Ukategorisert
Tenk på det kamerater, den dagen vi kjører flyttelassene tilbake
til Hamningsberg, Breivik og Bjørnsund –
alle de forblåste hjemstedene vi ble tvunget til å reise fra.
Vi skal sitte høyt på lasset og plystre,
midt blant stoler og kasseroller,
vaskemaskiner og brukte klær
mens vi ser de kjente stedene komme mot oss.
Vi skal synge sterkt og gjerne litt falskt
og kjenne gleden romstere i brystet
mens vi tar oss fram til husene
vi aldri helt har flyttet fra.
Dører og vinduer slår vi åpne
så frisk luft flagrer gjennom bomullsgardinene
før vi setter på kaffen og pakker ut bykakene.
Mot kvelden samler vi oss i mørke klumper
og diskuterer hvordan vi best skal komme i gang
med å gjenreise etter evakueringen.
Langt på natt blir vi sittende og prate
med glørne fra sigarettene som røde insekter.
Tålmodig og utålmodig venter vi den nye dagen
da vi skal brette opp skjorta og bruke kroppen
til å bygge de nye folkekommunene
befridd fra kapitalismens onde idioti:
Endelig skal landet bli vårt.