Ukategorisert
Det er et historisk sus over 8. mars – den internasjonale kvinnedagen. Samtidig kjenner jeg stadig på et slags vemod fordi dagen er like aktuell, og at vi fortsatt må kjempe de samme kampene om og om igjen.
Andre nyttårsdag ble jeg, som resten av landet, rystet over drapet på Rahavy Varathjahan (30). Hun ble funnet skutt og drept i en bil i nærheten av Elverum sykehus 1. januar, sammen med en mann med skuddskader, en mann hun hadde hatt en kortvarig relasjon til. Mannen var i utgangspunktet ilagt besøksforbud, som han brøt en rekke ganger, og familiens bistandsadvokat beskriver saken som et varslet drap.
Småjenter i Norge får til stadighet innprentet at de er heldige og privilegerte som lever i et av verdens mest likestilte land. Vi trenger ikke velge mellom barn og karriere, vi kan få i både pose og sekk, med en mann som både vasker gulvet og henter og bringer i barnehagen. Det er noe i det, virkeligheten er dessverre ikke like rosenrød: Selv de mest liberale mennene gjør mindre husarbeid enn sine kvinnelige partnere, og menn tjener fremdeles mer enn kvinner. Attpåtil fremstiller media det som om det er kvinnenes feil dersom forholdet ikke er likestilt:
Når hun ikke får likestillingen til hjemme, er det hennes skam å bære. Hun «slipper han ikke til» i husarbeidet om han ikke stiller opp. Hun har «valgt feil mann» dersom det faktisk viser seg at hun «slipper han til som bare det», uten at han griper vaskebøtta av den grunn. Skammen er og blir hennes når likestillingen ikke fungerer optimalt i et land som påstår det er nær optimalt hva likestilling angår.
Fra konservativt hold hyles det stadig vekk opp om at «likestillingen har gått for langt» og at «det går ikke an å være mann lenger». Samtidig blir kvinner drept av sine partnere eller eks-partnere, retten til selvbestemmelse over egen kropp er under press over hele verden, og konservative krefter gjør hverdagen rett og slett livsfarlig for LBGQT+ -mennesker. Bare i løpet av de ni første dagene av 2024 ble syv personer drept her i landet, og i fire av fem drapssaker er det bekreftet en nær relasjon mellom offer og gjerningsmann. Ifølge forskning.no utgjør kvinner og jenter hoveddelen av ofrene for partnerdrap, eller drap i nære relasjoner.
Det er ikke blitt likestilling, kampen fortsetter, i kvinnefrigjøringens navn!
Dette nummeret kommer til 8. mars og inneholder en god del kvinnepolitisk stoff. God lesning!