Turid Kjernlie er førskolelærer.
Men kontantstøtten mener jeg er et signal fra myndighetene om at egentlig er det best for de minste barna å være hjemme. I den offentlige debatten om barnehagepolitikk er det stadig små innspill om: ikke for lange dager, ikke begynne for tidlig, kanskje best etter at barnet er tre år. Noen ganger får jeg en følelse av at mange mener at barnehager egentlig mest er til for at barn skal ha et sted å være når egoistiske karriereforeldre (les: mødre) er på jobb.
Til barnehagen kommer Sundus 3 år fra Nigeria som ikke snakker norsk. Det er i barnehagen Sundus lærer norsk. Det er i barnehagen hun får venner.
I barnehagen er Iris, Helene, Lisa, Ai My og Inger – venner og uvenner på liv og død. De leker og krangler, lager allianser og stenger hverandre ute, ordner opp, trøster og hjelper hverandre. Hver dag, hver time er en læringsprosess i hvordan det er å være sammen med andre mennesker.
I barnehagen er Truls som ikke leker noe enda. Han er så redd for at voksne skal bli borte, så det er umulig å gå inn i en lekeog fantasiverden. Men i går var han far i 5 minutter sammen med Eline som var mor – mens jeg var storesøster, og satt bak i bilen som skulle kjøre til Danmark. Stor seier!
I barnehagen sier Silje på 5 år når vi på bytur kommer forbi kretsfengslet: «Det er bare pakistanere som skal sitte i fengsel – det sier pappa». Så hun snur seg, og tar bestevenninna si i barnehagen – Sadie fra Pakistan – i hånda for å fortsette videre.
I barnehagen er det tur, baking av brød, Lucia-feiring, bursdagstog, trolldeig, sang, lek, voksne som leser, voksne som trøster, voksne som kjefter. Det er smil, gråt og latter.
En god barnehage er ikke til for egoistiske karriereforeldre. Den er et sted hvor barn møter andre barn og voksne, der de får mulighet til å leke, lære, være ute, gå på tur, møte barn fra andre land, helt uavhengig av hvilke foreldre de har. En god barnehage gir barn mulighet til gode og tette relasjoner til andre voksne enn de de bor sammen med. En god barnehage gjør at foreldre kan gå på jobb i trygg forvissing om at barna har det bra.
Kravet om gratis daghjem for alle barn vokste i styrke fra 70-tallet, og det var kvinnene som sto i spissen for daghjemskampen. Det er kvinner som i første rekke føler nødvendigheten av å ha et godt og trygt sted å ha barna, når de sjøl er på jobb. For uten barnehageplass er det kvinnene som sitter med hovedansvaret for å tråkle til andre løsninger – med hjelp av besteforeldre eller en dagmamma du ikke helt stoler på gjør at en god jobb. Slike problemer blir det fort en deltidsjobb av.
Hvis vi med økonomisk sjølstendighet mener at det er å ha ei lønn en kan forsørge seg sjøl og eventuelle barn på, er full barnehagedekning et helt selvfølgelig krav – hvis økonomisk sjølstendighet også skal gjelde kvinner
Nå er retten til barnehageplass lovfestet – og det er bra. Rett til barnehageplass er i følge regjeringa en rett du har hvis du fyller visse kriterier. Du må søke innen søknadsfristen for hovedopptaket – dvs. opptak av de barna som skal fylle opp etter alle som starter på skolen i august. Denne fristen er som regel 1. mars. Flytter du fra en kommune til en annen i løpet av sommeren og søker i den nye hjemkommunen din, har du ingen rett på plass. Så tidspunktet for å bestemme seg for å flytte blir viktig. I tillegg må barnet fylle 1 år innen 1. september. Jente født 30. august – rett til barnehageplass. Jente født 2. september – ingen rett til barnehageplass. Her må det nøye planlegging til hvis du skal være sikker på å få en barnehageplass! På denne måten blir det mange som faller utenfor. Jeg mener at vi har full barnehagedekning når du får en barnehageplass i løpet av 2 uker etter at du har søkt – uansett når på året det er og alderen på barnet. Det betyr at ord som «venteliste» må høre fortida til.
Pris regulerer hvor mange som søker barnehageplass. Når prisen går ned, går antall barn som vil ha barnehageplass opp. Pris er også med på å regulere hvem som bruker barnehagen. De med lavest lønn og dårligst råd vil ofte prøve å tråkle sammen behovet for barnepass ved hjelp av familie og venner eller at foreldre jobber på forskjellige tider. I mange innvandrerfamilier er mor hjemmeværende, og da vil ofte en dyr barnehageplass ikke være mulig å prioritere. Når familien i tillegg får kontantstøtte for ikke å bruke barnehagen, sier det seg sjøl at mange velger å ha barna hjemme. Dette er en politikk som virker mot alle ønsker og gode intensjoner om at alle barn skal kunne norsk når de begynner på skolen. Barnehagen skal være et gratis tilbud på lik linje med skolen.
Barnehagens åpningstider sier også noe om hvem barnehagen er tenkt for. To foreldre som har en arbeidstid som begynner kl. 07.00 eller tidligere, får problemer når den vanlige åpningstida er 07.30 til 17.00. Er du tømrer eller jobber i industrien, bør du finne deg en partner med fleksitid for å få puslespillet til å gå i hop. Med litt reisevei er de fleste avhengig av å være to med fleksitid eller at mor jobber redusert for å kunne bringe/hente barnet innenfor åpningstiden. For de som jobber skift eller turnus, er situasjonen enda verre. Skal du på jobb kveld eller natt, må du finne din egen private løsning. De som i størst grad kjenner konsekvensene av mangel på døgnåpne barnehager, er de som er alene med det daglige ansvaret for barn. De må alene organisere og få arbeidstid og åpningstid i barnehagen til å gå i hop, noe som kan være vanskelig nok for familier med to voksne.
Å være alene med barn vil i verste fall bety utestenging fra deler av arbeidslivet eller redusert arbeidstid med de økonomiske konsekvenser det får for ei gruppe som allerede tilhører de fattigste i Norge. I tillegg til de som vil bruke døgnåpne barnehager fordi de er på jobb, vil mange også kunne trenge et døgnåpent tilbud som avlastning for å slippe og alltid trekke veksler på familie og venner når du skal gjøre noe som ikke barnet kan være med på. Derfor er det nå på høy tid både med utvidet åpningstid og barnehager som har åpent også kveld og natt. Det må være et samfunnsansvar at barn skal ha et trygt sted å være, når foreldrene er på jobb, uansett om det er midt på dagen eller midt på natta.
Et argument mot døgnåpne barnehager/ utvidet åpningstid har vært at da blir det lettere for arbeidsgivere å presse folk til å jobbe utover normalarbeidsdagen, og i enda større grad åpne opp for mer av «24 timers samfunnet» hvor alt er oppe og tilgjengelig døgnet rundt. Kampen for normalarbeidsdagen og mot 24 timers-samfunnet støtter jeg fullt ut, men mener at vi samtidig må kunne slåss for at samfunnet skal ta ansvar for barna når foreldre er på jobb. Foreldre som av en eller annen grunn – jobb, behov for avlastning – har bruk for et trygt sted å ha barna utover dagens åpningstider, kan ikke ofres i kampen mot uthuling av normalarbeidsdagen.
Til nå har full barnehagedekning vært det som har fått mest fokus både hos foreldre og politikere. I tida framover vil kvalitet på det tilbudet som foreldre og barn får, bli mer og mer sentralt. Kommunenes behov for å spare går ofte utover barnehagesektoren. Å legge ned barnehager har vært politisk umulig, men ostehøvelprinsippet har vært en mye brukt metode. Litt mindre vikarbudsjett, litt mindre penger til overtid, litt mindre resurser til barn med spesielle behov er noe folk i barnehagesektoren kjenner godt til. I tillegg blir det tatt inn flere barn per avdeling. Strikken for hva som er mulig, strekkes stadig litt lenger. Jeg mener dette er mulig fordi barnehageansatte i all hovedsak er kvinner som strekker og strekker seg sammen med strikken, slik at nedskjæringer i minst mulig grad skal gå ut over barna.
Full barnehagedekning vil føre til at foreldre som godtar dårlig kvalitet på tilbudet barna deres får – i ren lykkerus over å ha fått en plass – vil bli erstatta med foreldre som stiller krav til barnehagen. Foreldre som ikke vil finne seg i at planer ikke gjennomføres fordi det ikke er penger til vikar eller at deres barn ikke får den tid, hjelp og oppfølging det trenger, fordi det er altfor mange barn per voksen. Her ligger det en viktig allianse – foreldre og ansatte som ikke bare kjemper med ryggen mot veggen for å holde på det vi har, men som sammen krever bedre rammebetingelser for barnehagen.
En viktig debatt i denne sammenhengen er hva vi legger i «god kvalitet», og hva som skal være barnehagens innhold. Gode barnehager kan ha forskjellig innhold og vektlegge ulike ting. Jeg mener det er viktig at barnehagen ikke blir mer og mer lik skolen. Å lære å lese og skrive og kanskje lære et fremmedspråk i tillegg er ikke det det skal brukes mest tid og krefter på i barnehagen. Det kan en få inntrykk av når en hører hva høyresiden i Norge ønsker seg. Jeg mener barnehagen skal være et sted hvor lek og sosial læring skal ha hovedfokus. I barnehagen skal hvert enkelt barn få mulighet til å utvikle hele seg ut fra egne forutsetninger. I tillegg skal det gis mye omsorg, trygghet og kjærlighet – og selvfølgelig mye kunnskap og læring.
Jeg mener det viktigste for å få gode barnehager, er kvalitet og kvantitet på de som jobber der. Det må være nok voksne som kan dekke alle de oppgavene en god barnehage skal fylle. Det trengs nok pedagoger som har kunnskap om barns utvikling og barns lek. Pedagoger som har kunnskap om hvordan skape trygghet og gode relasjoner både for barn og foreldre. I forhold til den storstilte utbygginga av barnehager utdannes det langt fra nok førskolelærere. Dårlige lønnsforhold bidrar også til at mange med førskolelærerutdanning velger seg jobber utenfor barnehagen. Skal kvaliteten i barnehagen sikres, er det kanskje der det trengs det største løftet – for å utdanne og beholde nok førskolelærere.
Den største arbeidsgruppa i barnehagen er assistenter. Mange har lang erfaring, og gjør en svært god og viktig jobb. De belønnes med lav lønn og liten mulighet for faglig påfyll. I dag er det mulig å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Men fremdeles er det mange kommuner som ikke har stillingshjemler i barnehagene for fagarbeider, og da får du heller ikke den tarifflønna som du har krav på etter utdanninga di. Å satse på nok førskolelærere, videre- og etterutdanning av hele personalet vil bli helt avgjørende for kvaliteten på framtidas barnehager.
Barnehager er viktig for foreldre, det er en viktig arbeidsplass for kvinner, men først og fremst viktig for barna. I dag er barn i all hovedsak foreldrenes ansvar, og barn blir derfor i stor grad prisgitt den familien de er født inn i. Et gratis og godt barnehagetilbud et viktig skritt for å gjøre barn mindre avhengig av foreldrene, og samfunnet mer ansvarlig for det enkelte barns liv.