Dikt: En gang skal vi flytte tilbake

Av Bjørn Nilsen

Nr 3-4 1972

Tenk på det kamerater, den dagen vi kjører flyttelassene tilbake

til Hamningsberg, Breivik og Bjørnsund –

alle de forblåste hjemstedene vi ble tvunget til å reise fra.

Vi skal sitte høyt på lasset og plystre,

midt blant stoler og kasseroller,

vaskemaskiner og brukte klær

mens vi ser de kjente stedene komme mot oss.

Vi skal synge sterkt og gjerne litt falskt

og kjenne gleden romstere i brystet

mens vi tar oss fram til husene

vi aldri helt har flyttet fra.

 

Dører og vinduer slår vi åpne

så frisk luft flagrer gjennom bomullsgardinene

før vi setter på kaffen og pakker ut bykakene.

 

Mot kvelden samler vi oss i mørke klumper

og diskuterer hvordan vi best skal komme i gang

med å gjenreise etter evakueringen.

Langt på natt blir vi sittende og prate

med glørne fra sigarettene som røde insekter.

Tålmodig og utålmodig venter vi den nye dagen

da vi skal brette opp skjorta og bruke kroppen

til å bygge de nye folkekommunene

befridd fra kapitalismens onde idioti:

Endelig skal landet bli vårt.