Covid-19 og kapitalsirkulasjon

Av Rob Wallace, Alex Liebman, Luis Fernando Chaves og Rodrick Wallace

Ukategorisert

Av Rob Wallace, Alex Liebman, Luis Fernando Chaves og Rodrick Wallace
Oversatt av Ellen Røsjø og Johan Petter Andresen. Oslo 14.4.2020

Artikkelen er fra: https://monthlyreview.org/2020/04/01/covid-19-and-circuits-of-capital/


Rob Wallace er evolusjonsepidemiolog som har vært tilknyttet Food and Agriculture Organization og Centers for Disease Control and Prevention. Alex Liebman er doktorgradsstudent i humangeografi ved Rutgers University, med en Master of Science i agronomi fra University of Minnesota. Luis Fernando Chaves er sykdomsøkolog og var seniorforsker ved Costa Rican Institute for Research and Education i Nutrition and Health i Tres Rios, Costa Rica. Rodrick Wallace er forsker ved Divisjon for epidemiologi ved New York State Psychiatric Institute ved Columbia University.

Beregninger

COVID-19, sykdommen forårsaket av coronavirus SARS-CoV-2, det andre alvorlige akutte luftveissyndrom-viruset siden 2002, er nå offisielt en pandemi. Fra slutten av mars er hele byer skjermet, og ett etter ett går sykehus i medisinsk baklås som følge av økt antall pasienter.

Kina, der det første utbruddet trekker seg tilbake, puster for tiden lettere.[1] Det gjelder også Sør-Korea og Singapore. Europa, spesielt Italia og Spania, men stadig flere andre land, kneler allerede under mengden av dødsfall, til tross for at de fremdeles er tidlig i utbruddet. I Latin-Amerika og Afrika begynner antallet tilfeller først nå å øke. Noen land forbereder seg bedre enn andre. USA er verdt å følge som det rikeste landet i verdenshistorien. Den nærmeste fremtid ser dårlig ut. Utbruddet er ikke beregnet til å nå toppen i de ulike delstatene før i mai, men helsepersonell og sykehusbesøkende sloss allerede om tilgang til de minkende lagrene av personlig verneutstyr. [2] Det er rystende at Centers for Disease Control and Protection (CDC) har anbefalt sykepleierne å bruke tørkler og skjerf som masker. Sykepleierne har allerede har erklært at «systemet er fortapt.» [3]

Imens fortsetter sentraladministrasjonen i USA å overby de enkelte delstatene i budrunder om grunnleggende medisinsk utstyr. Utstyr som den i utgangspunktet nektet å kjøpe inn til dem. Den har også kunngjort stengte grenser som et folkehelseinngrep, mens viruset raser videre innenlands, der mottiltakene er dårlige.[4]

En gruppe epidemiologer ved Imperial College har anslått at den beste kampanjen for å dempe – det vil si å flate ut den framskrevne kurven for akkumulering av tilfeller ved bruk av karantene for oppdaga tilfeller og sosial distansering for eldre   fortsatt vil gi USA 1,1 millioner døde og et antall tilfeller som er åtte ganger landets totale antall senger for intensivbehandling. [5] Å undertrykke sykdommen, med sikte på å avslutte utbruddet, ville lede folkehelse-arbeidet i retning av Kinas behandling av enkelttilfeller (og familiemedlemmer) med karantene, og gjennomføring av sosial distansering i hele samfunnet, inkludert stenging av institusjoner. Det ville redusere antallet dødsfall i USA til anslagsvis rundt 200 000.

Imperial College-gruppen anslår at en vellykket undertrykkingskampanje vil måtte pågå i minst halvannet år, og innebære en sammentrekning av økonomien og sviktende samfunnstjenester. Gruppen foreslo å balansere kravene til sykdomskontroll og økonomi ved vekselvis å lette på eller innskjerpe samfunnskarantenen etter hvor mange intensivplasser som var i bruk.

Andre modellmakere har tatt til motmæle. En gruppe ledet av Nassim Taleb, kjent for Black Swan-begrepet, sier at Imperial College-modellen ikke inkluderer kontaktsporing og dør-til-dør-overvåking.[6] Strategien deres tar ikke hensyn til at utbruddet er kommet lenger enn mange lokalstatsregjeringers vilje til å etablere en slags «cordon sanitaire» (linje som bryter en smittebane, linje rundt et område som er i medisinsk karantene. O.a.). Mange land vil ikke se på slike tiltak som berettiget før utbruddet er i tilbakegang, forhåpentligvis har de da en brukbar og pålitelig test. Som noen spøkefullt har sagt: «Koronavirus er for radikalt. Amerika trenger et mer moderat virus som vi kan svare på trinnvis.»[7]

Taleb-gruppen peker på Imperial-gruppens manglende vilje til å undersøke hva som skal til for å utrydde viruset. Utryddelse (fjerning av sykdom) betyr her ikke null tilfeller, men tilstrekkelig isolasjon til at enkelttilfeller med liten sannsynlighet vil produsere nye smittekjeder. I Kina ble bare 5 prosent smittet av alle de mottakelige personene som var i kontakt med en syk person. Med andre ord går Taleb-gruppen inn for Kinas undertrykkelsesprogram; å gå hardt ut raskt nok til å slå tilbake utbruddet til utryddelse og unngå en maratondans som veksler mellom sykdomsbekjempelse og sikring mot mangel på arbeidskraft i økonomien. Kinas strenge (og ressurskrevende) tilnærming sparer med andre ord befolkningen for den månederlange – eller til og med årelange  tvangssituasjonen som Imperial-gruppen anbefaler for andre land.

Epidemiologien Rodrick Wallace, en av oss forfattere, avviser modelleringssporet helt. Det er nødvendig å lage modeller for krisesituasjoner, men de sier ikke når og hvor du skal begynne. Strukturelle årsaker er like viktige elementer i krisesituasjonen. Hvis vi tar med dem hjelper det oss å finne ut hvordan vi skal komme oss videre og ikke bare starte opp igjen den samme økonomien som skapte krisen. «Hvis brannmenn får tilstrekkelige ressurser,» skriver Wallace, «vil de fleste branner under normale forholdsom oftest la seg begrense med minimale skader på mennesker og materiell. Men denne brannbegrensningen er helt avhengig av noen mye mindre romantiske, men ikke mindre heroiske tiltak, nemlig lovreguleringer som begrenser risiko på grunn av bygningskonstruksjonen ved å sette standarder og håndheve dem. Og som også sikrer at det er tilstrekkelige ressurser til brannvern, renovasjon og vedlikehold på alle nivåer …

Konteksten (her: de ytre omstendighetene og sammenhengene. O.a.) er viktig for en pandemi. Nåværende politiske strukturer tillater multinasjonale jordbruksbedrifter å privatisere profittene samtidig som de lar samfunnet betale utgiftene., Hvis man virkelig vil unngå pandemier med massedød i nær framtid, må disse bedriftene bli underlagt håndheving av standarder som gjør at bedriftene må betale disse kostnadene selv.»[8]

 Mangelen på forberedelser og reaksjoner på utbruddet, var ikke noe som oppsto i desember 2019 da land verden rundt var ute av stand til å respondere på spredningen av COVID-19 fra Wuhan. I USA for eksempel, startet det ikke da Donald Trump oppløste Det nasjonale sikkerhetsrådets pandemienhet eller lot syv hundre stillinger i CDC (Center for Disease Control – USAs Helsedirektorat) stå ubesatt.[9] Det begynte heller ikke da føderale myndigheter lot være å følge opp resultatene fra en pandemi-øvelse i 2017, som viste at landet var uforberedt.[10] Heller ikke da USA, som nyhetsbyrået Reuters skrev, «kutta en CDC-ekspertstilling i Kina, noen måneder før virusutbruddet», selv om det utvilsomt svekket USAs respons at de ikke hadde en tidlig direkte kontakt med en amerikansk ekspert på bakken. Det begynte heller ikke med den uheldige beslutningen om ikke å bruke test-settene fra Verdens helseorganisasjon som allerede var tilgjengelige.  Forsinkelsene pga manglende tidlig informasjon og total mangel på testing har utvilsomt ansvaret for mange, sannsynligvis tusenvis, av tapte liv.[11]

Grunnlaget for svikten ble faktisk lagt for flere tiår siden, da fellesskapsløsningene i folkehelsearbeidet både ble forsømt og samtidig omgjort til noe det kunne tjenes penger på.[12] Et land som er fanget i en individualisert og kortsiktig sykdomsforståelse («just in time»- epidemiologi) – og knapt nok har sykehussenger og utstyr til normaldrift– er per definisjon ikke i stand til å skaffe til veie nødvendige ressurser til å følge samme undertrykkelsesstrategi som Kina.

Sykdomsøkologen Luis Fernando Chaves, en annen medforfatter av denne artikkelen, følger opp Taleb-gruppens poeng om modellstrategier i mer eksplisitt politiske termer. Han viser til biologene Richard Levins og Richard Lewontin (forfattere av boka The Dialectical Biologist) når han sier at «å la tallene snakke» bare betyr at man dekker over alle forutsetningene som er lagt inn på forhånd.[13] Modeller som Imperial-studien begrenser eksplisitt analysen til begrensete spørsmålstillinger  innenfor rammen av den rådende sosiale orden. Analysene er designet slik at de ikke klarer å fange opp de bredere markedskreftene som driver fram utbruddene, eller de politiske beslutningene som ligger til grunn for tiltakene.

Enten det er bevisst eller ikke, fører framskrivningene som følger av analysene til at det å sikre helse for alle kommer i annen rekke, inkludert de mange tusen av de mest sårbare som vil bli drept hvis et land veksler mellom sykdomskontroll og økonomien. Den Foucault-aktige visjonen om en stat som handler mot en befolkning ut fra egne interesser, er bare en oppdatering, om enn mer godartet, av den Malthus-aktige innsatsen for flokkimmunitet som Storbritannias Tory-regjering og seinere Nederland har foreslått å la viruset brenne gjennom befolkningen uhindret.[14] ​​Det er få indikasjoner utover et ideologisk håp, på at flokkimmunitet garantert vil stoppe utbruddet. Viruset kan lett utvikle seg (mutere) under befolkningens immunteppe.

Intervensjon

Hva bør gjøres i stedet? For det første må vi forstå at selv om vi responderer riktig på en krisesituasjon, vil vi fremdeles håndtere på en begrenset måte i forhold til nødvendighet og fare.

Vi må nasjonalisere sykehusene slik Spania gjorde som et svar på utbruddet.[15] Vi må gjennomføre massiv testing og få til en snuoperasjon slik Senegal har gjort.[16] Vi må sosialisere legemidlene.[17] Vi må sørge for maksimal beskyttelse for medisinsk personell for å bremse frafallet. Vi må sikre retten til å få reparert respiratorer og annet medisinsk utstyr.[18] Vi må starte masseproduksjon av cocktailer av antivirusmidler som remdesivir og gammeldags antimalaria-klorokin (og alle andre medisiner som virker lovende) mens vi gjennomfører kliniske forsøk som tester om de virker utenfor laboratoriene.[19] Det må innføres et planleggingssystem for å (1) tvinge selskaper til å produsere den nødvendige mengde respiratorer og den typen personlig verneutstyr som helsepersonell trenger, og (2) prioritere tildeling til de stedene som har størst behov.

Vi må etablere et stort pandemikorps for å skaffe fram arbeidsstyrken som trengs til alt fra forskning til omsorg, og kan takle utfordringene som viruset (og alle andre kommende patogener) gir oss. (Et patogen er for eksempel et sjukdomsframkallende virus eller bakterie. Oversetters merknad) Antallet tilfeller må stemme med antallet intensivplasser, bemanning og nødvendig utstyr, slik at undertrykkingsstrategien kan fjerne dagens mangelsituasjon. Vi kan med andre ord ikke godta ideen om å bare overleve pågående luftangrep fra COVID-19 for deretter å gjenoppta sporing av kontakter og isolasjon av enkelttilfeller og få utbruddet under terskelen for reproduksjon igjen. Vi må ansette nok folk til å identifisere COVID-19 fra hus til hus i dette øyeblikket, og gi dem nødvendig verneutstyr, for eksempel adekvate masker. Underveis må vi stenge av et samfunn som er organisert rundt statlig ekspropriering overfor alle, fra landeiere og like til sanksjoner mot andre land. Slik at folk kan overleve både sykdommen og kuren.

Inntil et slikt program kan gjennomføres, blir imidlertid størstedelen av befolkningen stort sett overlatt til seg sjøl. Selv om det fortsatt må øves press på motvillige regjeringer, bør folk flest hvis de er i stand til det, bli med og hjelpe hverandre i dugnadsgjengene og nabolagsgruppene som dukker opp. Det er i pakt med en 150 år gammel tradisjon i proletariatet for organisering, som nå stort sett er gått tapt.[20] Kvalifiserte folkehelsearbeidere som fagforeninger kan avse, bør trene disse gruppene slik at det de gjør av medmenneskelighet, ikke fører til spredning av viruset.

Ved alltid å ta de strukturelle årsakene til viruset med i kriseplanene, kan vi for hvert skritt framover sørge for at vi beskytter mennesker framfor profitt.

En av mange farer ligger i å normalisere syndromet pasienter lider av ved å kalle det «batshit crazy» (spenna gæren), som stemmer med en utbredt forestilling om at de har flaggermus-skitt i lungene. Vi må beholde den samme sjokkvirkningen som kunnskapen om et annet SARS-virus ga oss, det hørte normalt hjemme i dyreverdenen, men var brutt ut derfra og spredte seg til hele menneskeheten i løpet av åtte uker.[21] Viruset dukket opp ved en terminal i en lokal forsyningslinje for eksotiske matvarer, og klarte å sette i gang en smittekjede fra menneske til menneske i den andre enden, i Wuhan, Kina.[22] Derfra spredte utbruddet seg lokalt, og hoppet på fly og tog. Det spredte seg over hele kloden via et nettverk  av reiseforbindelser, og nedover hierarkiet fra større til mindre byer.[23]

Bortsett fra å beskrive matmarkedet med levende og nyslaktede eksotiske dyreslag, typisk for orientalismen, har lite vært gjort for å besvare det mest åpenbare spørsmålet. Hvordan kunne den eksotiske matvaresektoren ende opp med å selge varene sine sammen med dem som solgte kjøtt av mer tradisjonelle husdyr i det største markedet i Wuhan? Dyrene ble ikke solgt bak på en lastebil eller i en bakgate. Tenk på tillatelsene og avgiften (og dereguleringen av disse) som er involvert.[24] Det gjelder ikke bare fisk, men også mat av ville dyr, som over hele verden blir en stadig mer formalisert sektor, med stadig større innslag av kapital fra de samme kildene som driver industriproduksjonen.[25] Selv om de ikke på noen måte er like store i produksjonsmengde, er skillet blitt mindre tydelig.

Den overlappende økonomiske geografien strekker seg fra Wuhan-markedet til innlandet der oppdrett av eksotiske dyr og tradisjonell mat foregår i grenseområdene mot en villmark som er i tilbakegang.[26] Etter hvert som industriproduksjon ekspanderer inn i den siste resten av skog, må villmat-virksomheten gå lenger inn for å ale opp sine delikatesser eller raide de siste villdyrsbestandene. Resultatet er at de mest eksotiske smittestoffene, i dette tilfellet SARS-2 med flaggermus som vert, finner veien til en lastebil, enten det skjer via matdyr eller arbeiderne som håndterer dem. Som en haglladning blir smittestoffet spredt fra sted til sted mot bynære områder, og videre til verdensscenen.[27]

Infiltrasjon

Vi trenger å utdype disse sammenhengene, både som en hjelp til å planlegge fremover under dette utbruddet, og for å forstå hvordan menneskeheten manøvrerte seg inn i en slik felle,

Noen patogener kommer direkte fra produksjonssentrene, for eksempel matbårne bakterier som Salmonella og Campylobacter. Men mange, som COVID-19, kommer fra yttergrensene av kapitalproduksjonen. Minst 60 prosent av de nye smittestoffene som gir sykdom hos mennesker er faktisk oppstått ved  overføring fra ville dyr til mennesker i lokalsamfunn (før de mer vellykkede sprer seg til resten av verden).[28]

Noen eksperter innen økohelse laget et verdenskart basert på tidligere utbrudd tilbake til 1940 som indikerer hvor nye patogener sannsynligvis vil dukke opp framover.[29] De var delvis finansiert av Colgate-Palmolive og Johnson & Johnson, selskaper som driver fram avskogingen i regi av agrobusiness. Jo varmere fargen på kartet er, desto mer sannsynlig er det at det kommer et nytt patogen der. Men kartet, som er varmt rødt i Kina, India, Indonesia og deler av Latin-Amerika og Afrika, går glipp av et kritisk poeng når de bare ser på utbruddenes absolutte geografi. Ved å fokusere på utbruddssoner overser de relasjonene mellom globale økonomiske aktører, som preger epidemiologien (sykdommenes årsaker og utbredelse. Oversetters merknad).[30] Kapitalinteressene som støtter utviklings- og produksjonsfremmende endringer i bruken av jord og fremmer sykdomsutvikling i underutviklede deler av kloden, belønner forskningsinnsats som legger ansvaret for sykdomsutbrudd på urfolk og deres såkalt ”skitne” kulturelle praksis.[31] Tilberedning av vilt og hjemmebegravelser er to praksiser som får skylda for framveksten av nye patogener. Kartlegging av relasjonsgeografi  gjør i stedet plutselig New York, London og Hong Kong, viktige kilder til global kapital, til tre av verdens verste hotspots.

Samtidig er ikke utbruddssonene lenger organisert etter tradisjonelle politiske enheter. Skjev økologisk utveksling, som omdirigerer de verste skadene fra industrielt jordbruk til det globale sør, stripper ikke lenger bare lokale områder for ressurser under statlig ledet imperialisme, men er gått videre inn i nye komplekse forhold på tvers av skalaer og varesorter.[32] Jordbruksmonopolene legger om operasjonene som henter ut ressurser til fysisk atskilte nettverk på tvers av territorier og med ulik skala.[33] En rekke «soyabønnerepublikker» basert på multinasjonale selskaper, strekker seg for eksempel over Bolivia, Paraguay, Argentina og Brasil. Denne nye geografien er konkretisert med endringer i selskapenes ledelsesstrukturer, kapitalisering, underleverandører, erstatninger for forsyningskjeder, leasing og transnasjonal land-pooling (At ulike land behandles som en enhet av et multinasjonalt selskap. Oversetters merknad).[34] På tvers av nasjonale grenser produserer disse «varelanda», som har etablert seg fleksibelt i ulike økologier over ulike politiske grenser, nye mønstre av sykdoms årsaker og utbredelse på sin vei.[35]

Det foregår for eksempel en generell forflytning av befolkningen over hele verden fra vareproduksjon på landsbygda til slummen i byene. Forholdet mellom landsbygd og by preger mye av diskusjonen om sykdom, men den tar ikke hensyn til det arbeidet som utføres på landsbygda og den raske veksten av landsbyer rundt urbane sentre, desakotas (bylandsbyer) eller zwischenstadt (midt mellom byer). Mike Davis og andre har vist hvordan disse nylig urbaniserte landskapene fungerer som både lokale markeder og regionale knutepunkter for globale jordbruksvarer.[36] Noen slike regioner har til og med blitt «post-landbruk.»[37] Som et resultat er ikke dynamikken bak skogsykdommene, som er patogenenes opprinnelige kilde, begrenset til innlandet lenger. Sykdomsårsaker og utbredelse påvirkes av relasjonene i tid og rom. Et sars-virus kan plutselig smitte over på mennesker i storbyen bare noen dager etter å ha forlatt flaggermushulen.

Økosystemer der slike «ville» virus til dels ble kontrollert av kompleksitetene til den tropiske skogen, blir drastisk strømlinjeformet av kapitalstyrt avskoging, og av utviklingen i utkanten av urbane sentre på den andre sida, der det er mangel på folkehelsetilbud og renovasjon.[38] Mens mange patogener i skogen dør ut med sine vertsarter, finnes nå undergrupper av infeksjoner som en gang brant ut relativt raskt for eksempel på grunn av for lite kontakt med sine typiske vertsarter. Nå forplanter de seg i mottakelige menneskebestander som i byene ofte har fått større sårbarhet for infeksjon på grunn av kutt i offentlige budsjetter og mangelfull lovregulering. Selv i møte med effektive vaksiner er utbruddene som oppstår preget av større omfang, varighet og spredningshastighet. Det som en gang var lokale utbrudd, er nå epidemier som sprer seg gjennom globale nettverk skapt av reise- og handelsvirksomhet.[39]

Takket være denne effekten, som bare skyldes en endring i miljøbakgrunnen – er utbrudd fra gamle kjenninger som Ebola, Zika, malaria og gulfeber, som utvikler seg relativt lite, blitt til regionale trusler.[40] De er plutselig gått over fra å smitte fjerne landsbyboere av og til, til å smitte tusenvis i hovedstedene. I en annen del av økologien lider ville dyr som til vanlig er langtidsreservoarer for sykdom. Når bestanden blir redusert på grunn av avskoging, mister New World-aper flokkimmuniteten sin mot villtype-gulfeber, som de har vært utsatt for i minst hundre år, og dør i hundretusenvis.[41]

Ekspansjon

Takket være sin globale ekspansjon blir varelandbruket både en pådriver og et nettverk for spredningen av patogener av forskjellig opprinnelse, fra de mest avsidesliggende reservoarene til de mest internasjonale befolkningssentrene,[42] Det er her, og underveis, at nye patogener infiltrerer de inngjerdede jordbrukssamfunnene. Jo lengre forsyningskjedene er, og jo mer omfattende avskogingen omkring dem er, jo mer varierte (og eksotiske) blir de zoonotiske (som kan gå fra dyr til mennesker, o.a.) patogenene som går inn i næringskjeden. Blant nye og gjenoppdagete smittestoffer fra gårdsdrift og mat, finner vi afrikansk svinepest, Campylobacter, Cryptosporidium, Cyclospora, Ebola Reston, E. coli O157: H7, munn- og klovsyke, hepatitt E, Listeria, Nipah-virus, Q-feber, Salmonella, Vibrio, Yersinia og en rekke nye influensavarianter, inkludert H1N1 (2009), H1N2v, H3N2v, H5N1, H5N2, H5Nx, H6N1, H7N1, H7N3, H7N7, H7N2, H7N9.[43]

Selv om det ikke er tilsiktet, er hele produksjonslinjen organisert slik at det påskynder utviklingen av mikroorganismenes evne til å framkalle sjukdom og overføre smitte.[44] Når man dyrker genetiske monokulturer – enten det er matdyr eller planter med nesten identiske genomer – fjerner man brannmurer av immunitet som bremser smitteoverføringen i mer varierte populasjoner.[45] Patogenene kan raskt utvikle typer verten ikke er immun mot. Samtidig svekker plassmangel immunresponsen.[46] Større husdyrbestander og  større tetthet av industrielle gårdsbruk letter smitteoverføring og tilbakevendende infeksjoner.[47] Stor gjennomstrømning, som kjennetegner all industriell produksjon, gir stadig ny tilførsel av vertsorganismer som er mottakelige for smitte i fjøsene, på gårdene og på regionalt nivå og fjerner begrensinger som ellers bremser utviklingen av smittestoffenes dødelighet.[48] Når det er mange dyr sammen favoriserer det smittestoffene som mest effektivt brer seg gjennom bestanden. Når slaktealderen blir redusert, til seks uker for kyllinger, vil det sannsynligvis favorisere patogener som kan overleve mer robuste immunforsvar.[49] Når man har utvida det geografiske området for handel og eksport av levende dyr, har man økt variasjonsbredden for hva slags arvestoff som de tilhørende smittestoffene utveksler (flere typer dyr som kan være smittebærere. Oversetters merknad), og dermed  kan de sykdomsfremmende mikroorganismene raskere prøve ut utviklingsmulighetene sine.[50]

Mens utviklingen av patogenene skyter framover på alle disse måtene, er det få eller ingen mottiltak, ikke en gang som krav fra bransjen, bortsett fra det som må til for å redde de finansielle marginene for et kvartal fra et plutselig utbrudd.[51] Tendensen går i retning av færre myndighetskontroller av gårdsbruk og prosessanlegg, og lover som retter seg mot myndighetsovervåkning og aksjoner fra aktivister, ja til og med lover som forbyr detaljrapportering i media om dødelige utbrudd. Til tross for at det nylig er vunnet seire i domstolene i saker mot forurensning med plantevernmidler og mot forurensning fra svinehold, er den private styringen av produksjonen fortsatt fullstendig fokusert på profitt. Skadene som skyldes sykdomsutbruddene som oppstår blir tilskrevet husdyr, avlinger, dyreliv, arbeidere, lokale og nasjonale myndigheter, folkehelsesystemet og annerledes jordbruks-systemer utenlands, alt etter nasjonal prioritering. I USA rapporterer CDC (Center for Disease Control, tilsvarer Helsedirektoratet O.a.) at matbårne sykdomsutbrudd øker både i antall berørte stater og antallet personer som blir smitta.[52]

Det vil si at kapitalens fremmedgjøring er til fordel for patogenene. Mens allmennhetens interesser blir stanset ved porten til gården eller næringsmiddelfabrikken, sniker patogenene seg forbi den bio-sikkerheten som industrien er villig til å betale for, og  ut til allmennheten. Hverdagsproduksjonen er lønnsom for noen, men for de fleste av oss utgjør den en risiko som skader folkehelsa.

Frigjøring

Det er en megetsigende ironi i at New York, en av verdens største byer, må beskytte seg mot COVID 19 et virus som oppsto på den andre sida av jordkloden. Millioner av New Yorkere gjemmer seg i en boligmasse som fram til for kort tid siden var administrert av Alicia Glen, byens varaordfører for bolig og økonomisk utvikling fram til 2018.[53] Glen var  tidligere leder i Goldman Sachs med ansvar for investeringsselskapet Urban Investment Group, som finansierer prosjekter i lokalsamfunn av den sorten som firmaets andre enheter avviser.[54]

Glen er selvfølgelig ikke på noen måte personlig skyld i utbruddet, hun er mer et symbol på en lokal forbindelse. Tre år før byen ansatte henne, etter en boligkrise og den store resesjonen i 2008 som Goldman Sachs delvis var skyld i fikk hennes tidligere arbeidsgiver, sammen med JP Morgan, Bank of America, Citigroup, Wells Fargo & Co. og Morgan Stanley,  til sammen 63 prosent av kriselånet som føderale myndigheter ga til nødfinansiering.[55] Goldman Sachs, som nå ble kvitt en del utgifter, begynte å utvide interessefeltet for forretningsdriften når de var ute av krisen. Goldman Sachs kjøpte 60 prosent av aksjene i Shuanghui Investment and Development, en del av den gigantiske kinesiske agrobusinessvirksomheten Shuanghui, som igjen kjøpte det USA-baserte Smithfield Foods, den største svineprodusenten i verden.[56] For 300 millioner dollar kjøpte Goldman Sachs også 100 % eierskap i ti oppdrettsanlegg for fjærkre i Fujian og Hunan, en provins unna Wuhan og godt innenfor byens fangstområder for mat fra vilt.[57] Deinvesterte dessuten bortimot 300 millioner dollar i svineavl i de samme provinsene sammen med Deutsche Bank.[58]

Disse relasjonelle geografiske forbindelsene har altså gjort hele rundturen. Pandemien som for tiden sprer sykdom fra leilighet til leilighet i Glens valgkretser over hele New York, som er det største COVID-19 episentret i USA. Men vi må også erkjenne at årsakskjeden fram til utbruddet delvis startet i New York, uansett hvor små Goldman Sachs investeringer er det store systemet som Kinas landbruk utgjør.

Nasjonalistiske pekefingre, fra Trumps rasistiske snakk om «Kina-virus» og fra andre over det liberale spekteret, dekker over de sammenvevde globale forbindelsene mellom stat og kapital.[59] Karl Marx beskrev dem som «Fiendebrødre».[60] Døden og ødeleggelsene som rammer arbeidsfolk på slagmarken, i økonomien, og nå på sofaene der de kjemper for å trekke pusten, viser både konkurransen mellom elitene i kampen om minkende naturressurser, og metodene de i felleskap bruker for å splitte og herske over det store flertallet av menneskeheten, som er fanget i tannhjulene i dette maskineriet.

En pandemi som oppstår fra den kapitalistiske produksjonsmåten og som staten forventes å takle, kan gi fordelaktige muligheter for dem som styrer systemet og tjener på det. I midten av februar 2020 dumpet fem amerikanske senatorer og tjue kongressmedlemmer millioner av dollar i form av aksjer de eide i næringer som sannsynligvis vil bli tape på den kommende pandemien.[61] Politikerne baserte sin innsidehandel på ikke-offentliggjort etterretning, selv om noen av dem fortsatte å gjenta meldingene fra regimet om at pandemien ikke var noen slik trussel.

Utover slike grove «knus og ta»-forhold, er den statlige korrupsjonen systemisk, og når kapitalen kjøper seg ut, markerer det slutten på den amerikanske oppgangssyklusen.

Det er noe ganske anakronistisk ved forsøkene på å fortsette som før, selv når det foregår ved å gi finansene egenverdi over de reelle primære økologiske systemene som de er basert på (og sykdomsmønstrene som hører til). For selvsamme Goldman Sachs betyr pandemien, som tidligere kriser, «rom til å vokse»:

Vi deler optimismen til de forskjellige vaksineekspertene og forskerne i bioteknologiselskapene, basert på den gode fremgangen som er oppnådd så langt med ulike behandlinger og vaksiner. Vi tror at frykten vil bli mindre ved det første betydningsfulle tegnet på slik fremgang …

Å prøve å omsette ut fra en antatt nedgang når målet satt for slutten av året er vesentlig høyere, kan passe for daghandlere, de som følger strømmen og for noen hedgefondforvaltere, men det passer ikke for langsiktige investorer. Det er av like stor betydning at vi ikke har noen garanti for at markedet når de lavere nivåene som kan rettferdiggjøre salg i dag. På den annen side er vi mer sikre på at markedet etter hvert vil nå det høyere målet, gitt den amerikanske økonomiens livskraft og overlegenhet.

Og til slutt tror vi faktisk at nåværende nivåer åpner en mulighet for langsomt å øke en porteføljes risikonivå. For de som eventuelt sitter på ekstra kontanter, har utholdenhet og en riktig strategisk plassering av aktiva, er dette tida for litt etter litt å anskaffe Standard & Poor aksjer.[62]

Mennesker over hele verden sjokkeres av døden og ødeleggelsene de ser, men de trekker forskjellige konklusjoner.[63] Kretsløpene av kapital og produksjon som ett etter ett blir merket av patogenene som av radioaktive merkelapper blir sett på som overmektige.

Hvordan kan man beskrive slike systemer utover det å gi episodiske og tilfeldige kjennetegn som vi har gjort  ovenfor? Vår gruppe er midt i arbeidet med å utvikle en modell som overgår den moderne kolonimedisinen man finner i såkalt økohelse som fortsetter å gi  urfolk og lokale småbrukere skylda for avskoging som igjen fører til at det oppstår dødelige sykdommer.[64]

Den generelle teorien vår om hvordan nyliberalismen (inkludert i Kina) bidrar til sykdom oppstår, kombinerer flere forhold:

1. globale kretsløp av kapital;

2. bruken av denne kapitalen på en slik måte at det ødelegger regionale, komplekse systemer i miljøet, som ellers holder veksten av sykdomsskapende mikroorganismer i sjakk;

3. resultatet av denne kapitalbruken, som er økt forekomst og effektbredde av smitteutbruddene

4. veksten i sirkulasjonen av varer rundt byene, som bringer smitteutbrudd fra husdyr og arbeidskraft fra de fjerneste utkantene inn til byene i regionen;

5. veksten i de globale transportnettverkene (inkludert husdyrhandel), som bringer smitten fra byene i regionen til resten av verden på rekordtid;

6. disse nettverkene bygger ned hindringer som ellers kunne bremse overføring av smitten, og bidrar til en utvikling mot dødeligere smitteeffekt både for husdyr og mennesker;

7.  En av de mange ulempene ved at industriell husdyrproduksjon ikke lar dyrene forplante seg normalt, er at de naturlige utvalgsmekanismene blir borte, de som i normale økosystemer gir sanntidsbeskyttelse mot sjukdom (og er nesten gratis).

Utgangspunktet vårt er at årsaken til at COVID-19 og andre slike mikroorganismer fører til sykdom, ikke bare finnes i smittestoffets egenskaper eller det kliniske forløpet, men også i forhold ved økosystemer som kapitalen og strukturelle årsaker har forstyrret og svekket til kapitalens fordel.[65] Det store mangfoldet av patogener, som representerer forskjellige arter, vertsorganismer, smittemåter, kliniske forløp og sykdomsutbrudd, alle disse kjennetegnene som får oss til å kaste oss over søkemotorene våre ved hvert nytt utbrudd, markerer bare forskjellige deler av og traséer langs de samme kretsløpene for arealbruk og verdiakkumulasjon.

Et generelt handlingsprogram må dreie seg om atskillig mer enn et bestemt virus.

(Advarsel fra oversetterne: De følgende to avsnittene er svært vanskelige å forstå. Man kan hoppe over dem.)

For å unngå de verste konsekvensene fra nå av, må det motsatte av fremmedgjøring være den neste store forandringen vi trenger oppgi settler (nybygger)-ideologier, sette menneskene tilbake i jordas gjenskapingssykluser igjen, og gjenoppdage følelsen av å være et individ blant mange i mengden hinsides kapitalen og staten.[66] Økonomisme, troen på at alle årsaker er økonomiske, vil ikke være tilstrekkelig for å føre til frigjøring. Global kapitalisme er et mangehodet troll som approprierer, internaliserer og skaper mange lag av samfunnsmessige relasjoner.[67] Kapitalisme opererer på tvers av komplekse og sammenkoblede områder, som omfatter raser, klasser og kjønn, i sin streben etter å realisere regionale verdiregimer på ulike steder.

Med fare for å akseptere tesen som historikeren Donna Haraway avviste som frelseshistorie – «kan vi uskadeliggjøre bomben i tide?» – må opphevelse av fremmedgjøring avvikle disse mangfoldige undertrykkingshierarkiene og de stedspesifikke måtene som de samhandler med kapitalakkumulering.[68] Langs veien, må vi navigere oss ut av kapitalens ekspansive appropriasjoner på tvers av produktive, sosiale og symbolske materialismer.[69] Det vil si ut av det som i sum innebærer totalitarisme. Kapitalismen gjør alt til varer — utforskingen av Mars, søvn, litium-laguner, respirator-reparasjon, til og med bærekraft, og så videre. Disse mange gjennomgripende endringene skjer også langt utenfor fabrikkene og gårdene. Det kunne ikke ha vært tydeligere hvordan, på alle de ulike måtene, blir nesten alle, overalt utsatt for markedet. Et marked som i denne epoken blir stadig mer representert av politikere.[70]

Kort sagt, et vellykket inngrep som kan hindre et av de mange patogenene som står i kø et sted i jordbruksøkonomiens kretsløp, fra å drepe en milliard mennesker, må innebære et globalt sammenstøt med kapitalen og dets lokale representanter, uansett hvor mye borgerskapets fotsoldater, som Glen, forsøker å begrense skadevirkningene. Som gruppa vår beskriver i et av våre nyeste arbeider, er jordbruksindustrien i krig med folkehelsen.[71] Og det er folkehelsen som taper.

Men hvis menneskeheten vinner en slik avgjørende konflikt, kan vi starte på nytt og vende tilbake til et globalt stoffskifte som, kobler sammen økologiene og økonomiene våre, selv om måten varierer fra sted til sted.[72] Slike idealer er ikke bare utopiske. På denne måten kan vi gå sammen om umiddelbare løsninger. Vi beskytter skogens kompleksitet som hindrer at dødelige patogener fra å samle vertsorganismer til et direkte angrep via verdens reisenettverk.[73] Vi gjeninnfører husdyr- og avlingsmangfold, og organiserer dyre- og avlingsoppdrett i mindre enheter for å hindre at patogenene blir farligere og at spredningen øker.[74] Vi lar matdyrene våre reprodusere på stedet, og restarter de naturlige utvalgsmekanismene som lar immunitetsutviklinga holde tritt med patogenene i sanntid. Vi må slutte å behandle naturen og samfunnet med  alt vi trenger for å overleve, som om de bare var en konkurrent blant alle de andre som markedet må håndtere.

Veien ut er intet mindre enn å skape en ny verden (eller kanskje det mer er snakk om å vende tilbake til jorda). Det vil også bidra til å løse mange av de mest presserende problemene våre. Ingen av oss som nå sitter isolert hjemme fra New York til Beijing, eller i verste fall  sørger over døde, ønsker å gå gjennom et slikt utbrudd igjen. Smittsomme sykdommer har i det meste av menneskenes historie vært den viktigste årsaken til tidlig død og de vil fortsatt være en trussel. Men slik vi kjenner patogenene som nå er i omløp, med omtrent årlige smitteutbrudd for de verste, vil vi sannsynligvis stå  overfor en ny livsfarlig pandemi etter langt kortere tid enn det hundreårige pusterommet siden 1918. Kan vi endre måten vi forholder oss til naturen på så grunnleggende at vi oppnår mer av en våpenhvile med disse infeksjonene?

Noter

[1] Max Roser, Hannah Ritchie, and Esteban Ortiz-Ospina, «Coronavirus Disease (COVID-19)—Statistics and Research,» Our World in Data, accessed March 22, 2020

 

 

 

 

 

 

[2] Brian M. Rosenthal, Joseph Goldstein og Michael Rothfeld, «Coronavirus i N.Y:‘ Deluge’ of Cases Begins Hitting Hospitales,» New York Times, 20. mars 2020.

 

 

 

 

 

 

[3] Hannah Rappleye, Andrew W. Lehren, Laura Stricklet og Sarah Fitzpatrick, «‘The System Is Doomed’: Doctors, Nurses, Sound off in NBC News Coronavirus Survey,» NBC News, 20. mars 2020.

 

 

 

 

 

 

 

[4] Eliza Relman, «The Federal Government Outbid States on Critical Coronavirus Supplies After Trump Told Governors to Get Their Own Medical Equipment,» Business Insider, March 20, 2020; David Oliver, «Trump Announces U.S.-Mexico Border Closure to Stem Spread of Coronavirus,» USA Today, March 19, 2020.

 

 

 

 

 

 

[5] Neil M. Ferguson et al. on behalf of the Imperial College COVID-19 Response Team, «Impact of Non-Pharmaceutical Interventions (NPIs) to Reduce COVID-19 Mortality and Healthcare Demand», March 16, 2020.

 

 

 

 

 

 

[6]  Nassim Nicholas Taleb, The Black Swan (New York: Random House, 2007); Chen Shen, Nassim Nicholas Taleb, and Yaneer Bar-Yam, «Review of Ferguson et al. ‘Impact of Non-Pharmaceutical Interventions,’ » New England Complex Systems Institute, March 17, 2020.

 

 

 

 

 

 

[7] NewTmrw, Twitter-innlegg 21. mars 2020.

 

 

 

 

 

 

 

[8] Rodrick Wallace, «Pandemic Fireighting vs. Pandemic Fire Prevention» (upublisert manuskript 20. mars 2020). Tilgjengelig på forespørsel.

 

 

 

 

 

 

[9] Jonathan Allen, «Trump’s Not Worried About Coronavirus: But His Scientists Are, » NBC News, February 26, 2020; Deb Riechmann, «Trump Disbanded NSC Pandemic Unit That Experts Had Praised,» AP News, March 14, 2020.

 

 

 

 

 

 

[10] David E. Sanger, Eric Lipton, Eileen Sullivan, and Michael Crowley, «Before Virus Outbreak, a Cascade of Warnings Went Unheeded, » New York Times, March 19, 2020.

 

 

 

 

 

 

[11] Marisa Taylor, «Exclusive: U.S. Axed CDC Expert Job in China Months Before Virus Outbreak, » Reuters, March 22, 2020.

 

 

 

 

 

 

[12] Howard Waitzkin, red., Health Care Under the Knife: Moving Beyond Capitalism for Our Health (New York: Monthly Review Press, 2018).

 

 

 

 

 

 

[13] Richard Lewontin og Richard Levins, «Let the Numbers Speak, » International Journal of Health Services 30, nr. 4 (2000): 873–77

 

 

 

 

 

 

[14] Owen Matthews, «Britain Drops Its Go-It-Alone Approach to Coronavirus,» Foreign Policy, March 17, 2020; Rob Wallace, «Pandemic Strike,» Uneven Earth, March 16, 2020; Isabel Frey, «‘Herd Immunity’ Is Epidemiological Neoliberalism», Quarantimes, March 19, 2020.

 

 

 

 

 

 

[15] Adam Payne, «Spain Has Nationalized All of Its Private Hospitals as the Country Goes into Coronavirus Lockdown,» Business Insider, March 16, 2020.

 

 

 

 

 

 

[16] Jeva Lange, «Senegal Is Reportedly Turning Coronavirus Tests Around ‘within 4 Hours’ While Americans Might Wait a Week», Yahoo News, March 12, 2020.

 

 

 

 

 

 

7] Steph Sterling and Julie Margetta Morgan, New Rules for the 21st Century: Corporate Power, Public Power, and the Future of Prescription Drug Policy in the United States (New York: Roosevelt Institute, 2019).

 

 

 

 

 

 

[18]  Jason Koebler, «Hospitals Need to Repair Ventilators: Manufacturers Are Making That Impossible», Vice, March 18, 2020.

 

 

 

 

 

 

[19]  Manli Wang et al., «Remdesivir and Chloroquine Effectively Inhibit the Recently Emerged Novel Coronavirus (2019-nCoV) In Vitro», Cell Research 30 (2020): 269–71.

 

 

 

 

 

 

[20] «Autonome grupper mobiliserer gjensidige hjelpetiltak for å bekjempe Coronavirus», It’s Going Down, 20. mars 2020.

 

 

 

 

 

 

[21] Kristian G. Andersen, Andrew Rambaut, W. Ian Lipkin, Edward C. Holmes, og Robert F. Garry, «The Proximal Origin of SARS-CoV-2,» Nature Medicine (2020).

 

 

 

 

 

 

[22]  Rob Wallace, «Notes on a Novel Coronavirus,» MR Online, January 29, 2020.

 

 

 

 

 

 

[23]  Marius Gilbert et al., «Preparedness and Vulnerability of African Countries Against Importations of COVID-19: A Modelling Study,» Lancet 395, no. 10227 (2020): 871–77.

 

 

 

 

 

 

[24] Juanjuan Sun, «The Regulation of ‘Novel Food ’in China: The Tendency of Deregulation,» European Food and Feed Law Review 10, no. 6 (2015): 442–48.

 

 

 

 

 

 

[25] Emma G. E. Brooks, Scott I. Robertson, and Diana J. Bell, «The Conservation Impact of Commercial Wildlife Farming of Porcupines in Vietnam,» Biological Conservation 143, no. 11 (2010): 2808–14.

 

 

 

 

 

 

[26] Mindi Schneider, «Wasting the Rural: Meat, Manure, and the Politics of Agro-Industrialization in Contemporary China», Geoforum 78 (2017): 89–97.

 

 

 

 

 

 

[27] Robert G. Wallace, Luke Bergmann, Lenny Hogerwerf, Marius Gilbert, «Are Influenzas in Southern China Byproducts of the Region’s Globalising Historical Present?,» in Influenza and Public Health: Learning from Past Pandemics, ed. Jennifer Gunn, Tamara Giles-Vernick, and Susan Craddock (London: Routledge, 2010); Alessandro Broglia and Christian Kapel, «Changing Dietary Habits in a Changing World: Emerging Drivers for the Transmission of Foodborne Parasitic Zoonoses,» Veterinary Parasitology 182, no. 1 (2011): 2–13.

 

 

 

 

 

 

[28] David Molyneux et al., «Zoonoses and Marginalised Infectious Diseases of Poverty: Where Do We Stand?,» Parasites & Vectors 4, no. 106 (2011).

 

 

 

 

 

 

[29] Stephen S. Morse et al., «Prediction and Prevention of the Next Pandemic Zoonosis,» Lancet 380, no. 9857 (2012): 1956–65; Rob Wallace, Big Farms Make Big Flu: Dispatches on Infectious Disease, Agribusiness, and the Nature of Science (New York: Monthly Review Press, 2016).

 

 

 

 

 

 

[30] Robert G. Wallace et al., «The Dawn of Structural One Health: A New Science Tracking Disease Emergence Lang Circuits of Capital,» Social Science & Medicine 129 (2015): 68–77; Wallace, Big Farms Make Big Flu.

 

 

 

 

 

 

[31]  Steven Cummins, Sarah Curtis, Ana V. Diez-Roux, and Sally Macintyre, «Understanding and Representing ‘Place’ in Health Research: A Relational Approach,» Social Science & Medicine 65, no. 9 (2007): 1825–38; Luke Bergmann and Mollie Holmberg, «Land in Motion,» Annals of the American Association of Geographer, 106, no. 4 (2016): 932–56; Luke Bergmann, «Towards Economic Geographies Beyond the Nature-Society Divide,» Geoforum 85 (2017): 324–35.

 

 

 

 

 

 

[32] Andrew K. Jorgenson, «Unequal Ecological Exchange and Environmental Degradation: A Theoretical Proposition and Cross-National Study of Deforestation, 1990–2000,» Rural Sociology 71, no. 4 (2006): 685–712; Becky Mansfield, Darla K. Munroe, and Kendra McSweeney, «Does Economic Growth Cause Environmental Recovery? Geographical Explanations of Forest Regrowth,» Geography Compass 4, no. 5 (2010): 416–27; Susanna B. Hecht, «Forests Lost and Found in Tropical Latin America: The Woodland ‘Green Revolution,’» Journal of Peasant Studies 41, no. 5 (2014): 877–909; Gustavo de L. T. Oliveira, «The Geopolitics of Brazilian Soybeans,» Journal of Peasant Studies 43, no. 2 (2016): 348–72.

 

 

 

 

 

 

[33] Mariano Turzi, «The Soybean Republic,» Yale Journal of International Affairs 6, no. 2 (2011); Rogério Haesbaert, El Mito de la Desterritorialización: Del ‘Fin de Los Territorios’ a la Multiterritorialidad (Mexico City: Siglo Veintiuno, 2011); Clara Craviotti, «Which Territorial Embeddedness? Territorial Relationships of Recently Internationalized Firms of the Soybean Chain,» Journal of Peasant Studies 43, no. 2 (2016): 331–47.

 

 

 

 

 

 

[34]  Wendy Jepson, Christian Brannstrom, and Anthony Filippi, «Access Regimes and Regional Land Change in the Brazilian Cerrado, 1972–2002,» Annals of the Association of American Geographers 100, no. 1 (2010): 87–111; Patrick Meyfroidt et al., «Multiple Pathways of Commodity Crop Expansion in Tropical Forest Landscapes,» Environmental Research Letters 9, no 7 (2014); Oliveira, «The Geopolitics of Brazilian Soybeans»; Javier Godar, «Balancing Detail and Scale in Assessing Transparency to Improve the Governance of Agricultural Commodity Supply Chains,» Environmental Research Letters 11, no. 3 (2016)

 

 

 

 

 

 

[35] Rodrick Wallace et al., Clear-Cutting Disease Control: Capital-Led Deforestation, Public Health Strangness and Vector-Borne Infection (Basel: Springer, 2018).

 

 

 

 

 

 

[36] Mike Davis, Planet of Slums (New York: Verso, 2016); Marcus Moench & Dipak Gyawali, Desakota: Reinterpreting the Urban-Rural Continuum (Kathmandu: Institute for Social and Environmental Transition, 2008); Hecht, «Forests Lost and Found in Tropical Latin America.»

 

 

 

 

 

 

[37] Ariel E. Lugo, «The Emerging Era of Novel Tropical Forests, «Biotropica 41, nr. 5 (2009): 589–91.

 

 

 

 

 

 

[38] Robert G. Wallace and Rodrick Wallace, eds., Neoliberal Ebola: Modeling Disease Emergence from Finance to Forest and Farm (Basel: Springer, 2016); Wallace et al., Clear-Cutting Disease Control; Giorgos Kallis and Erik Swyngedouw, «Do Bees Produce Value? A Conversation Between an Ecological Economist and a Marxist Geographer,» Capitalism Nature Socialism 29, no. 3 (2018): 36–50.

 

 

 

 

 

 

[39]  Robert G. Wallace et al., «Did Neoliberalizing West African Forests Produce a New Niche for Ebola?,» International Journal of Health Services 46, no. 1 (2016): 149–65.

 

 

 

 

 

 

[40] Wallace og Wallace, Neoliberal Ebola.

 

 

 

 

 

 

[41]  Júlio César Bicca-Marques and David Santos de Freitas, «The Role of Monkeys, Mosquitoes, and Humans in the Occurrence of a Yellow Fever Outbreak in a Fragmented Landscape in South Brazil: Protecting Howler Monkeys Is a Matter of Public Health,» Tropical Conservation Science 3, no. 1 (2010): 78–89; Júlio César Bicca-Marques et al., «Yellow Fever Threatens Atlantic Forest Primates,» Science Advances e-letter, May 25, 2017; Luciana Inés Oklander et al., «Genetic Structure in the Southernmost Populations of Black-and-Gold Howler Monkeys (Alouatta caraya) and Its Conservation Implications,» PLoS ONE 12, no. 10 (2017); Natália Coelho Couto de Azevedo Fernandes et al., «Outbreak of Yellow Fever Among Nonhuman Primates, Espirito Santo, Brazil, 2017,» Emerging Infectious Diseases 23, no. 12 (2017): 2038–41; Daiana Mir, «Phylodynamics of Yellow Fever Virus in the Americas: New Insights into the Origin of the 2017 Brazilian Outbreak,» Scientific Reports 7, no. 1 (2017).

 

 

 

 

 

 

[42] Mike Davis, The Monster at Our Door: The Global Threat of Avian Flu (New York: New Press, 2005); Jay P. Graham et al., «The Animal-Human Interface and Infectious Disease in Industrial Food Animal Production: Rethinking Biosecurity and Biocontainment,» Public Health Reports 123, no. 3 (2008): 282–99; Bryony A. Jones et al., «Zoonosis Emergence Linked to Agricultural Intensification and Environmental Change,» PNAS110, no. 21 (2013): 8399–404; Marco Liverani et al., «Understanding and Managing Zoonotic Risk in the New Livestock Industries,» Environmental Health Perspectives 121, no, 8 (2013); Anneke Engering, Lenny Hogerwerf, and Jan Slingenbergh, «Pathogen-Host-Environment Interplay and Disease Emergence,» Emerging Microbes and Infections 2, no. 1 (2013); World Livestock 2013: Changing Disease Landscapes (Rome: Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2013).

 

 

 

 

 

 

[43] Robert V. Tauxe, «Emerging Foodborne Diseases: An Evolving Public Health Challenge,» Emerging Infectious Diseases 3, no. 4 (1997): 425–34; Wallace and Wallace, Neoliberal Ebola; Ellyn P. Marder et al., «Preliminary Incidence and Trends of Infections with Pathogens Transmitted Commonly Through Food—Foodborne Diseases Active Surveillance Network, 10 U.S. Sites, 2006–2017,» Morbidity and Mortality Weekly Report 67, no. 11 (2018): 324–28.

 

 

 

 

 

 

[44] Robert G. Wallace, «Breeding Influenza: The Political Virology of Offshore Farming,» Antipode 41, no. 5 (2009): 916–51; Robert G. Wallace et al., «Industrial Agricultural Environments,» in The Routledge Handbook of Biosecurity and Invasive Species, ed. Juliet Fall, Robert Francis, Martin A. Schlaepfer, and Kezia Barker (New York: Routledge, forthcoming).

 

 

 

 

 

 

[45] John H. Vandermeer, The Ecology of Agroecosystems (Sudbury, MA: Jones and Bartlett, 2011); Peter H. Thrall et al., «Evolution in Agriculture: the Application of Evolutionary Approaches to Management of Biotic Interactions in Agro-Ecosystems,» Evolutionary Applications 4, no. 2 (2011): 200–15; R. Ford Denison, Darwinian Agriculture: How Understanding Evolution can Improving Agriculture (Princeton: Princeton University Press, 2012); Marius Gilbert, Xiangming Xiao og Timothy Paul Robinson, «Intensiverende fjærkreproduksjonssystemer og fremveksten av aviær influensa i Kina: Et‘ One Health / Ecohealth ’epitome,» Archives of Public Health 75 (2017).

 

 

 

 

 

 

[46]  Mohammad Houshmar et al., «Effects of Prebiotic, Protein Level, and Stocking Density on Performance, Immunity, and Stress Indicators of Broilers,» Poultry Science 91, no. 2 (2012): 393–401; A. V. S. Gomes et al., «Overcrowding Stress Decreases Macrophage Activity and Increases Salmonella Enteritidis Invasion in Broiler Chickens,» Avian Pathology 43, no. 1 (2014): 82–90; Peyman Yarahmadi , Hamed Kolangi Miandare, Sahel Fayaz, and Christopher Marlowe A. Caipang, «Increased Stocking Density Causes Changes in Expression of Selected Stress- and Immune-Related Genes, Humoral Innate Immune Parameters and Stress Responses of Rainbow Trout (Oncorhynchus mykiss),» Fish & Shellfish Immunology 48 (2016): 43–53; Wenjia Li et al., «Effect of Stocking Density and Alpha-Lipoic Acid on the Growth Performance, Physiological and Oxidative Stress and Immune Response of Broilers,» Asian-Australasian Journal of Animal Studies 32, no, 12 (2019).

 

 

 

 

 

 

[47] Virginia E. Pitzer et al., «High Turnover Drives Prolonged Persistence of Influenza in Managed Pig Herds,» Journal of the Royal Society Interface 13, no. 119 (2016); Richard K. Gast et al., «Frequency and Duration of Fecal Shedding of Salmonella Enteritidis by Experimentally Infected Laying Hens Housed in Enriched Colony Cages at Different Stocking Densities,» Frontiers in Veterinary Science (2017); Andres Diaz et al., «Multiple Genome Constellations of Similar and Distinct Influenza A Viruses Co-Circulate in Pigs During Epidemic Events,» Scientific Reports 7 (2017).

 

 

 

 

 

 

[48]  Katherine E. Atkins et al., «Modelling Marek’s Disease Virus (MDV) Infection: Parameter Estimates for Mortality Rate and Infectiousness,» BMC Veterinary Research 7, no. 70 (2011); John Allen and Stephanie Lavau, «‘Just-in-Time’ Disease: Biosecurity, Poultry and Power,» Journal of Cultural Economy 8, no. 3 (2015): 342–60; Pitzer et al., «High Turnover Drives Prolonged Persistence of Influenza in Managed Pig Herds»; Mary A. Rogalski, «Human Drivers of Ecological and Evolutionary Dynamics in Emerging and Disappearing Infectious Disease Systems,» Philosophical Transactions of the Royal Society B 372, no. 1712 (2017).

 

 

 

 

 

 

[49] Wallace, «Breeding Influenza»; Katherine E. Atkins et al., «Vaccination and Reduced Cohort Duration Can Drive Virulence Evolution: Marek’s Disease Virus and Industrialized Agriculture,» Evolution 67, no. 3 (2013): 851–60; Adèle Mennerat, Mathias Stølen Ugelvik, Camilla Håkonsrud Jensen, and Arne Skorping, «Invest More and Die Faster: The Life History of a Parasite on Intensive Farms,» Evolutionary Applications10, no. 9 (2017): 890–96.

 

 

 

 

 

 

[50] Martha I. Nelson et al., «Spatial Dynamics of Human-Origin H1 Influenza A Virus in North American Swine,» PLoS Pathogens 7, nr. 6 (2011); Trevon L. Fuller et al., «Forutsi hotspots for reassortering av influensavirus,» Emerging Infectious Diseases 19, nr. 4 (2013): 581–88; Rodrick Wallace og Robert G. Wallace, «Blowback: Nye formelle perspektiver på landbruksdrevet patogenutvikling og spredning,» Epidemiologi og infeksjon 143, nr. 10 (2014): 2068–80; Ignacio Mena et al., «Origins of the H1N1 Influenza Pandemic 2009 in Swine in Mexico,» eLife 5 (2016); Martha I. Nelson et al., «Human-Origin Influenza A (H3N2) Reassortant Viruses in Swine, Southeast Mexico,» Emerging Infectious Diseases 25, no. 4 (2019): 691–700.

 

 

 

 

 

 

[51] Wallace, Big Farms Make Big Flu, 192–201.

 

 

 

 

 

 

[52]  «Safer Food Saves Lives,» Centers for Disease Control and Prevention, November 3, 2015; Lena H. Sun, «Big and Deadly: Major Foodborne Outbreaks Spike Sharply,» Washington Post, November 3, 2015; Mike Stobbe, «CDC: More Food Poisoning Outbreaks Cross State Lines,» KSL, November 3, 2015.

 

 

 

 

 

 

[53] Sally Goldenberg, «Alicia Glen, Who Oversaw de Blasio’s Affordable Housing Plan and Embattled NYCHA, to Depart City Hall,» Politico, December 19, 2018.

 

 

 

 

 

 

[54] Gary A. Dymski, «Racial Exclusion and the Political Economy of the Subprime Crisis,» Historical Materialism 17 (2009): 149–79; Harold C. Barnett, «The Securitization of Mortgage Fraud,» Sociology of Crime, Law and Deviance 16 (2011): 65–84.

 

 

 

 

 

 

[55] Bob Ivry, Bradley Keoun, and Phil Kuntz, «Secret Fed Loans Gave Banks $13 Billion Undisclosed to Congress,» Bloomberg, November 21, 2011.

 

 

 

 

 

 

[56] Michael J. de la Merced and David Barboza, «Needing Pork, China Is to Buy a U.S. Supplier,» New York Times, May 29, 2013.

 

 

 

 

 

 

[57] «Goldman Sachs Pays US$300m for Poultry Farms,» South China Morning Post, August 4, 2008.

 

 

 

 

 

 

58] «Goldman Sachs invests in Chinese Pig Farming,» Pig Site, 5. august 2008.

 

 

 

 

 

 

[59] Katie Rogers, Lara Jakes, Ana Swanson, «Trump Defends Using ‘Chinese Virus’ Label, Ignoring Growing Criticism,» New York Times, March 18, 2020.

 

 

 

 

 

 

[60] Karl Marx, Capital: A Critique of Political Economy, vol. 3 (New York: Penguin, 1993), 362.

 

 

 

 

 

 

[61]  Eric Lipton, Nicholas Fandos, Sharon LaFraniere, and Julian E. Barnes, «Stock Sales by Senator Richard Burr Ignite Political Uproar,» New York Times, March 20, 2020

 

 

 

 

 

 

[62] Sharmin Mossavar-Rahmani et al., «ISG Insight: From Room to Grow to Room to Fall,» Goldman Sachs’ Investment Strategy Group.

 

 

 

 

 

 

[63] «Corona Crisis: Resistance in a Time of Pandemic,» Marx21, March 21, 2020; International Assembly of the Peoples and Tricontinental Institute for Social Research, «In Light of the Global Pandemic, Focus Attention on the People,» Tricontinental, March 21, 2020.

 

 

 

 

 

 

[64] Wallace et al., «The Dawn of Structural One Health.»

 

 

 

 

 

 

[65] Wallace et al., «Did Neoliberalizing West African Forests Produce a New Niche for Ebola?»; Wallace et al., Clear-Cutting Disease Control.

 

 

 

 

 

 

[66] Ernest Mandel, «Progressive Disalienation Through the Building of Socialist Society, or the Inevitable Alienation in Industrial Society?,» in The Marxist Theory of Alienation (New York: Pathfinder, 1970); Paolo Virno, A Grammar of the Multitude (Los Angeles: Semiotext(e), 2004); Del Weston, The Political Economy of Global Warming: The Terminal Crisis (London: Routledge, 2014); McKenzie Wark, General Intellects: Twenty-One Thinkers for the Twenty-First Century (New York: Verso, 2017); John Bellamy Foster, «Marx, Value, and Nature,» Monthly Review 70, no. 3 (July–August 2018): 122–36); Silvia Federici, Re-enchanting the World: Feminism and the Politics of the Commons (Oakland: PM, 2018).

 

 

 

 

 

 

[67] Butch Lee and Red Rover, Night-Vision: Illuminating War and Class on the Neo-Colonial Terrain (New York: Vagabond, 1993); Silvia Federici, Caliban and the Witch: Women, the Body and Primitive Accumulation(New York: Autonomedia, 2004); Anna Tsing, «Supply Chains and the Human Condition,» Rethinking Marxism 21, no. 2 (2009): 148–76; Glen Sean Coulthard, Red Skin, White Masks: Rejecting the Colonial Politics of Recognition (Minneapolis: University of Minnesota Press, 2014); Leandro Vergara-Camus, Land and Freedom: The MST, the Zapatistas and Peasant Alternatives to Neoliberalism (London: Zed, 2014); Jackie Wang, Carceral Capitalism (Los Angeles: Semiotext(e), 2018).

 

 

 

 

 

 

[68] Donna Haraway, «A Cyborg Manifesto: Science, Technology, and Socialist-Feminism in the Late Twentieth Century,» in Simians, Cyborgs and Women: The Reinvention of Nature (New York: Routledge, 1991); Keeanga-Yamahtta Taylor, ed., How We Get Free: Black Feminism and the Combahee River Collective (Chicago: Haymarket, 2017).

 

 

 

 

 

 

[69] Joseph Fracchia, «Organisms and Objectifications: A Historical-Materialist Inquiry into the ‘Human and the Animal,’» Monthly Review 68, no. 10 (March 2017): 1–17; Omar Felipe Giraldo, Political Ecology of Agriculture: Agroecology and Post-Development (Basel: Springer, 2019).

 

 

 

 

 

 

[70]  Franco Berardi, The Soul at Work: From Alienation to Autonomy (Los Angeles: Semiotext(e), 2009); Maurizio Lazzarato, Signs and Machines: Capitalism and the Production of Subjectivity (Los Angeles: Semiotext(e), 2014); Wark, General Intellects

 

 

 

 

 

 

[71] Rodrick Wallace, Alex Liebman, Luke Bergmann, and Robert G. Wallace, «Agribusiness vs. Public Health: Disease Control in Resource-Asymmetric Conflict,» submitted for publication, 2020, available at https://hal.archives-ouvertes.fr.

 

 

 

 

 

 

[72] Robert G. Wallace, Kenichi Okamoto, and Alex Liebman, «Earth, the Alien Planet,» in Between Catastrophe and Revolution: Essays in Honor of Mike Davis, ed. Daniel Bertrand Monk and Michael Sorkin (New York: UR, forthcoming).

 

 

 

 

 

 

[73] Wallace et al., Clear-Cutting Disease Control.

 

 

 

 

 

 

[74] Wallace et al., «Industrial Agricultural Environments.»