Ukategorisert

ALBA sikrer solidariet, likhet og matsikkerhet

Av

Helene Heger Voldner

Handel med jordbruksvarer utgjør en viktig del av ALBA-samarbeidet. Remmy Gonzales er for rural utvikling, og jobber med avtaler mellom ALBA-landene. Han mener at ALBA i tillegg til å være et godt rammeverk for jorbrukssektoren betyr mye for Bolivia som helhet og for regionen.

Av Helene Heger Voldner

 


 

Det er viktig både som handelsinstrument og som ideologisk prosjekt. Han forklarer hvilke endringer det kan føre til for hver enkelt bonde og hans eller hennes familie.

Sosiale prosjekter

«Folkets handelstraktater (TCP) og ALBA er en annen måte å drive handel på enn den tradisjonelle, kapitalistiske,» begynner han. «Den største forskjellen fra andre frihandelsavtaler er at det er handel mellom likeverdige parter, der alle har noe å tilby som de andre har behov for. På den måten blir det en byttehandel der alle faktisk tjener på handelen. Gjennom denne måten å samarbeide på sikrer man solidaritet, likhet og matsikkerhet for alle leddende i handelen,» utdyper Gonzales.

«Folkets handelstraktater handler ikke bare om handel, de har også en sosial side,» forklarer han videre. Ulike sosiale prosjekter er satt i gang som en del av ALBAsamarbeidet. De viktigste er alfabetiseringsog utdanningsprosjekter og medisinske avtaler. Cuba er en viktig bidragsyter, og har bistått med utdanningsopplegg gjennom alfabetiseringsprosjektet Yo si puedo, og medisinsk gjennom leger som jobber i Bolivia. «Det er en utveksling som både er økonomisk og sosial, der begge deler er viktige for samarbeidet. Det ene kunne ikke ha fungert uten det andre.»

Alt henger sammen

Han mener det er åpenbart at den sosiale og økonomiske utviklingen må gå hånd i hånd, og at man må ha et helhetlig syn på samarbeidet og utviklingen i regionen. «Dersom bonden blir syk og vi ikke har et helsevesen som fungerer og kan ta seg av ham, vil han ikke kunne produsere mat.
Dersom bonden ikke kan lese, blir det umulig for ham å kunne inngå kontrakter. Sosial politikk, helse og utdanning henger sammen, og det er nødvendig at vi ser de viktigste utfordringene under ett,» sier Gonzales. Gjennom ALBA-avtalen har man tatt tak i det viktigste og grunnleggende for
å kunne få til en utvikling i regionen som setter spor og skaper endringer. Dette er i følge ham en nødvendig og fornuftig utvikling.

Staten i markedet

Han konstaterer at Bolivia nå følger en modell der staten er tydelig tilstede, og er en deltaker i markedet. Som en følge av det blir det mindre spillerom for de private aktørene som utelukkende er ute etter profitt. De private er ikke opptatt av bærekraftig utvikling eller sosial utjevning. Staten har derimot ansvaret for matsikkerheten i landet, for forholdene for bøndene og forde som skal leve av det bøndene produserer. Den har mulighet til å kontrollere markedet, og kan gripe inn med ulike virkemidler for å bedre den økonomiske og sosiale situasjonen. Bare gjennom at staten er tilstede og tar ansvar kan man sikre en bedre og mer helhetlig utvikling.

Han er optimistisk med hensyn til Bolivias innflytelse på ALBA. Han mener at Bolivia har store muligheter og et stort potensiale. Landet har mye dyrkbar jord som ikke blir brukt, i motsetning til for eksempel Venezuela. Bolivia kan være en av de viktigste matprodusentene i regionen og er derfor viktige i ALBA-samarbeidet.

Private aktører taper terreng

Det viktigste ALBA har oppnådd, er i følge ham at de private selskapene begynner å miste det hegemoniet de tidligere har hatt over markedet og produksjonen. De rike jordeierne har hatt politisk innflytelse i det hvite oligarkiet, de har kontrollert fabrikkene, og har derfor styrt mye av utviklingen og produksjonen. Nå er det er ikke lenger bare profitt som står i fokus, men også andre hensyn. Det blir tatt hensyn til at avgjørelser får konsekvenser for folks liv og hverdag, og man tar ansvar for en god fordeling og utvikling. Det er heller ikke like skjevt mellom produsent og konsument, men begge har innflytelse på de avgjørelsene som blir tatt. I tillegg er avtalen god for integrasjon og utveksling i regionen, for eksempel har det blitt bedre muligheter for å dra til utlandet og studere.

Avtalen har innflytelse på flere områder i folks liv, og Gonzales understreker at ”av det vi har sett av ALBA til nå, ser vi at det har bedret livsforholdene til folk i Bolivia og i regionen. Viktigst er allikevel de endringene de har skapt i folks forhold til avtalen og den betydningen prosjektet har politisk og ideologisk”.