Bokomtaler

Anders Hellebust: Med rett til å varsle. Norske myndigheters bruk av løgn fra den kalde krigen og frem til dag.

Avatar photo
Av

Tore Linné Eriksen

Anders Hellebust:
Med rett til å varsle. Norske myndigheters bruk av løgn fra den kalde krigen og frem til dag. Rånasfoss: Svein Sandnes Bokforlag, 2023, 390 s.

Under radaren og ført bak lyset

Som kjent er det en øvelse med mange deltakere  å mistenkeliggjøre dem som avslører hemmelighold og viser hvordan myndighetene fører sine innbyggere bak lyset. Det er særlig tilfelle når det gjelder utenrikspolitikk, militære forhold og Norge som en viktig brikke i USAs atomvåpenstrategi, noe som nå er grundig dokumentert i to bøker som – ikke overraskende – har fått altfor lite oppmerksomhet. 

 

Som forfatter av Med rett til å varsle er Anders Hellebust godt skodd til å møte sine kritikere. Bak seg har han en karriere som kaptein i Forsvarets etterretningstjeneste, statsviter med sikkerhetspolitikk som spesialfelt, lærer ved journalistutdanninga på dagens OsloMet og forsker ved Telenor og Sintef. Dessuten har han på CV-en at han også har vært vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet.

 

Massemedier i taktfast marsj

Det er nødvendig med et kort tilbakeblikk til midten av 1970-tallet for dem som har gått glipp av tidligere episoder. Hellebust blei av ledelsen i sin avdeling i Forsvaret oppmuntra til å skrive en magistergrad i statsvitenskap om avgjørelser i spennet mellom fagetater, embetsverk, regjering og storting, og valgte som tema innføring av to navigasjonssystemer på norsk jord etter initiativ fra USA. Loran C og Omega blei i forsvars- og regjeringsdokumenter framstilt som stasjoner med et sivilt formål, men under arbeidet fant Hellebust raskt åpne kilder fra USA som la vekt på samband med ubåter som førte atomvåpen.  

 

Kunne det virkelig tenkes at det bevisst blei holdt unna viktig kunnskap som kunne brukes av en utenrikspolitisk opposisjon? Ja, slik ser det ut, mer enn antydet Hellebust. Svaret blei et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg, men de så på lite annet enn offisielle (bort)forklaringer, og hemmeligstempla sentrale deler av rapporten. Men foran stortingsvalget i 1977 gjorde SV-representantene Finn Gustavsen og Berge Furre alt kjent, de håpte ganske enkelt på en demokratisk debatt om brudd på basepolitikken og forbindelsen til USA atomvåpenstrategi, men slikt tar seg som kjent ikke pent ut. De slapp så vidt unna Riksrett, men massemediene gikk i taktfast marsj og bidro til partiets valgnederlag.  

 

Bratteli-regjeringas velregisserte løgner

Hellebust blei samtidig utsatt for en strøm av grove beskyldninger, for deretter å bli fratatt sin sikkerhetsklarering og gitt militært yrkesforbud. Men i dag kan han gjøre bruk av ny forskning, nedgraderte dokumenter her hjemme og materiale som Chelsea Manning lot Wikileaks offentliggjøre. De viser at Bratteli-regjeringa blei enig med den militære toppledelsen om å servere de folkevalgte en åpenbar løgn. 

 

Sjøl om boka tar sitt utgangspunkt i det som USA-dokumenter kalte «The Hellebust affair», er det ei bok som spenner langt videre. I tillegg til mer prinsipiell diskusjon om rett til kritiske ytringer og kamp mot hemmelighold, trekker forfatteren på en rikholdig norsk og internasjonal litteratur om manipulering av opinionen, kald krig, atomstrategier og den makt som USA har over norske myndigheter. Det gjelder flere andre «sivile» anlegg av militærstrategisk betydning og – ikke minst – kjøpet av jagerflyene F-16 og F-35, som koster så mye at norsk forsvarsevne svekkes, men som er skreddersydd for USAs offensive formål. I begge tilfeller vises det hvordan navngitte statsråder stiller opp for USA militære og økonomiske interesser, der de allierer seg med folk i embetsverket og USAs Oslo-ambassadør for å presse mindre entusiastiske regjeringskolleger. Det er altså ikke norske sikkerhetsinteresser som står på spill ved slik varsling, men illusjoner om at embetsverk og politikere taler sant og ønsker en opplyst og demokratisk debatt. All ære til et uavhengig forlag som nok en gang gir oss et viktig bidrag til vår samtidshistorie.