Fem latinamerikanske stater, Chile, Peru, Bolivia, Ecuador og Colombia har sluttet (i mai1969) en samarbeidsavtale som er kalt Andes-pakten, etter den mektige fjellkjeden Andes som strekker seg gjennom alle fem land. Det er en klart anti-imperialistisk pakt, og nylig kom de fem parter fram til en overenskomst om felles restriksjoner mot utenlandsk kapital og bl.a. gradvis avskaffelse av tollavgifter innen paktområdet og opprettelse av et fellesmarked. Her dreier det seg om et fellesmarked med sikte på å forsvare de nasjonale interesser mot utenlandsk dominans. Altså stikk motsatt EEC som vil bryte ned nasjonalstatene, fordi finansoligarkiet og stormonopolene krever frittarmslag til utbytting av en europeisk «storregion».
Men nå tilbake til Andes-pakten, og vi skal spesielt se på de avtaler som ble fattet på en utenriksministerkonferanse i Lima, hovedstaden i Peru,14. – 31. desember 1970, ifølge det kinesiske telegrambyrået Hsinhua. Fellesavtalen om utenlandsk kapital slår bl.a. fast at utenlandske selskaper kan trekke ut av et land høyst 14 prosent av totalprofitten; hvert år. Videre er det ikke tillatt for utenlandsk kapital å investere i bedrifter som i dag er i stand til å dekke behovet og heller ikke kjøpe aksjer som er på innenlandske investorers hender. Utenlandsk investering er forbudt i forsikringsselskaper, forretningsbanker, transport, forlagsvirksomhet, radio- og TV-stasjoner, aviser og ukepresse, og foretak som omsetter innenlandske produkter.
De utenlandske selskaper som nå har hånd om transport og massemedia av forskjellig slag i de fem land, må innen en bestemt tidsfrist overdra 80 prosent av aksjene til innenlandske investorer. Videre må alle utenlandske selskaper innen seks måneder selge minst51 prosent av aksjene til innenlandske investorer, slik at de blir blandete selskaper med dominerende nasjonal kapital.
At det er amerikansk monopolkapital disse bestemmelsene i første rekke er rettet mot, er nesten unødvendig å presisere. En Reuter-melding 13. desember opplyste at de utenlandske investeringer i Andes-paktens fem land i 1969 beløp seg til 3,3 milliarder dollar, og av dette sto USA for over 2,4 milliarder dollar. Det vil si over to tredjedeler av den totale utenlandske investering.
Lima-konferansen vedtok også en plan for felles industriutvikling med sikte på å redusere importen av industrivarer. Samtidig skal alle varer produsert med et lands kapital eller med felles kapital kunne sirkulere tollfritt innen de fem lands fellesmarked. Lima-deklarasjonen slår videre fast et hvert lands rett til fri utnyttelse av egne ressurser og til «å mot-sette seg alle former for utenlandsk politisk og økonomiskintervensjon og press.»