Ukategorisert

Aktiv europapolitikk? (nettbonus)

Av

Morten Harper, Lars Sandvig, Dag Seierstad

Nei til EUs årbok er blitt et varemerke for Nei til EU (NTEU), og er svært viktig for alle som er opptatt av EU-spørsmål. Den blir brukt i breie kretser som studiemateriell, og er en julegave-vinner blant politiske aktivister. Men den nye årboka er noe kvalitativt annet enn de tidligere årbøkene fra NTEU, og skiller seg fra de siste årene årbøker ved å være en bok som handler utelukkende om Norges forhold til EU, gjennom EØS og Schengen.

Morten Harper, Lars Sandvig og Dag Seierstad: Aktiv europapolitikk?

Morten Harper, Lars Sandvig og Dag Seierstad: Aktiv europapolitikk?
Nei til EU, 2006, 128 sider

Den første delen tar grundig for seg EØS-avtalen, og drøfter avtalen og hva den innebærer. Den gir et viktig bidrag i å forstå prosessene rundt EØS-avtalen og implementering av EU-direktiver, og er i så måte veldig interessant for alle som er opptatt av kamp mot EØS og EU-direktiver.

Kapittelet "ESAs hitliste" i del 1gir også en god gjennomgang av de sakene som har vært oppe i overvåkingsorganet ESA: Hjemfallsordningen, differensiert arbeidsgiveravgift, statlig monopol på spilleautomater, forbud mot alkoholreklame, forbrukervern, sjøfartslovgivning, biblioteksvederlagsordningen og statlig subsidiering av avfallsbehandlingsanlegg.

Del 1 bærer til tider preg av at NTEU er nært knytta til den sittende regjering og stortingsflertallet, blant annet gjennom intervju med statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) som får argumentere for regjeringas "aktive europapolitikk". Hun mener blant annet at det som skiller denne regjeringas forhold til utenrikspolitikken, er politisk bevissthet: "Det har tidligere regjeringer ikke hatt. Det har vi." (Side 11.)

Del 2 går inn på Schengen-spørsmålet. Den viser hvordan Norges tilknytning til Schengen er grunnlovsstridig, gjennom at Norge avstår suverenitet til en organisasjon vi ikke er medlem av, stikk i strid med Grunnlovens § 93. Leseren får også en god gjennomgang av andre prinsipielle sider ved Schengen-samarbeidet. Allikevel brukes det svært lite plass på å si noe som helst om praktiske konsekvenser av Schengen-samarbeidet.

Intervjuet med Datatilsynets direktør, Georg Apenes, er veldig interessant. Her kommer han med flere betraktninger som langt på vei, i mine øyne, kritiserer utviklinga i EU i forhold til overvåking, selv om han er nøye på å poengtere at det ikke er EU som sådan han kritiserer. Særlig er han skeptisk til det som skjer i forhold til registrering av informasjon.

På justis- og asylområdet har det foregått en enorm utvikling siden Norges tilslutning til Schengen-avtalen i 1997, og det er et område der sammenhengen mellom EUs justissamarbeid og solidaritetsarbeidet med asyl- og flyktningespørsmål er tett. Det er en stor utfordring: Å forene årbokas viktige gjennomgang av avtalen som sådan, med våre erfaringer og kunnskaper i de konkrete sakene. Det er en stor oppgave å forene Schengen-spørsmålet med den praktiske kampen for asylanter og mot overvåking og politistat.

Boka inneholder også flere intervjuer med personer i høytstående posisjoner og redegjørelse for NTEUs EØS pluss/minus, som er en motmelding til regjeringas Stortingsmelding EØS pluss.

Først og fremst er dette en bok for alle som vil sette seg grundig inn i EØS-spørsmålet, eller vil ha et utgangspunkt for å diskutere justis- og asylpolitikk i et EU-perspektiv. Boka er i så måte retta veldig innover mot Nei til EUs organisasjon og de som er spesielt opptatt av EU-spørsmål. Boka inneholder ingen studieplan som gjør det lett å ta den i bruk som utgangspunkt for en studiesirkel. Som ressurs for de som jobber med eller vil lære om EØS og Schengen, er den et veldig godt utgangspunkt.