Unionen av søramerikanske nasjoner (UNASUR) er et frihandelsområde som omfatter hele Sør-Amerika med unntak av Fransk Guyana, Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. I desember 2004 underskrev representanter fra 12 søramerikanske nasjoner Cuzco-erklæringen, som er en intensjonsedrklæring som annonserer Fellesskapet for søramerikanske nasjoner (CSN ). Panama og Mexico var til stede som observatører. Tanken var å ha EU som modell med felles valuta, parlament og pass.
Av Olaf Svorstøl
På et toppmøte 17. april 2007 ble det besluttet å endre navnet fra Fellesskapet for søramerikanske nasjoner til Unionen av søramerikanske nasjoner. Det var en union opprettet i en region med felles røtter som bygget på idealer om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjonen. I ekstraordinært møte i Brasilia, Brasil, den 23. mai 2008 ble den konstituerende avtalen underskrevet og dens første leder valgt.
Unionen er en sammenslutning av de to tidligere frihandelsorganisasjonene Mercosur og Det Andiske Fellesskap (CAN). En komplett sammenslutning av disse to områdene forventes å skje i løpet av 2008. Målet er å fjerne tollbarrierer på «ikke-følsomme produkter» innen 2014 og «følsomme produkter» innen 2019. Traktaten som etablerer Den søramerikanske union som et frilandsområde etter modell av Den europeiske union ble signert 23. mai 2008 i Brasília. Det ble samtidig bestemt at Quito skal være unionens hovedstad, mens parlamentet skal ligge i Cochabamba og sentralbanken i Bogotá. Det Andiske Fellesskap har følgende medlemsland som også ansees som assosierte medlemmer av Mercosur: Bolivia (som i 2006 startet prosessen for å bli medlem av Mercosur), Colombia, Ecuador og Peru. Mercosur har følgende medlemsland som også ansees som assosierte medlemmer av CAN: Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela.
Guyana og Surinam er medlemmer av Det karibiske fellesskap (CARICOM) og fikk tilgang til Unionen i 2006. CARICOM er en internasjonal organisasjon Når det gjelder et felles marked, eksisterer det reelt sett et fellesmarked for varer, ettersom over 95 % av varene produsert i CARICOM flyter fritt over medlemslandenes grenser. Derfor må en for å nå et felles marked, sette fokus på å oppheve restriksjonene som gjelder for retten til etablering, flyt av tjenester, kapital og faglært arbeidskraft. I tillegg må en vedta nye lover, skape nødvendige institusjoner og tilpasse relevante administrative og andre tiltak. Det er nå uklart om CARICOMmedlemslandene vil bli medlemmer av Unionen av søramerikanske nasjoner, eller kun assosierte medlemmer.
Chile er assosiert medlem av både Mercosur og CAN. Mercosur kan ses på som et mottrekk mot det amerikanske frihandelsområdet (FTAA), styrt av USA. Utviklinga i Mercosur ble svekket da den argentinske økonomien kollapset i 2001. Det har også vært interne konflikter angående handelspolitikk mellom Brasil og Argentina, mellom Argentina og Uruguay, mellom Paraguay og Brasil av ulike årsaker. Det har vært uenighet om fri flyt av individer i Mercosur, og mange hindringer har stått i veien for utviklingen av en felles valuta. |
Styringsorganer i UNASUR
|
I desember 2004 skrev Mercosur under en samarbeidsavtale med CAN, og publiserte et felles intensjonsbrev for framtidige forhandlinger for å integrere hele Sør-Amerika i ett felles handelsområde. Det er mye som er uklart, når det gjelder en politisk integrasjon i Sør-Amerika.
Praktisk politikk
– Unionen av søramerikanske nasjoner startet sin integrering med byggingen av den interoseaniske motorveien som vil koble Peru til Brasil via Bolivia. Bolivia får adgang til havet og Brasil adgang til Stillehavet og Peru. Byggingen startet i september 2005, finansiert 60 % av Brasil og 40 % av Peru. Den er ventet avsluttet i 2009.
– Heretter fulgte den Søramerikanske energiringen, der Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay leveres gass fra Peru, Camisea. Forslaget er allerede ratifisert og byggingen startet i 2006.
– Den binasjonale gasrørledningen, et prosjekt for energiintegrasjon mellom Colombia og Venezuela, ble startet 8. juli 2006, skal vare 24 måneder, og ledes av Venezuelas statlige oljeselskap PDVSA. Kostnadene for byggingen er 300 millioner amerikanske dollar. Denne vil også tillate Venezuela å eksportere olje til Østen via Stillehavskysten til Colombia.
– Med Fransk Guyana som den eneste unntak, vil resten av Sør-Amerika åpnes slik at søramerikanere kan reise i landene i inntil 90 dager bare ved å vise sitt nasjonale identitetsdokument.
– Etter dannelsen av UNASUR begynte planleggingen en Søramerikansk valuta som vil finnes i 2010 tiåret og som vil være utstedt av Banco del Sur.
Kritiske røster har sagt at siden grunnleggelsen i 2005 har UNASUR bare vært en virtuell enhet, som ikke har produsert ifølge intensjonsavtalen.
Endel skyldes politiske uenigheter/situasjoner. For eksempel situasjonen mellom Colombia på ene sida og Ecuador og Venezuela på den andre i forbindelse med colombianske styrkers raid inn på Ecuadors territorium og drapene på FARC medlemmer. UANSUR er i virkeligheten et
antiimperialistisk prosjekt ettersom måleter å styrke de søramerikanske nasjonenes økonomi og folkenes levestandard ved økt samarbeid mellom disse nasjonene. Det kan gi seg utslag i samarbeid om infrastruktur, energitilbud som samarbeid som styrker den søramerikanske identiteten (felles valuta, fri ferdsel mellom alle landene for borgerne). Dersom UNASUR utvikler seg langs disse linjene, vil det fylle formålet i intensjonsavtalen. Men, blant annet takket være USAs press, er samarbeidet bygd på et noe skjørt grunnlag. Tiden vil vise om det er USA eller samarbeidet som styrker seg i Sør-Amerika.
CARICOM har 15 medlemsstater
|