Kontoransatte – fra hjelper til likestilt faggruppe (bokomtale)

Av Taran Anne Sæther

2007-01 Bokomtaler

"Generell erfaring i arbeidslivet. Erfaring i å møte mennesker. Det er det vi gjør her. Selv om det er mye teknisk å drive med, så er også det med. Ikke bare med hensyn til klienter, men du skal serve medarbeiderne dine."

Siri Jensen: Fra uunnværlige enkeltpersoner til faggruppe i et tverrfaglig samarbeid?
Rapport fra prosjektet "Kontoransattes rolle i kvalitetssikring"
Nic Waals institutt 2006


Dette sitatet fra en av de intervjuede i undersøkelsen sier mye om kompleksiteten i en sekretærs arbeidsoppgaver både i virksomheter innen psykiatri, helsevesen og andre steder som involverer pasienter/klienter. Men det fanger kompleksiteten i denne typen stillinger uansett hvor den er. Privat eller offentlig.

Siri Jensen bygger i arbeidet med rapporten på forskning som er gjort om kontoransatte og perspektivene knyttet til taus kunnskap. Praksiskunnskap og praktisk læring er viktige i denne rapporten. Rapporten omhandler kun ansatte i noen Barne- og ungdomspsykiatriske sentre av ulik størrelse, men kunnskapene om det mangetydige i sekretærstillingen gjelder for langt de fleste slike stillinger.

Rapporten bruker en metode som vi kjenner fra andre sammenhenger; å snakke fram kunnskap og erfaringer. Gjennom dybdeintervjuer, samlinger og oppfølgingssamtaler kommer dette til syne både for deltakerne i prosjektet, forfatteren og oss som leser.

Det mest spennende i rapporten er det grundige arbeidet som er gjort med nettopp å grave fram kompleksiteten i arbeidet, og se på den posisjonen kontoransatte har i forhold til samarbeidspartnere.

Sekretærer er som regel kvinner, og mange av de kunnskapene og erfaringene sekretærene har, blir sett på som kvinnelige egenskaper. For å få fram kunnskapen om disse komplekse sammenhengende har Jensen brukt tre begrepspar:

  • Benevnt/ubenevnt – er det satt konkrete ord på kompetansen?
  • Synlig/usynlig – blir kompetansen sett eller ikke? Synlig for noen og ikke for – andre.
  • Anerkjent/ikke anerkjent – blir kompetansen bekreftet som verdifull for klinikken?

Ved å måle gjennom disse for eksempel kompetanse på data og evnen til å organisere kommer det fram verdifull kunnskap om sekretærenes virkelige kompetanse og betydning for arbeidet i klinikkene.

Et eksempel: Sekretærer bruker mye tid til å snakke sammen. Småsnakk om tilsynelatende ubetydelige ting. Når dette småsnakket blir analysert, kommer det for dagen at dette er helt nødvendig arbeid. Utveksling av informasjon, justering av måter ting blir gjort på, konkrete tilbakemeldinger, ros og ris, systemjusteringer, skape orden og organisering av oppgaver. Alt dette og mye mer skjer i dette småsnakket.

Er sekretærene hjelpere eller selvstendige samarbeidspartnere? I mange av synsmåtene som finnes på denne yrkesgruppa, finner vi igjen de tradisjonelle kvinneposisjonene: som hjelper, støtte, ryddehjelp, ordner, sosial spiller, miljøskapende osv. I det konkrete tilfellet som er analysert i denne rapporten, har sekretærene disse synspunktene selv, og de finnes rundt dem. Men det kommer også fram at bevisstgjøring på egen kompetanse og videreutdanning blant annet gjør dem mer selvbevisste og kreative i forhold til utvikling av eget arbeid og egen posisjon.

Et avsnitt heter "kaffekoking som grensemarkør" og beskriver godt tvetydigheten i de rollene kvinnene her har. Flere av informantene tror at kaffekoking og rydding ville forsvinne om det var en mann som hadde jobben!

I flere av kapitlene i boka kommer spørsmål om individ og systemnivå opp. Det gjelder kvalitetssikring, kontroll av at rutiner og oppgaver blir fulgt/gjort og grenser for hvor langt den enkelte strekker seg.

Det ser ut til at der ledelsen ser de kontoransatte som viktige medarbeidere med benevnt synlig anerkjennelse, er det enklere å finne systemiske løsninger på mange av dilemmaene knytta til jobben som sekretær.

Rapporten avslutter med et kapittel om kjønn. Forfatteren drøfter her dilemmaet som stadig kom opp under arbeidet, og hun beskriver det selv på denne måten: "Det er som jeg fysisk kjenner at hver gang jeg trekker paralleller til et annet kvinnedominert arbeid, for eksempel omsorgsarbeid eller husarbeid, så trekkes kompetansen ned. Det er også interessant at kontoransattes funksjon beskrives med kroppslige metaforer, som hjertet, lungene, tradisjonelt er kvinner knyttet til kropp og natur. Også de andre metaforene som veggen og limet, beskriver kvinner som noe som er, ikke noen som gjør."

Utfordringen med å gjøre kontoryrket til et fag støter på svært mange av de problemene som er knyttet til kjønn, makt og lønn.

Analysen er svært grundig, stiller mange utfordrende spørsmål og tydeliggjør at kontoransatte har faktiske kunnskaper og erfaringer innefor et bredt spekter av oppgaver og ferdigheter.

Dette er spennende lesing for alle som har en kontorjobb, jobber sammen med kontoransatte eller er leder for en slik gruppe. Og for alle som er opptatt av kvinner, kjønn og makt.