Leder: Kampen om tida

Dette nummeret har tema fritid. Ofte har marxister vært mest opptatt av det motsatte, nemlig arbeidstid, og hvordan kampen om innhold og makt over den påvirker livene våre. Men kampen om arbeidstidas lengde er også en kamp om fritidas lengde.  Kampen for kortere arbeidsuke har fått ny aktualitet med klare krav fra den svenske LO kongressen ifjor om arbeidstidsreduksjon. Her hjemme har HK gjort tydelige landsmøtevedtak på at dette er en prioritet også for dem. Vi har i nummeret plukket opp debatten om fire-dagers uke fra Tyskland i håp om å inspirere våre leser til kamp for arbeidstidsreduksjon. Vi vil fortsatt si at 6-timersdag med full lønnskompensasjon er parola, men på veien dit må vi ikke avskrive de som formulerer parolene sine litt annerledes. 

Kampen om fritida er også en kamp om det ubetalte arbeidet. For noen år tilbake trykte vi en lengre artikkel av Ursula Huws kalt Å løyse opp knuten – levekår, arbeid og verdi. Huws bidrag er å se arbeidet ikke bare som produktivt eller reproduktivt, men også skille mellom betalt og ubetalt. Huws skiller mellom produktivt og reproduktivt arbeid, blant annet for å understreke at også ikke-produktivt arbeid har en funksjon for kapitalismen. Hun tar også med seg den feministiske kritikken av det ulønnede arbeidet i hjemmet, og lanserer en fjerde form for arbeid, produktivt ikke-lønnet arbeid, såkalt forbrukerarbeid. Samtidig holder hun fast på at det er vareproduksjonen, felt C i tabellen, som utgjør selve knuten i det kapitalistiske systemet. Det er utgangspunktet for å forstå de andre formene for arbeid – offentlig administrasjon og tjenester, husarbeid og forbrukerarbeid. Det er, tross alt, i dette punktet at verdiene skapes og dermed lønnen som gjør det mulig for den enkelte å drive ulønnet arbeid, genereres.

Huws mener at : 

«Den meir generelle omgjøringa av forbrukargode og tjenester til varer har også omfatta store flyttingar frå felt B (husarbeid/ubetalt og reporduktivt) til D (forbruksarbeid/ubetalt og produktivt), og endra noko ubetalt arbeid frå direkte produksjon av bruksverdi for medlemmer av hushald over til kjøp av varer i marknaden, med eit direkte forhold til kapitalistisk produksjons- og distribusjonsaktivitet.»

Huws analyse peker på at det foregår en like viktig kamp om fritida som arbeidstida. Mange opplever i dag en utvisking mellom arbeidstid og fritid. Mye av det vi gjør på fritida var det kanskje noen før som fikk betalt for å gjøre. Som i selv-betjeningskassen, nettbestillings-løsningen eller andre semiautomatiserte oppgaver. Kampen om fritida på internett og hvordan vi skal bruke KI følger vi opp i nummeret. Audun Myhra Bergwitz ser på skjermdebatten i sin artikkel Datadrevet fritid og ber oss rette fokuset mot hva slags internett vi egentlig vil ha. Cheshta Arora og Debarun Sarkar oppfordrer med sin artikkel oss til å ta kontroll over tida før KI gjør det. Marlene Chronholm Bøyesen følger opp politikernes ønske om at mer av fritida skal gå til det ubetalte reproduktive arbeidet. Når tidligere statsråd Ingvild Kjerkol sa at «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for alderdommen» mener Bøyesen hun åpner for en farlig ideologi som reproduserer klasseskiller. 

Dette nummeret belyser at kampen for fritid er en kamp som ikke bare handler om hvor mye tid vi ikke skal jobbe, men at det også er en kontinuerlig klassekamp om hvor grensene for fritid går og hva som er innholdet i den.