Jakten (novelle)
Av Gaute Neerland
En mørk kjølig maikveld for ca 4 år siden, sto jeg engstelig og fortumlet utenfor Sola lufthavn, etter å ha blitt beordret fra Tustna til Sandnes i anledning min søster Karins bursdag! Å nekte og reise var et ikketema (de som kjenner Karin vet…)
Flyreisen hadde vært turbulent, pluss min sosiale angst for ukjente menneskemasser (les flyplass), hadde resultert i at mine normale WC-rutiner var midlertidig kollapset. Så behovet for tømming, på dialekt: "Å gå bak nova", ble et stadig tiltagende problem, der jeg sto og ventet på mine to brødre + min far.
Jeg bør vel beskrive persongalleriet før de historiske fakta legges fram.
Begynner da med yngstemann Knut. Ca 1.90 høy, blek med oppstoppernese, elektriker, fortid i militærpolitiet = råtass. Utseende, kanskje en smule keltisk?
Så til broder Olav, over to meter høy, sko nr 48, en kraftig, (les stor…) semittisk nese. Avtjente sin verneplikt i saniteten, nåværende omsorgsarbeider. Olav er snill, kanskje alt for snill. Utseende: muligens tyrkisk?, litt bekymrede øyne.
Deretter Faderen med en fortid som sersjant, artillerist og MP i sin studietid. Politiadjutant i Kristiansund, gikk av som politimester i Halden for noen få år siden. Utseende: Markerte ansiktstrekk, stålinnfattede briller. Kan ha en arrogant "attityde", kanskje ikke ulik en "Libanesisk Mulla". (Forsiktig ordbruk, med tanke på arv…)
Så meg selv! Eldst av brødrene, men i forhold til dem, stusslig av størrelse. Utseende: Kan til tider virke bister, kanskje en maske? (tidligere angstbiter), er kanskje smålik en iraner … 3 års tjenestetid i kystvakta (artilleri-vervis). For tiden bonde på Tustna.
Omsider stolpret jeg meg anstrengt og med et stivt smil inn i bilen, pesende og masende om å finne et usjenert sted. Etter noen kilometer finner vi en avkjøring, krumbøyd vakler jeg en 10-15 meter i usjenert retning, hvorpå unødig ballasttonnasje avleveres moder jord.
Samtidig benytter jeg den nødvendige kvalitetstid til å inhalere en rødmix nr 2, etter hvert som kroppen elleveres til normal høyde og trivsel. Broderskapet er intolerant angjeldende røk i de lukkede rom (les bilen).
Min paranoia, en lojal følgesvenn av meg, ville ha det til at noe underfundig, ja rent ut mystisk var under utvikling der borte ved bilen. Jo da, broderskapet og faderens kjøretøy var behørig flombelyst av to mørke SUV-er uten andre kjennetegn enn de normale sivile registreringsskilter.
Hmm… Mafia? (Stavangerområdet er jo til dels amerikanisert, med tanke på oljeindustrien.)
Jeg spytter ut sneipen (rødmix nr 2), og beveger meg skyndsomt, og med tiltagende engstelse i retning av fryktens arena. Et bilvindu glir ned, skygger av camojakker, nattsminkede ansikter med mørke ulluer vises. Det avsløres sambandsutstyr, pluss noe som ligner mistenkelig på en MP5 (Maskinpistol).
Hmm… Neppe mafia, på tross av de sivile bilene! Kanskje militærpoliti?
Merkelig… Ser ingen merker eller distinksjoner. Ikke et ord er hittil ytret. Det faderlige opphav prøver seg frimodig med følgende spørsmål: "Hvem er dere?"
Taushet.
Omsider et motspørsmål fra en av de mørke SUV-er: "Hva holder dere på med?"
Politimester emeritus/faderen/herr Neerland er rasende over uforskammethet og manglende identitet, og raser arrogant ut følgende: "Det har ikke dere noe med!"
Dører lukkes, motorer speedes. Den gamle stasjonsvogna (type Mondeo) rattet av broder Olav (omsorgsarbeideren) skyter ut fra avkjørselen, med to mørke SUV-er kloss etter. Biljakten er i gang. Det svinges til høyre, deretter venstresving, skiftes kjørefil et par ganger, men nei! SUV-ene ligger der bakstøtt og adstadig lik et par kryssere med sosiopatiske skipssjefer, som leker seg med å sette skrekk i en enslig fiskesjark der fremme.
"Hvem kan det være?" piper Olav der framme bak ratet. Knut (råtassen) sitter bak og ler. "HV spesialavdeling!" gliser broder Knut. Vi tror ikke på'n.
Manglende ID, og uten dannelse, da er det nok ikke forsvaret, mener gamle herr Neerland og refererte til sin tid som MP-sersjant på Akershus festning.
Luften i broderskapets kjøretøy er stinn av angst.
"Det er vel ikke Rudolf Hess sin dødsdag i dag?" kommer det forskremt fra meg der bak, og jeg tenker fryktsomt på om det kan være den nasjonalsosialistiske "stay behind-falanksen" på reunion i anledning dagen, hvor vi er utvalgt som "underholdning" .
"Nei," sier Mester Emeritus/faderen, "Dette må være pøbel! Sett kurs mot Sandnes politistasjon!" lyder ordren rettet mot omsorgsarbeideren der framme bak spaker og ratt.
Full fres, vi tar ikke sjansen på å bli forbikjørt, med sperring som resultat.
Endelig! En massiv betongblokk av trygghet og sikkerhet i form av Sandnes politistasjon. Bremsene skriker, stasjonsvogna stopper, døren på passasjersiden går opp, og Faderen går innett og adstadig inn for å avlegge rapport til vakthavende. Imens har de mørke, sivile psykobilene også parkert, men litt lengre unna (sikkert flaue). Men ut fra den nærmeste kommer det ut en camo-mannsperson, ung, men fortsatt ingen ID-merking.
Fra stasjonen kommer der en politimann ut for å sikre situasjonen, og det trengs, for "omsorgsarbeideren" og "bonden" (meg) med gjenvunnet likevekt med basis i politimannens tilstedeværelse står som to gigantiske orale slagskip og sender byger av aggressivt skyts over den arme HV-sersjant/fenrik som trass nattsminke fremtrer mer og mer som "den bleke, unge kapellan".
Med et fortvilt forsøk på å gjenvinne autoritet, bryter han inn med en anmodning om å få forklart seg. Med stasjonen i ryggen og politimannens nærvær, lar vi velvillig og snørrhovent stakkaren få en sjanse.
Knut ler fortsatt.
"Den bleke, unge kapellan" babler litt om ditt og datt, taktisk kjøring osv …
Vel, vel, det hele løser seg etter hvert opp.
Faderen kom ut fra stasjonen etter rapportavleggelse. Politimannen og HV-typen går inn. Frustrerte og tomme innvendig (med unntak av Knut) ankommer vi omsider det Karinske hjem. Jeg "briefer" Karin om hendelsesforløpet og forventer en viss støtte, men nei da!
"Ingen røyk uten ild!" mener Karin.
I ettertid undrer jeg meg på hvorfor dette skjedde? Var vi virkelig så mistenkelige? Kanskje det!
Så Faderen virkelig ut som en Al Qaida mulla? Mulig det, med en god del fantasi.
Og Olav? Tja, en tyrker i talibantjeneste, engstelige øyne? Ja, selvfølgelig! Enhver med eksplosiver rundt livet har engstelige øyne!
Hva med Knut? Med sitt keltiske utseende … Forhenværende bombemann fra IRA? Kastet ut av ytterliggående fraksjon av Sinn Fein … Eksplosivleverandør og kjentmann til tjeneste for Al Qaida? Nåværende oljeansatt i Stavanger (med lokal kompetanse og forkjærlighet for Dickens, et overmåte fortreffelig fluidiøst etablissement ved kaia, nær torget i Stavanger). Frekkhetens glis passer jo bra med IRA!
Og ikke å forglemme meg selv da: Semittisk nese (ikke så stor som Olav sin, men dog), til tider bistert blikk, kan sikkert gå som en sosiopatisk iransk terrorist med spisskompetanse på bærbare missiler(raketter).
Vel, vel, slik kan man fantasere her jeg sitter på melkerommet og belyser disse historiske hendelser!
HV spesialstyrker har ikke den nødvendige kompetanse og generelle livserfaring, slik som det sivile politiet har. Tenk hva som kunne ha skjedd? Utforkjøring/påkjøring av fotgjengere, kollisjon … Kanskje med tap av liv og invalidisering. Hadde det ikke vært for vår livserfaring og militære/juridiske bakgrunn, kunne det gått riktig ille!!!
NEI! Reis heller til Darfur, eller f.eks Afghanistan hvor dere trengs. Der kan dere berge liv og få verdifull erfaring.
Alternativt: Overlat alt det flotte utstyret deres til politiet, som mangler det meste av det dere har! F.eks sambandsutstyr/kommandovogn, personlig verneutstyr, våpen/avanserte sikter.
Men, uansett husk: Vis folkeskikk og vis ID! Spesielt viktig i utlandet, der det er stor sjanse for at folk er bevæpnet. Der er det direkte uklokt å oppføre seg slik som det ble vist ved Sola/Sandnes i mai 2003. La være å trene på uskyldige sivile her hjemme, uansett hvor mistenkelig de måtte fortone seg. Militært personell bør holde seg til militære øvingsområder/baser.
Det er kun politiet som har kompetanse og ansvar for det sivile Norge.
Her jeg sitter memorerende og skriver ned mine erindringer, må jeg dog tilføye at jeg har tatt meg den frihet å overdrive en smule de emosjonelle ytringer. Men bare litt, ikke mye …
Resten er historisk korrekt, og kan bevitnes av politimester Emeritus Gj. Neerland, samt Broderskapet, samtlige for tiden med bostedadresse Elverum. En ytterligere bevitnelse kan innhentes på Sandnes politistasjon.
Med vennlig hilsen
Gaute Neerland
Melkerommet
Leira på Tustna