Ukategorisert
Skuespill
av Harold Pinter
En mann med bind for øynene sitter på en stol. To menn (Des og Liones) betrakter ham.
Des: Skal jeg fortelle deg noe om denne mannen?
Lionel: Hva da?
Des: Han har overhode ingen peiling på hva vi skal gjøre med ham.
Lionel: Det har han ikke, nei.
Des: Det har han ikke, nei. Han har overhode ingen idé om noe som helst av alle de tingene vi kan komme til å gjøre med ham.
Lionel: Som vi kommer til å gjøre med ham.
Des: Kommer til.
Pause.
Vel, noe av det. Noe av det kommer vi til å gjøre.
Lionel: Noen ganger kommer vi til å gjøre alt.
Des: Det kan virke mot sin hensikt.
Lionel: Drittprat.
De studerer mannen. Han er urørlig.
Des: I alle fall her er han, her sitter han her, og han har ikke den fjerneste idé om hva vi kan gjøre med ham.
Lionel: Vel, sannsynligvis har han den fjerneste idé.
Des: En fjern idé, ja. Sannsynligvis.
Des bøyer seg over mannen
Har du? Hva sier du?
Han retter seg opp.
La oss si det på denne måten. Han har en minimal idé om hva vi kan komme til å gjøre med ham, om hva vi faktisk skal til å gjøre med ham.
Lionel: Eller kona hans. Ikke glem kona hans. Han har en minimal idé om hva vi skal til å gjøre med kona hans.
Des: Vel, han har sannsynligvis en viss idé, han har nok sannsynligvis fått en viss idé. Tross alt, han har lest avisene.
Lionel: Hvilke aviser?
Des: Du har rett der.
Lionel: Hvem er denne fitta forresten? Hva er han, en slags bonde – eller en foreleser i teologi?
Des: Han er en forpult foreleser i bondeteologi.
Lionel: Er han? Hva med kona hans?
Des: Kvinner har ikke teologisk legning.
Lionel: Å, jeg veit ikke. Jeg pleide å diskutere det spørsmålet med min mor – ganske ofte.
Des: Hvilket spørsmål?
Lionel: Å, du veit, de feminines teologiske aspirasjoner.
Pause.
Des: Hva sa hun?
Lionel: Hun sa …
Des: Hva?
Pause.
Lionel: Jeg husker ikke.
Han vender seg mot mannen i stolen.
Motherfucker.
Des: Pulegris.
De går rundt stolen.
Lionel: Veit du hva jeg syns er aller mest skuffende?
Des: Hva?
Lionel: Nivået av ignoranse som omgir oss. Jeg mener, denne pikken her –
Des: Du kalte ham ei fitte sist.
Lionel: Hva?
Des: Du kalte ham ei fitte sist. Nå kaller du ham en pikk. Hvor mange ganger må jeg si deg dette? Du må lære deg å definere begrepene dine og å holde fast på dem. Du kan ikke kalle ham ei fitte det ene øyeblikket og en pikk det neste. Begrepene er gjensidig utelukkende. Du vil miste ansikt i enhver språkvitenskapelig diskusjonsgruppe, hør på et godt råd.
Lionel: Herregud. Ville jeg?
Des: Avgjort. Og du veit hva det betyr for deg. Du veit hva språk betyr for deg.
Lionel: Ja, jeg veit det.
Des: Ja, det veit du. Se på denne mannen her for eksempel. Han er et førsteklasses eksempel. Skjønner du hva jeg mener? Før han kom inn hit var han en storkar, han holdt aldri opp med å skryte, han holdt aldri opp med å stille spørsmålstegn ved oppleste sannheter. Nå fordi han er bevisst hva som skal til å skje med ham – har han holdt opp med alt det der, han har ikke mer å si, han har mer eller mindre tatt kvelden. Jeg mener en gang – for ikke så veldig lenge siden – var denne mannen en mann av overbevisning, ikke sant, en mann av prinsipper. Nå er han bare en pikk.
Lionel: Eller ei fitte.
Des: Og vi er ikke engang ferdige med ham. Vi har ikke begynt.
Lionel: Nei, vi er ikke engang ferdige med ham. Vi er ikke engang ferdig med ham! Vel, vi har ikke begynt.
Des: Og så står fremdeles kona hans igjen.
Lionel: Det er riktig. Vi er ikke ferdige med ham. Vi har ikke engang begynt. Og vi er ikke ferdige med kona hans heller.
Des: Vi har ikke engang begynt.
Lionel holder hånda foran ansiktet og begynner å gråte.
Des: Hva er det du griner for?
Lionel: Jeg elsker det. Jeg elsker det. Jeg elsker det.
Han tar tak i skulderen til Des.
Hør her. Jeg er nødt til å si det til deg. Jeg må si det til deg. Det er ingen andre jeg kan si det til.
Des: Greit. Fint. Kom igjen. Hva er det? Fortell meg.
Pause.
Lionel: Jeg føler meg så ren.
Pause.
Des: Vel, du har rett. Du har rett til å føle deg ren. Veit du hvorfor?
Lionel: Hvorfor?
Des: Fordi du holder verden ren for demokratiet.
De ser hverandre inn i øynene.
Jeg kommer til å ta deg i hånda.
Des tar Lionel i hånda. Så peker han mot mannen i stolen med tommelen.
Og det kommer han også til å gjøre … (han ser på klokka) … om omtrent trettifem minutter.