Politisk økonomi i Nepal (bokomtale)

Av Stian Bragtvedt

2008-03

Nanda R. Shresta: The political economy of land, landlessness and migration in Nepal
Nirala (2001)

En dyptpløyende analyse av Nepals jordbruksøkonomi. En god bok for alle som ønsker å vite mer om bakgrunnen og rammene for de politiske endringene som skjer i dagens Nepal.

Selv om denne boka bærer en noe kjedelig tittel, regnes den som en av de bedre bøkene om Nepals økonomi. Boka kom ut for første gang i 1990, midt under det første demokratiopprøret i Nepal, som tvang kongen til å innføre demokratiske reformer. Selv om mye har skjedd politisk siden den gang, er analysene av Nepals jordbruksøkonomi like relevante i dag, noe Shresta også påpeker i forordet til den nye utgaven av boka fra 2001. Shresta selv er professor i økonomi, kommer fra Nepal og jobber ved A & M University i Florida.

Det beste ved boka er måten den tar for seg den historiske utviklingen av samfunnet i Nepal, med vekt på den politiske økonomien. Geografisk er Nepal delt i tre deler, fjellområder i nord, det flate Terai slettelandet i sør og åsområdene i midten, hvor også det Katmandu ligger. Fjell og daler har sammen med store elver ført til at Nepals økonomi har utviklet seg ujevnt, og fungert som mange adskilte økonomiske lommer, heller enn en nasjonal enhet. Disse lommene fikk sine lokale jordeiere, som fikk dominere det lokale politiske livet, mot å betale tributt til kongen. Ikke ulikt det føydale systemet i Europa i middelalderen.

Da Ranaene styrtet Shah dynastiet i «Koht-massakren» i 1846 ble Nepal nærmere knyttet opp mot England, og Ranaene fulgte en politikk med bevisst underutviklet utfra logikken om at økt rikdom i Nepal ville friste britene til å involvere seg mer. I 1951 ble Ranaene styrtet av et folkelig opprør, som satte Shahene tilbake på tronen. I denne perioden ble «utvikling» viktig for staten, både for å legitimere ettpartistyret til kongen, samtidig som utvikling og femårsplaner var det som gjorde at bistandsmidlene startet å flomme inn fra Vesten. Og nettopp bistandsmidlene har ført til en sementering av maktforholdene i Nepal. Katmandu-eliten har brukt bistanden som en måte å bygge personlige formuer, som igjen har gjort det mulig å bygge store klientnettverk og forsterke grepet om statsadministrasjonen. Shresta anslår at rundt 10 % av bistandspengene når frem til massene i Nepal, mens 30-40 % går til palasset og kongen, og resten spres til regionale eliter og høytstående byråkrater. I tillegg har det vært mulig å gi potensielle oppviglere og kritikere godt betalte jobber i byråkratiet.

Kapitalen i Nepal investeres for det meste i Teraien i sør (80 %), mens åsområdene mottar en brøkdel (12 %). Dette har ført til migrasjon av bønder fra åsområdene til Teraien for å slå seg ned på minimale jordstykker som bare kan forsørge en familie noen måneder i året. Løsningen på dette problemet blir dermed videre migrasjon andre steder for å søke arbeid. India og landene i Midt-Østen er store kjøpere av nepalsk arbeidskraft.

I det siste kapittelet (som opprinnelig er gitt ut i 1990) drøfter Shresta mulighetene for jordbruksrevolusjon i Nepal. Han ser tre hovedtendenser blant bøndene i Nepal: For det første er bøndene først og fremst interessert i jord for å forsørge seg og sine. For det andre har bøndene i Nepal tradisjonelt hatt stor respekt for den private eiendomsretten, og tidligere jordokkupasjoner har okkupert fellesjord (common lands), i stedet for å okkupere jorda til de store jordeierne. For det tredje har bøndene i Nepal sjelden klart å organisere seg for langsiktige mål. I stedet for å bli en enhet, har man gått sammen når det har vært hensiktsmessig, for så å falle tilbake til individualisme når man ikke har hatt en konkret felles mål. Bøndene i Nepal har altså i liten grad vært i stand til å organisere seg som klasse, og å drive klassekamp for langsiktige mål.

I det oppdaterte forordet (fra 2001) skriver Shresta at en opprør i Nepal som oppleves som rettferdig og legitimt av bøndene i Nepal vil ha store muligheter for å vinne politisk makt. Nå i 2008 vet vi at maoistopprøret har kommet langt i å vinne politisk makt etter valgseieren. Spørsmålet videre blir om de greier å bruke denne makten for å forandre forholdene i det nepalske jordbruket. For å forstå nettopp disse forholdene er Shrestas bok sannsynligvis en av de beste kildene. Boka er på 300 sider og kan bestilles på større bokhandler på internett. Anbefales for alle med interesse for revolusjonen i Nepal og mulighetene for å skape selvstendig utvikling i det globale sør.

Boka kan bestilles blant annet fra http://vedamsbooks.com/no24401.htm.

Stian Bragtvedt