Kampen på nittitallet – situasjonen i dag (kapittel 13)
Av
Kampen for sekstimersdagen ble på slutten av åttitallet møtt av fleksibilitetsbølgen. Ideen om ulike behov i ulike faser av livet slo inn. Det ble moderne å hevde at arbeidstakerne sto så sterkt at det var mulig å avtale fleksibilitet på den enkeltes premisser. Kravet støtte også mot solidaritetsalternativet, dvs. at fagbevegelsen skulle avstå fra lønnsøkninger – og dyre reformer – for å minske arbeidsløsheten. I stedet reiste LO krav om en tidskontoordning, der hver enkelt skulle kunne disponere noen ekstra dager slik de sjøl ville og i tillegg sjøl spare opp tid.
I dag har flere sett hva fleksibilitet betyr i praksis. Kravet om sekstimersdagen reises igjen i og utafor fagbevegelsen. Arbeidsgivernes angrep har satt behovet for en egen felles arbeidstidspolitikk fra fagbevegelsens side på dagsorden, med krav som kan bringe fagbevegelsen på offensiven, ikke bare slåss med ryggen mot veggen. Der kampen ikke står på den enkelte arbeidsplass – men der det er mulig å mobilisere felles styrke. Det økende presset på to foreldre med fulle jobber skjerper spørsmålet om en familiepolitikk som ikke bygger på at mor er mer hjemme.
|
|
LO-vedtaket
Pensjonsdebatten har også satt en arbeidsdag å leve med på dagsordenen. Regjeringa understreker at det blir færre yrkesaktive i forhold til trygda og pensjonister. Motstanderne av reformen har satt søkelyset på det store antallet mennesker som ufrivillig støtes ut av arbeidslivet. LO-ledelsen og LO-kongressen har argumentert med at forutsetninga for å godta nedskjæringer i pensjonene er at det blir et virkelig inkluderende arbeidsliv, slik at det er mulig for folk å jobbe lenger. Sjøl om dette ikke er vårt argument, vi er mot pensjonskutt og for sekstimersdag av hensyn til folk og ikke til budsjettene, så gir det en taktisk situasjon som tilhengerne av sekstimersdagen kan bruke. LO-kongressen vedtok da også å kreve omfattende forsøk med sekstimersdagen både i privat og offentlig sektor. Sekstimersdagen er blitt et mer realistisk tiltak. Det er viktig at kravet reises i andre deler av fagbevegelsen også.
I stedet for å straffe folk som støtes ut av arbeidslivet med lavere pensjon/trygd, vil sekstimersdagen være et tiltak som gjøre det mulig for folk å stå i arbeid lenger. Ikke fordi de presses til det, men fordi det store flertallet ønsker å jobbe.
Sett i gang!
Utgangspunktet er derfor bedre enn på lenge. Nå må diskusjonen reises flest mulig steder. Det finnes lysbildeforedrag og annet materiale utvikla av Samordningsgruppa for sekstimersdagen, nå For sekstimersdagen, som kan bestilles og brukes.
Det er ingen grunn til å vente!
|
|