Vi skal ikke bygge relasjoner til elevene fordi positive relasjoner mellom mennesker er et gode i seg selv, vi skal bygge relasjoner fordi det gir bedre resultater på nasjonale prøver.
Det er svært sjeldent tiltak innføres fordi det er allment bra for elevene eller lærerne, tiltak innføres fordi det gir bedre resultater i produksjonen. Elevenes utvikling er ikke lenger et mål i seg selv, det er et middel. Eller som de sier i Agder: «Inkluderende oppvekstmiljø – en investering i humankapital».
NÅR DU ER FREMMEDGJORT OG VEIT DET …
Mitt poeng er at det ikke bare er opplevelsen av å være fremmedgjort jeg har funnet fram til, den hadde jeg for så vidt i utgangspunktet. Nå har jeg vist at jeg også er en del av en produksjon, som jeg er fremmedgjort fra. Jeg kan også se at jeg produserer en tjeneste som kan kjøpes og selges, det er ikke naturgitt at den skal være en del av offentlig sektor. Denne kunnskapen hjelper meg til å forstå virkelig heten rundt meg, og det er viktig hvis jeg vil prøve å forandre den.
Denne artikkelen har ikke gått i dybden, verken på Marx’ teorier om fremmedgjøring eller når det gjelder en analyse av skolesystemet, men det har heller ikke vært målet. Mitt mål har vært å peke på at vi trenger å undersøke for å forstå. Opplevelsen av fremmedgjøring kan gjøre oss frustrerte, oppgitte og passive, men ved å finne ut hvor opplevelsen kommer fra, og ved å undersøke hvordan den faktiske fremmedgjøringa fungerer, kan vi se nye sammenhenger og lage gode analyser.
Gode analyser og forståelse for sammenhenger gir grunnlag for å legge planer for forandring, og dét trengs om vi skal kvitte oss med kapitalismen som ødelegger både mennesker og miljøet vi lever i.
LESETIPS
For deg som vil lese mer om fremmedgjøring i marxistisk forstand, kan dette være et sted å begynne: http://www.jonegilbrekke.no/pol/ fremart.html
For deg som vil se nærmere på NOU-er, og spesielt NOU 6-2003 I første rekke, så kan det være interessant å se på Terje Valens grundige gjennomgang: http://www.tvalen.no/oneweb- media/hjemmeside/NOU2003_16.htm
Noter
1 NOU (Norsk offentlig utredning) 6-2003 I første rekke, kapittel 4.
2 Som forrige
3 Økonomiske analyser 2/2006, Arbeidskraftbehov i det kommunale tjenestetilbudet mot 2060, Statistisk sentralbyrå
4 https://www.fylkesmannen.no/nn/agder/Barnehage-og-opplaring/Nyheter—Barneha- ge-og-opplaring/Inkluderende-oppvekstmiljo—en-investering-i-humankapital/
5 Arbeidsmiljøloven § 10
6 Økonomisk filosofiske manuskripter, Karl Marx 1844
7 «Navs målstyring påvirker det faglige arbeidet negativt, sier Fellesorganisasjonen», frifagbevegelse.no, 13.01.2020
8 https://www.forskerforum.no/du-overtar-det-viktigste-departementet/
9 Alle sitat om budsjettet er fra forslag til budsjett for Oslo kommune 2020, kapittel 7.