Ukategorisert
I september myrdet Franco-regimet 5 spanske frihetskjempere. Mordene ble møtt med en kraftig solidaritetsbevegelse i hele Europa og Latin-Amerika.
Dødsdommene rammet tre kamerater fra FRAP – Den revolusjonære anti-fascistiske, patriotiske fronten – og to fra ETA – den baskiske nasjonalistbevegelsen. Dødsdommene var en innrømmelse fra Franco sjøl om hvor sterk motstandskampen nå er blitt.
Vi trykker her en oversikt over motstanden mot Francos fascistiske regime, fram til begynnelsen av september, og et referat fra et møte i sentralkomiteen i det spanske marxist-leninistiske partiet – PCE(m-1), fra september. Begge artiklene er deler av en større serie om den revolusjonære anti-fascistiske kampen i Spania som Radio Tirana i Albania har sendt ut i det siste.
DET SPANSKE FOLKETS ANTI-FASCISTISKE OG REVOLUSJONÆRE KAMP
Motstanden til det spanske folk et mot det fascistiske diktaturet vokser
I årevis har det spanske folket ført en besluttsom kamp mot den kapitalistiske undertrykkingen og utbyttingen og den frankistiske volden. Det utvider og forsterker den for øyeblikk et enda mer hvor det dystre bildet av Franco-Spania
under det fascistiske regimet er preget av en ytterligere fascisering av livet i landet, av mangel på de mest elementære friheter og demokratiske rettigheter, av en vanskelig, økonomisk situasjon og omfattende fattigdom hos befolkningen. Arbeidsløsheten har nådd det høyeste nivået siden 1940. Prisene på de viktigste forbruksvarene har klatret i været som aldri før. Under disse omstendighetene vokser motstanden til det spanske folket mot Franco-regimet. Det viser begivenhetenes gang.
I flere dager har det i forskjellige byer i landet vært voldsomme protestdemonstrasjoner hvor tusenvis av folk ropte og bar paroler mot det
fascistiske dikta turet. Nesten hver dag fyller demonstrantene gatene i Madrid, San Sebastian, Bilbao eller Eibar. Det kommer stadig til sammenstøt med politiet som uten å nøle bruker skytevåpen. Bare i Euskadi la 150 000
arbeidere ned arbeidet. I provinsene Guipuzcoa og Vizcaya deltok 130 000 personer i streiker. Hundrevis av patrioter som vansmekter i de fascistiske fengslene, har i en rekke byer erklært sultestreik for på denne måten å protestere mot undertrykkingstiltakene til det fascistiske regimet. Samtidig som det spanske proletariatets bevegelse vokser, forsterker også forskjellige lag av befolkningen kampen mot diktaturet. I det første halvåret av 1975 gikk over 300 000 arbeidende i forskjellige sektorer til streik over 500 ganger. I juli protesterte tusenvis av arbeidere, bønder, intellektuelle og andre sysselsatte fra alle lag i Madrid, Sevilla, Valencia, Saragossa og andre byer mot det fascistiske diktaturet og mot de folkefiendtlige forholdsreglene so m Franco-regimet har tatt.
Kampen til det spanske folket har fått større omfang spesielt etter arrestasjonen av og dødsdommen over de tre medlemmene av FRAP (Den revolusjonære, anti-fascistiske , patriotiske fronten). I gatene i Madrid og andre byer så en på ny de revolusjonære parolene »No Pasaran! » og »Kamp mot fascismen». Den revolusjonære og tapre holdningen til patriotene overfor de fascistiske bødlene og Franco-domstolen – de bekreftet stolt og verdig at de er medlemmer av Spanias Kommunistiske Parti(m-1), og slynget både sitt hat mot fascismen og diktaturet og kampsolidariteten sin i ansiktet på fienden – minner om de stormfulle årene rundt 1936 da Iberias helter falt på slagmarken eller gikk i galgen med republikkens navn på leppene og ropte »No Paseran! ». Komiteene, stedsgruppene og sympatisørene til FRAP har delt ut kampopprop på arbeidsplassene og i boligstrøkene. De oppfordrer de brede massene til å delta i aktiv kamp mot det fascistiske diktaturet og gjøre en innsats for de dødsdømte frihetskjemperne.
Franco-diktaturet som blir holdt oppe av bajonettene til Yankee-imperialismen, setter til ingen nytte alle krefter inn på å forlenge sin eksistens. Derfor har det tatt ville undertrykkingstiltak og gått så langt som til å erklære unntak stillstand. Det gjennomfører strenge razziaer og husundersøkelser i fattigkvarterene og
boligene til de fattige i byene og forsterker overalt terroren i hele Spania for å undertrykke kampen til det spanske folket og eliminere de politiske motstanderne sine. Nylig vedtok de en ny lov som var rettet mot det spanske folket. Denne loven gir politiet ekstraordinære fullmakter og gir harde straffer og til og med dødsdommer for patriotene.
Trass i alle de forskjellige undertrykkingstiltakene og de forskjellige dekretene som det spanske folket har fått kjenne på kroppen i de tre tiårene til Franco-regimet, så har folket likevel hverken latt seg skremme eller underkastet seg. Tvertom! Den kontrarevolusjonære volden er hele tiden blitt møtt med revolusjonære aksjoner. I takt med den mektige bevegelsen mot det fascistiske diktaturet og dets vold, griper også det spanske folket i stadig større grad til væpnet motstand.
De spanske patriotene følger oppfordringen til Spanias Kommunistiske Parti (marxist-leninistene) og Den revolusjonære anti-fascistiske, patriotiske fronten og er blitt ansporet av kampen, holdningen og det store eksemplet til frihetskjemperne ti) å øke tallet på væpnete aksjoner. Vi kan fortelle om noen: I Nord-Spania lammet de trafikken i en jernbanetunnell, de kuttet høyspenningsledningen mellom Madrid og Irun. I sentrum av Madrid og Barcelona er flere Franco-politifolk blitt avstraffet. Flere politistasjoner i utkanten av Barcelona har vært angrepsmål Den økende kampen til det spanske folket har gitt Franco-diktaturet panikk og satt dem i en håpløs stilling. De nåværende undertrykkingstiltakene som dikta turet har tatt, er et uttrykk for denne panikken og diktaturets manglende evne til å undertrykke kampen til det spanske folket. Diktaturets anstrengelser likner en som er i ferd med å drukne og griper etter et halmstrå. Fakta beviser at Franco-regimet er redd og føler seg stadig mer usikkert – de patriotiske kreftene, det spanske folket, ser derimot tillitsfullt og optimistisk på framtidsutsiktene for kampen sin. Nettopp kampen og tilliten til dette kampvillige og frihetselskende folket er det som gjør politiet til det råtne Franco-regimet stadig mer vaklende og dermed bringer seieren over regimet nærmere for hver dag.
Radio Tirana 6. september 1975