Leder
Det var en sterk norsk venstreside som kom ut av stortingsvalget i september. Parallelt med at venstresiden har vunnet parlamentarisk makt, har det skjedd en oppblomstring av strategiske diskusjoner blant venstresideaktører om hvordan igjen å ta eierskap og kontroll over økonomien. Samtidig har deler av venstresiden, særlig miljø -og klimabevegelsen, begynt å eksperimentere med det taktiske repertoaret gjennom direkte aksjoner og en generelt økt militanse.
Venstresiden har med andre ord inntatt posisjon og gjenvunnet troen på seg selv. I dette nummeret ønsker vi å bidra inn i diskusjonen om strategiske og taktiske veivalg i tiden fremover. Et sentralt spørsmål for oss i nummerredaksjonen er hvordan konkret politikk som forbedrer folks levekår her og nå står i relasjon til langsiktige strategier som kan flytte maktbalansen i samfunnet – og på sikt bygge et post-kapitalistisk samfunn. Vi har valgt å diskutere dette spørsmålet gjennom overordnede og teoretiske artikler såvel som tekster som tar for seg noen enkeltsaker som er sentrale for den norske venstresiden.
En viktig teoretiker på forholdet mellom umiddelbar politikk og langsiktig strategi er André Gorz, som med sitt begrep ‘ikke-reformistiske reformer’ la vekt på at reformer her-og-nå kan muliggjøre større samfunnsendringer om venstresiden evner å sette konkret politikk inn i større sosialistiske visjoner. I tillegg til en lengre historisk tekst om Gorz og hans teori om ikke-reformistiske reformer, diskuterer dette nummeret spørsmålet om taktikk og strategi i norsk klimapolitisk sammenheng. Daniel Vernegg tar i en artikkel til orde for at den norske klimabevegelsen må gå inn for å bli en investeringsrisiko for fossilkapitalen. Det norske sosialdemokratiet ble muliggjort av at den militante arbeiderbevegelsen ikke skydde radikale taktikker for å oppnå sine mål, og på denne måten presset kapitalen til å inngå kompromisser. På lignende vis, argumenterer han, må klimabevegelsen i dag bruke radikale metoder for å oppnå sine langsiktige mål om en bærekraftig fremtid.
Nummerets Gnist-samtale er med fagforeningsmannen Asbjørn Wahl, som i tillegg til å ha vært aktiv i fagbevegelsen i flere tiår, har bakgrunn som leder for alliansen For velferdsstaten. I intervjuet snakker vi blant annet om klassekampens betydning for velferdsstatens fremvekst og om hvorfor arbeiderbevegelsen nødvendigvis må innta en sentral rolle i den grønne omstillingen vi har foran oss.
I kampen for å bevare Repparfjorden har den norske miljøbevegelsen i sommer vunnet en viktig seier gjennom bruken av sivil ulydighet. Gruveselskapet Nussirs viktigste kunde, det tyske selskapet Aurubis, valgte å trekke seg fra oppkjøpsavtalen fordi ledelsen innså at gruvedriften, med påfølgende dumping av gruveavfall i Repparfjorden, gikk på bekostning av urfolks rettigheter og dermed satte selskapet i et dårlig lys. Gjennom et intervju med aksjonister spør vi om sommerens aksjoner kan bli utgangspunktet for en styrket norsk klima -og miljøbevegelse.
Gjennom Hurdalsplattformen har den nye regjeringen uttrykt at de ønsker endringer i Husleieloven for å sikre mer stabile leieforhold for leietakere. En ny Husleielov, utformet på leietakernes premisser fremfor utleiers, slik som i dag, vil være med på å utjevne maktforholdet mellom utleier og leietaker og være en viktig seier for en sårbar gruppe på et stadig mer nådeløst utleiemarked.
Kvinnedagen nærmer seg med stormskritt, og flere av artiklene i dette nummeret har kjønnskamp og kvinnehistorie som tema. En norsk samtykkelov bør komme på plass snarest mulig og vil være et viktig våpen mot i kampen mot seksuelle overgrep, siden bevisbyrden flyttes fra offer til overgriper. Berit Rusten har bidratt med et viktig stykke kvinnehistorie i dette nummeret: En artikkel om de kommunistiske motstandskvinnene i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Gjennom en artikkel om David Graebers tanker om kommunisme i mellommenneskelige relasjoner inviteres vi til å reflektere over omsorgsarbeidets potensiale for å bygge sosialisme her og nå.
Vi i nummerredaksjonen håper at dette nummeret kan bidra til refleksjon rundt hvor vi er på vei – og ikke minst, minne på at det fortsatt er mange kamper å kjempe på veien mot et bedre og mer rettferdig samfunn. God lesning!