Fascistene inn i det greske parlamentet

Av Jokke Fjeldstad

Nr 2a 2012

I skyggen av at venstrepartiet SYRIZA ble valgets nest største parti i det greske parlamentsvalget 6. mai, finner vi oppslutning om et nyfascistisk parti, Xrysi Avgi (Gylden daggry). De fikk en voldsom framgang.

Jokke Fjeldstad er med i redaksjonen til Rødt!, og er nettansvarlig for tidsskriftet.

Det greske parlamentsvalget den 6. mai var et valg som i stor grad handlet om lojalitet eller ikke til spareopplegget til troikaen IMF, EU og den europeiske sentralbanken (ECB). De sittende regjeringspartiene fikk bare 32 % av stemmene. Venstrepartiet SYRIZA ble nest største parti og jobbet for å få på plass en koalisjonsregjering med partiene som var mot kapitalens kvelertak på Hellas. Verken partiene som støtter opplegget fra troikaen, eller de som er imot, var i stand til å etablere et flertall for en regjering. Dels fordi det var utelukket å samarbeide med fascistpartiet Xrysi Avgi (XA), som kom inn med 21 representanter.

Xrysi Avgi har gått fra 0,29 % oppslutning i 2009 til å bli Hellas sjette største parti i vårens valg. Det er en voldsom framgang for en av de skumleste høyrepartiene i Europa. Hvorfor skjer dette i Hellas?

1. Den økonomiske krisa

Hellas er det landet i Europa som aller hardest er ramma av den økonomiske krisa. Det har i denne valgperioden vært flere omganger kuttpolitikk, drevet fram av krav fra IMF, EU og ECB. Det har vært store kutt i offentlig sektor, lønningene og pensjonene til arbeidsfolk har blitt kuttet. Folk må betale økte skatter og avgifter. Stillingsvernet er svekket. Resultatet har blitt store problemer for den greske økonomien. En arbeidsløshet på over 20 %. Folk stoler ikke på det økonomiske og politiske systemet.

2. Sammenbruddet i det greske demokratiet

Mellom det forrige parlamentsvalget i 2009 og i dag har det parlamentariske systemet i Hellas brutt sammen. I 2009 hadde Hellas et relativt oversiktlig parlament med 5 partier og det sosialdemokratiske partiet PASOK hadde flertall alene. Etter hvert som den økonomiske krisa blei dypere, har den politiske krisa vokst. 52 av 300 parlamentsmedlemmer har byttet parti siden 2009. Antall partier økte til 9 i løpet av perioden. Det parlamentariske demokratiet ble sist høst satt til side da troikaen tvang den daværende sosialdemokratiske regjeringa til å gå av og bli erstattet av en samlingsregjering lojal til kuttpolitikken. Partiene som gikk inn i samlingsregjeringa, led et sviende nederlag i parlamentsvalget. Det konservative partiet (ND) og PASOK tapte til sammen 45 % av stemmene. Valgdeltagelsen falt med 5 % fra forrige valg til 65 %. Og 19 % av velgerne stemte på partier som kom under sperregrensa på 3 %.

I den politiske utviklinga mellom 2009 og 2012 har det vært et stort rom for å presentere eller reintrodusere nye politiske partier. Over halvparten av partiene som stilte til valg i 2012, gjorde det ikke i 2009. Etter troikaens kupp har alle tradisjoner for partitilhørighet smuldret opp i Hellas. I denne rørte suppa har altså XA klart å gå fra 1% på målingene før jul til vårens sjokkvalg. Det etablerte innvandringsfiendtlige høyrepartiet LAOS falt ut av parlamentet etter at de var med i samlingsregjeringa etter troikakuppet.

3. Flyktningeporten til Europa

Schengen-samarbeidet har gjort Hellas til en del av Europas yttergrense. Når en flyktning kommer til EU, får han eller hun bare én sjanse. Det skal være det første landet en flyktning kommer til, som behandler asylsøknaden. Hvis flyktningen prøver å søke på nytt i et annet Schengen-land, skal hun bli sendt tilbake til det første landet hun ankom. Hellas er det første landet mange flyktninger fra Albania, Midtøsten, Asia og Afrika kommer til. Mellom 70 og 90 prosent av all uautorisert innvandring til Schengen kommer gjennom Hellas. I 2011 ble ca. 100 000 arrestert for å krysse den gresk-tyrkiske grensa ulovlig. Det finnes ingen fullstendig statistikk over innvandring til Hellas. Få flyktninger søker om asyl da bare 1% får innvilga asyl. Internasjonale tall sier at det var 1,25 millioner innvandrere i Hellas i 20101. I følge den greske regjeringa skal det samtidig være gitt litt over 500 000 oppholdstillatelser.2 Anslagene over hvor mange udokumenterte innvandrere som oppholder seg i Hellas, varier mye – fra 60 000 til flere hundre tusen. Dette utgjør et stort svart og ulovlig arbeidsmarked i Hellas, der folk blir grovt utbytta. Det får også store konsekvenser for resten av arbeidslivet. 83,4 % av grekerne mener at illegal innvandring er et stort problem for Hellas, og 48,3 % er enige i at hovedprioritering i innvandringspolitikken er å få innvandrerne gradvis ut av Hellas.3 Troikaen og den europeiske eliten er avhengig av at rasismen splitter det greske folket i deres kamp mot innstramningspolitikken.

Hva slags fascistparti er Xrysi Avgi?

De fleste vil beskrive XA som et nynazistisk eller fascistisk parti. XA avviser denne beskrivelsen. XA beskriver seg sjøl som et nasjonalistparti som ser opp til 4. august regimet til diktator Ioannis Metaxas. Metaxas var en gresk fascist inspirert av Mussolinis Italia. Han ble først utpekt til statsminister av kongen, og avskaffet parlamentet etter en serie streiker sommeren 1936. Han var en antikommunist som forbød streiker og politiske partier, innførte sensur av media og brant bøker av bl.a. Goethe, Freud, Marx og Tolstoy. Metaxas styre ble dratt inn i 2. verdenskrig da han nekta Italia strategisk kontroll over greske øyer. Han vant krigen med Italia, men døde tre måneder før Tyskland invaderte Hellas.

XA ledes i autoritær stil av Nikolaos Michaloliakos. I 2010 fikk han, og XA, 5,3 % av stemmene i Athen og partiet gjorde sitt byparlamentariske gjennombrudd ved å sikre en plass i bystyret. Medlemmer og tilhengere av XA har vært i flere gateslagsmål med anti-fascister og anarkister. De er også beskyldt for flere alvorlige voldshandlinger og annen hatkriminalitet. Det er kjent at mange ikke tør og/eller kan anmelde overfall. Dels fordi de oppholder seg ulovlig i Hellas, og dels fordi det er kjent at mange greske politifolk har sympatier med XA. Det er kjent at partiet patruljerer gater i de store greske byene. Dagen etter valget ble bloggen til XA suspendert av wordpress.com for å inneholde hatbudskap og trusler/oppfordringer til vold. Partileder Michaloliakos benekter også holocaust, og sa til en gresk TV-kanal etter valget «at det ikke var noen ovner, ingen gasskamre, det er en løgn», og at han hadde «lest mange bøker som skaper tvil om tallet seks millioner jøder».

XA er også kjent for å dele ut matvarer, leker og klær til grekere som er rammet av krisa. De tilbyr pensjonister og hjemmeværende livvakt for å gå og handle eller andre ærender. Mange ser da et parti som gir dem noe i denne harde tida, i motsetning til partiene i parlamentet som bare tar ting fra dem på ordre fra EU og IMF.

Partiet har blitt populært på nasjonal stolthet, at Hellas må avvise kuttpolitikken og melde seg ut av EU, og ikke minst at de vil kaste ut innvandrerne og stenge grensene. Michaloliakos er motstander av både venstresida og sosialdemokratene. Han beskylder de konservative (ND) for svik på grunn av samarbeid med PASOK. Michaloliakos framstår som en aggressiv partileder. På partiets pressekonferanse etter valget kastet de ut alle journalistene som ikke reiste seg i respekt for lederen.

Det er vanskelig å plassere XA i samme bås som resten av de høyreekstreme partiene i Europa. De har et uttrykk og en praksis som isolere dem fra høyrepopulistene som ønsker et mer stuerent uttrykk. XA ser på seg selv som de kompromissløse nasjonalistene. De skal ha kontakter med den amerikanske nynazistiske organisasjonen National Alliance og det kypriotiske nasjonalistpartiet Den nasjonale folkefronten (ELAM). Det partiet av en viss størrelse, som minner mest om dem i Europa i dag, er det ungarske Jobbik.

Framover for Hellas og XA

XA er i den nåværende politiske situasjonen ganske isolert og det er små muligheter for at de får noen parlamentarisk innflytelse. SYRIZA kjører en linje med å ikke snakke med XA. XA vil heller ikke begå den samme feilen som LAOS gjorde da de gikk inn i samlingsregjering med ND og PASOK. Michaloliakos er klar på at kampen videre for XA fortsetter først og fremst utenfor parlamentet, av hans stolte unge menn i svarte t-skjorter med XA-symboler.

Det er lite som tyder på at omvalget i Hellas 17. juni vil endre noe på XAs styrke. De har tapt litt på målingene sammenligna med valgresultatet i mai, men de ble også målt mye svakere enn dette før valget.

Sannsynligvis kan SYRIZA komme til å vinne valget 17. juni, og vil da få en tøff oppgave med å innfri løftene sine og hamle opp med EU. Klarer ikke SYRIZA å utvikle i Hellas i annen retning, vil vi fort se en ny politisk situasjon, som XA kan styrke seg ytterligere på.

Noter:

  1. http://en.wikipedia.org/wiki/Immigration_to_Europe#2010_data_for_European_Union
  2. http://www.migrationinformation.org/Profiles/display. cfm?ID =884
  3. http://www.bloomberg.com/news/2012-04-08/most-greekssupport-clampdown-on-illegal-immigration-poll-shows.html