Bokomtale
av Arne Hedemann
Den sentrale problemstillinga som gjennomsyrer heftet fra De Facto, EU-utvidelsen og sosial dumping, er hvordan alle arbeidstakere i Norge kan sikres anstendige lønns- og arbeidsvilkår, uavhengig av hvor de kommer fra eller hvilken nasjonalitet de har.
Heftet er en rapport De Facto har lagd på oppdrag fra Nei til EU sitt faglige utvalg. En rekke fagforbund, distriktsledd av fagforbund og fagforeninger har støttet prosjektet. Det ble presentert på Nei til EU sin store Europa-konferanse i Oslo fredag 19. mars, og forsøkt overlevert til Erna Solberg da hun avholdt pressekonferanse hvor hun skulle presentere regjeringas forslag til tiltak mot sosial dumping i forbindelse med EU-utvidelsen fra 1. mai i år. Hun fant det ikke formålstjenlig å motta rapporten personlig.
Roar Eilertsen har greid å presentere dette stoffet på en slik måte at det kommer noe vettugt ut av det å lese offentlige utredninger og stortingskomitemerknader.
Heftet er en gjennomgang av en rekke utredninger som er gjort av de problemer som utvidelsen vil skape i arbeidsmarkedene i de nordiske landene, og hvilke forslag som er fremma for å bekjempe eventuell økning av sosial dumping som følge av at 10 nye land blir med i EU fra 1. mai i år. Det gir en oversikt over hvilke rammer EU pålegger oss gjennom EØS avtalen. Den norske debatten og hvilke utredninger og ønsker som så langt har vært fremma her, blir gjennomgått.
I del 3, Sosial dumping i dag, vises det hvordan dagens regler fungerer. Spesielt hvilke problemer som oppstår ved at arbeidssøkere med lovlig arbeids- og oppholdstillatelse ikke får betalt det som er oppgitt i søknaden, men i en del tilfeller kun mottar ei timelønn helt ned til under 25 % av det oppgitte beløpet. Selvstendige næringsdrivende som opererer i markedet uten å betale skatt eller avgifter, er et annet voksende problem som undergraver lønns- og arbeidsvilkåra. Spesielt erfaringene som legges fram fra de andre nordiske landene, skremmer.
Debatten i Sverige, Danmark og Finland blir gjennomgått og de løsningene som fagbevegelsen der har gått inn for og delvis fått gjennomslag for, er en skikkelig oppvekker i forhold til debatten og kravene som er stilt i Norge.
Det er flere eksempler. Jeg vil nevne et par. Riksdagen i Finland har vedtatt en ny bestemmelse i utlendingsloven, som slår fast at det ikke er anledning til å diskriminere arbeidstakere med utgangspunkt i nasjonalitet. Finsk fagbevegelse oppfatter dette som en kriminalisering av underbetaling av utenlandske arbeidere. De behandler sosial dumping som et diskrimineringsproblem.
I Danmark har Folketinget vedtatt en rekke saker om adgangen til det danske arbeidsmarked etter EU-utvidelsen 1. mai 2004. Det skal blant annet sikres at de nye EU-borgerne blir ansatt på de samme vilkårene som gjelder i det danske arbeidsmarkedet, og at de ikke blir underbetalt. Det skjer ved å stille krav om at lønns- og ansettelsesvilkårene skal tilsvare de som er fastlagt i tariffavtaler eller er sedvanlige for det danske arbeidsmarked. I Danmark har de også 14 regionale arbeidsmarkedsråd som består av like mange representanter fra fagbevegelsen, arbeidsgiversida og fra kommuner/fylker som er høringsinstans i denne forbindelse.
I Sverige har svensk LO lagt stor vekt på styrking av egen organisasjon og kjører i disse dager 13 regionale konferanser med 6-700 deltakere for å komme på offensiven i forhold til firmaer som driver økonomisk kriminalitet. Allerede nå har man 40 instruktører med ansvar for regional opplæring.
Heftet viser hvordan mange saker henger sammen. Problemstillinga om sosial dumping er ikke ny, den har eksistert i alt for lang tid. Men omfanget av sosial dumping kan få betydelig større omfang med et liberalisert EU/EØS-arbeidsmarked. Styrkeforholdet mellom arbeid og kapital vil ha stor betydning for utfallet.
Heftet viser klart hvordan NHO går i spissen for å hindre tiltak mot sosial dumping.
I alle våre tre søsterland i Norden, som er medlemmer av EU, har fagbevegelsens krav fått tydelig større gjenklang hos myndigheter og arbeidsgiverne enn her til lands. Men så er organisasjonsprosenten i disse landa på over 80 %, mens den er på fattigslige ca 55 % her i Norge.
Heftet drøfter problemstillinger som for arbeiderklassen er viktige også uavhengig av EU sin østutvidelse. Kravene som stilles i forbindelse med åpninga av det felles arbeidsmarkedet for 10 nye land, setter problemene med sosial dumping på spissen.
Men hva er krava her til lands, er de snevert knytta til å forsinke resultatene av østutvidelsen eller er de mynta på å motarbeide sosial dumping mer permanent? Heftet reiser problemstillingene. Les heftet, vurder sjøl.
Det er nå kampen føres – utfallet er ikke gitt verken i Danmark, Sverige, Finland eller Norge. En utredning i rett tid – nyttig både som faktahåndbok og en inspirasjonsskilde til engasjement. Det er god plass til egne notater. Kanskje burde noe kreative sjeler lage et studieopplegg til heftet.