Leder
Tematittelen på dette nummeret av Gnist er Kokebok. Hvorfor akkurat den? Fordi mat er politisk som bare det, noe Nick Dearden og Daisy Pearsons artikkel om mat og monopol viser.
I et utdrag av artikkelen skriver Dearden og Pearson:
Mens de fleste mennesker i verden opplever dyrtid og krise, og små matprodusenter sliter, leverer baronene i matindustrien på rekordhøye utbetalinger til sine aksjonærer eller eierfamilier.
Det anbefales å lese artikkelen i sin helhet på globaljustice.org, men i Gnist 3/24 serverer vi et sammendrag, bearbeidet og oversatt av Tore Linné Eriksen. En tankevekker når dagligvarebaronene bruker dyrtida til å presse prisene enda mer oppover.
Mange har fått merke konsekvensene av et år hvor matvareprisene bare har økt og økt. For de med middels inntekt eller mer, er det kun et lite irritasjonsmoment – kanskje man kutter ned på noen pils eller går noe sjeldnere på kafé eller ut for å spise, men de med dårligst inntekt må kanskje droppe hele måltider, eller få hjelp hos Matsentralen eller andre frivillige organisasjoner.
Myndighetene lanserer snart de nye kostholdsrådene, og stortingsrepresentant Seher Aydar påpekte allerede i august i år at det hjelper ikke med nye råd når det likevel er størrelsen på lommeboka som avgjør hva du putter i munnen. Når frukt og grønnsaker koster mer enn smågodt og junkfood, sier det seg selv at de med dårligere råd kommer verst ut helsemessig:
Når tid og penger står i veien for muligheten til å spise sunt, så er det dette som må være en politisk diskusjon.
Sehers tekst om de nye kostholdsrådene og økonomi, trykt på tv2.no den 14. august i år, kan leses i litt omarbeidet utgave i dette nummeret av Gnist.
Hva vi spiser, avgjøres ikke bare av lommeboka, men også av sosial bakgrunn. Gnist-redaksjonens Jokke Fjeldstad presenterer i dette nummeret antirasistiske hvitløkssuppe fra Holmlia. Vi som vokste opp på 80-tallet og tidlig 90-tall fikk fort erfare hvorfor rasister brukte hvitløk nærmest som et skjellsord i innvandringsdebatten. Som Jokke skriver selv i oppskriften på sin antirasistiske hvitløkssuppe:
Skepsis mot hvitløk var nærmest et kodeord for at man egentlig var rasist.
Uansett, intet slår mat med fersk hvitløk, spør du meg!
Mat har lenge hatt et kjønnsperspektiv. Paradoksalt nok har økt fokus på vekt, kropp og utseende økt i takt med den økende kvinnefrigjøringen på 70-tallet. Er det mannssamfunnets krampaktige forsøk på å tvinge kvinnene tilbake i gamle mønstre, eller kan det også være noe frigjørende i å ta kontroll over egen kropp og eget utseende gjennom kaloritelling og BMI-skalaer? Hilde Berit Moen fra Nord Universitet har studert slankespalter fra ukebladet Hjemmet tidlig på 70-tallet, i kvinnefrigjøringens glansalder.
Gnist nr.3/24 handler imidlertid ikke bare om mat. Konflikten i Midtøsten er dessverre like relevant som alltid, noe både Palestinakomiteens Kjell Stephansen skriver om i sin artikkel om Oljefondet og Israel, og Erik Ness’ intervjuer med Hege Bae Nyholt og Aram Zaheri fra den internasjonale solidaritetsaksjonen Ship to Gaza viser. Å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat har en viktig symboleffekt, men tiltak som Freedom Flotilla Coalition, som skipet Handala er en del av, er en uvurderlig solidaritetsaksjon for å forsøke å oppheve den illegale blokaden av Gaza. Også i Ukraina raser krigen, og Gnist har intervjuet Bjørnar Moxness om hvordan konflikten påvirker det store, globale bildet.
Da gjenstår det bare å ønske god lesning, og Bon Apétit!