Det europeiske venstre

Av Anja Ariel Tørnes Brekke

2016-04

På Popvenstre 27. august ledet Ekman samtalen mellom Bhaskar Sunkara, Pablo Bustinduy, Christos Giovanopoulos og Pernille Skipper om veier videre for Europas radikale bevegelser.

I dette intervjuet svarer hun på hva hun selv mener om hva som skjer i Europa, og utviklingen vi ser i EU, hvem venstresida i Skandinavia burde lære av og hvilke feministiske kamper som er viktige i Europa.

Kajsa Ekis Ekman er en svensk journalist, forfatter og aktivist. Hun har skrevet den kritikerroste boken Varat og Varan, og i 2013 ga hun ut boken Skulden som handler om den økonomiske krisa i Europa med utgangspunkt i Hellas.
Anja Ariel Tørnes Brekke er generalsekretær i Rød Ungdom. (Foto: Antonio Marín Segovia/Flickr)

Ekman: De strømningene vi ser i Europa nå, er egentlig uproposjonalt med hva som skjer i Europa. Det er landene i sør som blir rammet av økonomisk krise og har størst andel flyktninger, og det er også der venstresida vokser. Det er her i nord, hvor vi har færrest flyktninger og gode økonomiske forhold, at høyresida gjør det godt. Hvis høyresida hadde riktig politikk, ville det jo vært motsatt. Da ville jo folk i større grad stemt på høyresida i sør, men det gjør de ikke. Det handler jo om selvbestemmelse. I sør blir de overstyrt av EU og er i en avmaktsposisjon. De og vi i nord som er medlem i EU burde se på England nå og melde oss ut av EU.

Norge er som du vet, ikke medlem i EU men i EØS, og det er folk fornøyde med. Det har vært et nei-flertall på rundt 70 % på meningsmålinger om norsk medlemskap i EU i lang tid nå. Likevel vil mange av de mene at de ikke nødvendigvis er mot EU som et prosjekt per se, men at de er i mot at Norge skal være en del av EU. Skal vi jobbe mot medlemskap eller skal vi skrote hele EU?

EU er jo en kapitalistisk stat som skaper en motkraft til demokratiet. Nå ser vi hvordan Europas «core countries» som Tyskland, Nederland og Frankrike har lagt resten av Europa under seg. Det er markedet og markedsøkonomien som styrer EU og som fratar land deres folkestyre. La oss bare se på Sverige, hva har EU gjort? Vi har ingen selvstendig politisk innflytelse eller politisk selvbestemmelse. Vi har heller ingen selvstendig politikk når det gjelder handel. Spesielt ikke når vi skal gå med på nye handelsavtaler som TTIP og CETA-avtalen. Og så finnes det folk for eksempel i Vänster som alltid sier: «Da må vi ha en annen visjon». Nei, vi trenger ingenting i stedet for EU. Vi må bare få det bort sånn av vi kan bestemme selv.

I Europa nå ser vi hvordan velgerne går bort fra sentrum og velger partier på de politiske yttersidene. I Hellas har vi for eksempel Syriza som gjorde et brakvalg i 2015 samtidig som det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry kom inn i nasjonalforsamlinga med 18 representanter. Vi kan for så vidt også si at det er en tendens vi ser i USA med Bernie Sanders og Donald Trump. Holder sosialdemokratene og sentrum på å tape terreng?

Politikk er jo bare en manifestasjon av samfunnskonflikter. Når vi får hardere motsetninger i samfunnet, når vi får større klasseskiller, får vi også større motsetninger i politikken. Hvis alle mennesker har det likt og har lik levestandard, da vil vi jo ikke ha noen samfunnskonflikter. Da vil jo alle mennesker så å si mene det samme. Men når det er stor forskjell mellom mennesker og fellesskap mangler, blir mennesker sinte og forbanna og mener svært ulike ting. Den utviklingen vi ser nå, der velgerne går vekk fra sentrum, er bare en manifestasjon av de økende klasseskillene og motsetningene vi ser i samfunnet.

Er det noen partier eller bevegelser i Europa vi i Rødt, eller andre partier på venstresida i Skandinavia, kan og burde lære av?

Her synes jeg Portugal er et kjempebra eksempel. De har lykkes der Syriza har mislykkes. Portugal tok makten med en allianse mellom ulike venstrekrefter. Det nye koalisjonspartiet Portugal à Frente (PàF), som består av Partido Social Democrata og Centro Democrático e Social – Partido Popular, og vant valget i 2015 med 38,6 % av stemmene. På andre plass kom Partido Socialista med 32,3 % av stemmene. Først trodde alle i Portugal at høyresida vant valget, men venstrekreftene gikk fram. En slik historisk allianse har aldri skjedd før. Her har mennesker og partier som før hatet hverandre, funnet sammen. Nå har de klart å ta tilbake besparingspolitikken som EU før hadde tvunget dem til. I tillegg til at de tar tilbake den politiske styringa over lønn, kollektive avtaler og flere andre politiske områder som EU før overstyrte. Det er utrolig viktig å gå sammen med sine gamle fiender. Vi er ikke sterke alene, vi er sterke sammen. Da kan vi til og med ta tilbake selvstyret.

Portugal er et land vi har hørt veldig lite om.

Portugal havner fort litt i skyggen når EU kun retter fokuset vårt mot Hellas. Høyresida kommer aldri til å snakke om det. De snakker bare om venstresida når venstresida taper, kapitulerer eller begår folkemord. Vi må snakke om Portugal og bruke det som et eksempel. Se på Portugal! Dritbra.

Vi trenger jo ikke bare godt organiserte partier på venstresida men også bevegelser og engasjement hos befolkninga. Vi har sett lite av de folkelige bevegelsene i Skandinavia.

Det er jo bare å skape. Man trenger ikke å bruke all tiden sin på å tenke det ut, altså, gjør det bare! Start en organisasjon, har du fem personer, så går det bra. Neste gang har du seks, så går det enda bedre. Og så har du syv personer. Og så har du åtte personer. Det er bare å komme i gang, og så må vi lære av våre feil. Det finnes så mange som bare sitter og analyserer. De gjør jo ingenting.

Tenker vi for mye på venstresida?

Vi tenker så mye. Se på høyre populistene. De var fem nerder på 80-tallet som ingen brydde seg om. De kjempa, kjempa og kjempa, og nå har de mange velgere. Det må vi også gjøre. Det finnes ingen snarvei rundt organisering. Vi kan ikke sitte og vente på at det plutselig skal komme en million mennesker, det er ikke sånn det fungerer. Vi må kjempe. Det er vår jobb og det er hardt arbeid.

Du har jobbet mye med feminisme og spesielt med problematikken rundt sexkjøp. Hvilke utfordringer har vi feminister i Europa? Det er et stort tema, men er det noe du spesielt ville trukket fram?

Det er veldig ulikt i Norden og i andre land. Det finnes mange land i Europa der venstresida ikke engang har en feministisk politikk. Eller land der ingen partier har en feministisk politikk, og der det ikke finnes noen feministisk bevegelse. Så det er veldig ulikt. I sør kan det handle om retten til delt foreldrerett, eller retten til mammapermisjon når man har født barn. Bare en så enkel sak. I Tyskland kan det handle om å ikke få sparken når man har født barn. Det er veldig vanskelig å generalisere den feministiske problemstillingen. I Tyskland har de for eksempel en gigantisk sexindustri som institusjonaliserer prostitusjon. Hver fjerde mann i Tyskland går til en prostituert. Mannen har en hjemmeværende kone, de har barn, han har jobb, og han går til prostituerte. Det er sånn livet til den gjennomsnittlig tyske mannen ser ut nå. Derfor er det veldig viktig at Norge også forsvarer Sexkjøpsloven og ikke går tilbake på den. Prostitusjon kommer til å være en stor del av Europas framtid.

Helt til slutt: Hvis du kunne herske over Europa for en dag og innføre tre politiske tiltak eller krav, hva ville du innført eller forandra?

Jeg ville nasjonalisert alle bedrifter som slipper ut CO2 eller drivhusgasser for å direkte kutte alle utslipp. Mål én for disse bedriftene ville vært å kutte i utslipp. Så ville jeg innført en generell billettpris for å kjøre med tog i hele Europa. Alle togbilletter skulle hatt samme pris og kosta sånn 100 kroner. Da kunne alle mennesker tatt tog i stede for å fly. Og så ville jeg forsvart retten til arbeid og bolig. Jeg ville sørga for at alle mennesker hadde en jobb og et sted å bo. The New Green Deal skulle innrettes på dette. Alle som ikke har jobb, kunne fått jobb med å bygge boliger. Det viktigste nå er å kutte utslipp.