Olja tar slutt!
Av Paul Brosché
Hvor mye koster det å få opp de siste dråpene olje etter oljetoppen? Hvilke økologiske og samfunnsmessige utviklingsveier vi kan se for oss, når utvinningen av fossilt brensel nå synker kraftig og tar slutt?
Paul Brosché er førtidspensjonist, og har deltatt i solidaritetsarbeid blant annet for Vietnam i Sverige. Artikkelen er oversatt av Arne Hedemann.
Jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om det jeg synes er nytt og politisk viktigst, og lar derfor befolkningsspørsmålet ligge.
PO (Peak Oil, produksjonstopp)
Richard Heinbergs* hovedtese er dels at olja kommer til å tørke inn:
- 1. Den har nådd sin produksjonstopp nå eller ganske snart, og oljeproduksjonen kommer til å synke.
- 2. Olja er en strategisk råvare i vårt moderne samfunn.
- 3. Kostnaden for å produsere olje har økt så mye at det på sikt ikke blir lønnsomt å lete etter olje – og heller ikke å produsere olje.
GW (Global Warming)
Drivhuseffekten (CO2, kulldioksydmengden) i atmosfæren kommer til å øke, fordi flere land øker kullforbruket nå som olja ikke strekker til. Heinberg har egentlig ikke noe nytt å komme med i dette spørsmålet, men det går inn som en viktig del av helheten.
S (Samfunn, Sosialisme)
Når det fossile brenslet tar slutt, kommer samfunnet helt til å være basert på fornybare energikilder med lav nettoenergi. Det vil bli en ny form for jordbrukssamfunn.
|
NorgeStatfjordfeltets eldste oljebrønner har vært i drift i 30 år. Teknisk Ukeblad nr 1, 2007 kalte en reportasje "til siste dråpe" – om hvordan olje- og gassutvinninga i Nordsjøen nå nærmer seg slutten.
Med dagens teknologi og utvinningsstrategi vil kostnadene for hvert fat produsert olje øke betydelig. Kostnadene for utvinning på sokkelen har i de siste to åra økt med nær 50 prosent. Perspektivet i Nordsjøen er at de eldste feltene (Statfjord A) stenges i 2012–2013 dersom olje- og gassprisen holder seg på dagens høye nivå. Opprinnelig stengning var tidligere vurdert til å våre i 2008–2009. Nedgangen i oljeproduksjonen i norsk sektor i Nordsjøen har siste 12 måneder vært 12–13 %. Nedgangen er enda større i britisk sektor. |
ODP (Oil Depletion Protocol: Oljetømmingsprotokollen/-avtale)
For å støtte en kontrollert og fredelig overgang til dette jordbrukssamfunnet, har ASPO (the Association for the Study of Peak Oil), Colin Campbell** og Heinberg foreslått et overgangsprogram, som kalles for The Oil Depletion Protocol. Kan ODP sees som ett enhetsfrontsprogram? ODP innebærer at hvert land på frivillig basis skjærer ned på sitt oljekonsum med 2,6 %.
Olja har så vidt jeg kan forstå nådd sin produksjonstopp (1) Flere prognoser peker på en topp fra 2005 til 2010. Personlig trur jeg at Peak Oil, dvs. produksjonstoppen, inntraff i 2005 og at oljeproduksjonen kommer til å bli lavere i 2006, og at oljeproduksjonen kommer til å falle stadig raskere, spesielt etter 2011–2012. Bakhtiari tror at produksjonen vil bli 55 milliarder fat olje per dag mbd (3) i 2020. Ifølge Bakhtiari (11/7-06) er vi inne i en myk nedgang i oljeproduksjonen, en fase han kaller T1, som kommer til å bli fulgt av T2, T3 og T4. Se også prognosen over oljeeksporten nedenfor. Det er først og fremst Saudi Arabia , Iran og Nigeria som bidrar til nedgangen. Ny produksjon og nye funn er så små at de ikke påvirker tidspunktet for Peak Oil.
Produksjonstopper for 8 regioner ifølge Colin Campbell (ASPO-Newsletter side 64 og 68ff): Nordamerika, 1972, Latinamerika 1998, Europa og Sørøstasia, 2000, med flere, Afrika, 2006, Russland (pluss tidligere Sovjetunionen og Kina), 2. peak 2007. Og til sist ME (Persiabukta), dvs. Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait og De Forente Arabiske Emiratene, der produksjonstallene per måned tidlig i 2006 er lavere enn for i fjor. Det vil si en andre PO (produksjonstopp) for ME i 2005. Dessuten hadde OPEC sin andre produksjonstopp i september 2005.
Campbells tall for hvor mye olje det var i verden til å begynne med, er noe for høy. Han holder fast på de tallene som blei fastslått da oljefeltene blei funnet. Disse talla er ofte noe for høye. Saudi-Arabias tall for hvor store reserver de har, er unormalt høye. Vi har forbrukt litt mer enn halvparten av all olje. Dermed er det lettere å forklare hvorfor nedgangen i produksjonen kommer til å bli raskere enn oppgangen. Forklaringen er også den at en siden 1970-tallet har brukt en ny teknikk for å holde trykket oppe i oljefeltene. En har pressa inn vann, CO2, eller nitrogen for å øke trykket, for på den måten å få ut mer olje raskere. Dermed har en kunnet utvinne mer olje før produksjonstoppen er nådd. Dette har ikke økt mengden olje i feltene, tvert imot, resultatet blir en raskere nedgang for oljefeltene.
Dette betyr også at produksjonstoppen for et land eller en region kan komme etter at 50 % av feltene er tømt. I følge oljegeologisk teori (Hubbert) skal normalt produksjonstoppen følge etter at omtrent 50 % av feltene er tømt, som for USA. Men gjennom den nye teknikken kan altså Peak Oil komme når mer enn 50 % av et lands eller en regions oljefelt er tømt.
Antakelig gjelder dette en hel del av verdens oljefelt, framfor alt de store feltene som først ble funnet, er reelt tømt for olje. "En plukker den frukten som er nærmest først!" En tjener helt enkelt mer på kortere tid med denne teknikk. En del oljeeksperter beskriver nedgangen en kort tid etter produksjonstoppen som et stup. Mitt tips er at Ghawar, som er verdens største oljefelt og som ligger i Saudi-Arabia, har en fallende produksjon på 10–12 %, dvs. samme nedgang som Norges oljefelt har. Hele verden kan ha en nedgang på 6 % om 10 år. Se prognosen over oljeeksporten: punkt 1 nedenfor. Oljeproduksjonen fra Nordsjøen minsker for tida med drøyt 8 % i året.
Olja som strategisk råvare
Olja har i dag en fundamental betydning for den moderne kapitalistisk økonomien. 90 % av olja går til transportsektoren. Det er viktig å understreke at også kunstgjødsel til jordbruket lages av olje og av naturgass. Et moderne jordbruk er utenkelig uten olje. Nesten alle saker vi bruker, inneholder plast som kommer fra olje. Den kommende oljemangelen kommer helt klart til å true og svekke kapitalakkumulasjonen, med økonomiske kriser som resultat.
Ressurskrig om energi kommer til å bli vanligere. Oljemangelen kommer til å bli en sterk kandidat til å sprekke låne-/boligbobla og spekulasjonsøkonomien. Den utløsende faktoren kan bli mangelen på naturgass i Nord-Amerika. Gazprom dvs. Russland forventes å nå peak gas rundt 2009. Til og med Europa står framfor en snarlig mangel på energi.
Olje og nettoenergi
Kostnadene for produksjonen av olje kan måles i dollar eller i olje som måleenhet. Tidligere, i forrige århundre, ga et fat olje opp til 100 fat olje i avkastning. I 1995 var avkastningen på ett fat olje 50 fat olje, mens avkastningen i 2005 på et fat var 25 fat olje.***
Kostnaden, målt i energi, for å lete og produsere olje øker hele tida. Det kommer derfor sannsynligvis ingen stor ny investeringsbølge innafor oljeindustrien, slik enkelte økonomer hevder. Nettoenergi fra vekster beregnes til 2–3; fra skog, vindkraft, sukkerrør og vannkraft omkring 10. Vindkraft kan ha en høyere nettoenergiverdi. Nettoenergi måles altså med hvor mye energi som går med for å framstille en viss energi.
Nettoenergi fra 10 og nedover er de fornybare energikildene, og disse kommer til å erstatte olje, naturgass og kull, når disse fossile energikildene er tømt. Det vil innebære et lavenergisamfunn. (2)
Vi kommer til å spise mer grønnsaker, belgplanter og korn, og lage færre gjenstander. Det kommer kanskje til å bli mindre stressende, og vi kommer til å trives bedre. Vi kommer til å bo i mindre samfunn, med kort transport. Elektrisitet blir grunnlaget for lengre transporter med tog.
Olja har altså nådd sin produksjonstopp nå, deretter kommer naturgassens topp omkring 2020, og til slutt topper kullet omkring 2050. (3) Heinberg skrev i 2005 en hel del om nettoenergi, som han kaller "netto profit energy". Den engelske termen er egentlig EROEL, energy returns on energy invested. (4)
Heinbergs beskrivelse av hva energi er, er meget bra og egentlig grunnleggende kunnskap som alle burde vite mer om. Det skulle forenkle mye nå som olja forsvinner.
Harry Magdoff (amerikansk marxistisk økonom, mangeårig redaktør i det sosialistiske tidsskriftet Monthly Review) tok olja opp i sin korte analyse i 1970 (Imperialism, 1978 side 129). Han peker også på en avtagende avkastning for en råvare som er begrensa. Folk har tydeligvis vanskelig for å forstå at noe kan være begrenset. J. B. Foster (seinere redaktør av Monthly Review) kaller PO-hypotesen for sannsynlig. Olja som produksjonsmiddel og energikilde har en begrensa historisk livstid. Dette er Heinbergs hovedbudskap.
Kullproduksjonen stiger raskt etter år 2000. Kull brukes først og fremst for å produsere elektrisitet. Disse landene har mye kull: USA, Russland, Kina, India, Australia og litt mindre i Tyskland.
76 % av Kinas energiforbruk er kullbasert. Kina reiser seg, men på bekostning av en økende drivhuseffekt fordi deres kullkraftverk mangler CO2-rensing. Dette gjelder også USA. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren kommer til å øke i lang tid framover, men så kommer den til å minske, når det fossile brenslet er oppbrukt. Til og med kullproduksjonen har en svakt minskende netto energiavkastning, ifølge Heinberg. Det må legges til at også Charles Hall i en av sine presentasjoner på ASPO5 viste at atomkraft har en netto energiverdi på under 10, når en tar med alle kostnadene for å få fram atomkraftselektrisitet. Nettoenergi-debatten for ulike energikilder er så ny at jeg går ut i fra at det sikkert kommer mer "fakta". Legg dessuten merke til at elektrisitet forutsetter et fungerende elektrisitetsnett.
Overgangen og Oil Depletion Protokoll, ODP
ODP innebærer at alle land reduserer sitt oljeforbruk tilsvarende tømmingen i eksisterende oljefelt, som i dag er 2,6 %. Denne reduksjonen i oljekonsum kommer ikke til å bli populær, men er uunngåelig siden olja tørker ut. Dette er eneste måten vi på fredelig og kontrollert vis kan forhindre en oljekrig (5), terrorisme og økonomisk kollaps.**** Forslaget er vel egentlig både naivt og beundringverdig. Den rike overklassen i USA og andre steder kommer neppe til å senke sitt oljeforbruk og erkjenne Peak Oil-teorien frivillig. ODP må kobles sammen med Kyoto-protokollen, slik at ikke enkelte land i stedet øker sitt oljeforbruk. ODP kan dessuten ses som et forsvar for demokratiet, som trues av høyrekrefter i USA og andra steder i kampen mot terrorismen. Når den kommende oljemangelen slår ut i full blomst, er det viktig med en riktig plattform. Risikoen er at vi i stedet får et autoritært samfunn med mange levende "energislaver" og en liten utbyttende overklasse.
Ideen om nedskjæringer bygger helt på PO-teorien. Om en trur på økt oljeproduksjon, så har en intet å hente der. San Francisco slutta opp om ODP 13. april 2006. Sverige har også gjort det (i det minste delvis) gjennom Oljekommisjonens rapport sommeren 2006.
Det at ODP og Kyoto-protokollen sammen, eller i en ny kombinasjon, har meget stor interesse for miljø- og fredsbevegelsen. Men hvorfor skal vi ikke passe på og drive fram spørsmålet fra et sosialistisk perspektiv? Vi kommer aldri til å få en bedre og viktigere mulighet.
Som konklusjon kan en se fire energirelaterte faktorer som kommer til å påvirke verdensøkonomien:
- 1. En synkende oljeeksport, fram til olja tar slutt.
- 2. At nedgangen i oljeeksporten kan bli ganske bratt.
- 3. At produksjonen av naturgass har nådd toppen i USA.
- 4. Redusert kjøpekraft på grunn av økende energipriser, slår først ut hos husholdninger med den dårligste kjøpekrafta.
Men på den andre sida kommer den globale oppvarminga til å nå sin topp en gang i dette århundre. Derfor kommer det muligens til å bli vanskeligere for de imperialistiske maktene å kontrollere verdens folk, "som lettere kan utforme sine egne overlevelsesstrategier uavhengig av finansielle, økonomiske, og i enkelte tilfeller fra militære intervensjoner" (Campbell i nyhetsbrev 72, desember 2006).
Noter:
1. Verdens totale oljeeksport er også på nedtur. Se grafen, som er lagd av Luis de Sousa, og publisert på www.theoildrum.com 10. oktober 2006. Nedgangen i eksporten fram til 2002 kan deles i fire ulike perioder:
- 1. 2006–2010: Langsom nedgang under 2 % per år
- 2. 2011–2013: Økt nedgang på opp til 4 % per år
- 3. 2014–2016: Jamn nedgang med 4 % per år
- 4. 2017–2020: Økt nedgang på opp til 5 % per år
Tre land (Angola, Irak, og Nigeria) er ikke med i denne prognosen på grunn av ufullstendige data. Desto mer forbruket av olje øker i de oljeeksporterende land, desto mindre mengde olje kommer ut på markedet. Hvor langsom eller hvor rask nedgangen etter peak oil blir, har stor betydning for hvordan vi skal kunne tilpasse oss til nye omstendigheter. [Tilbake]
2. Den som vil vite mer om lavenergisamfunnet, dvs. om bærekraftig jordbruk og gjødsel, henviser jeg med glede til Monthly Review nr 3, 1998. Spesielt side 37–45, som tar opp Marx' beskriving av problemene i jordbruket, dvs. mangelen på næringsstoffer på 1860-tallet. Jorda vi dyrker, må tilføres de næringsstoffene som forsvinner når en høster. Det vil transportmessig kreve at vi bor nærme jordene. Er dette noe for oss også når den siste olja er brukt?
Behovet for å oppheve motsetningen mellom by og land tok Marx og Engels opp allerede i Den tyske ideologi, 1845–46. Dette nummeret av Monthly Review tar også opp utviklinga på Kuba etter 1989, da oljeleveransene til Kuba minska kraftig. Heinberg, 2004 side 105–108, tar også opp samme spørsmål. Colin Campbell, rådgiver innafor peakoil-bevegelsen, er inne på det samme i sin siste bok: Oil Crisis, 2005, side 323–324. Det er kanskje på tide å se mer positivt på de kinesiske jordbrukskooperativene? [Tilbake]
3. ASPO = the Association for the Study of Peak Oil
– Newsletters finnes på www.peakoil.net. Der finnes også Bakhtiari 11/7 2006
– GB = gigabarrels = milliarder fat olje
– Mbd = millioner fat olje per dag
– Produksjonstopp = peak oil, GW = global warming, eller klimaendring.
– Jean Laherrere, www.oilcrisis.com: Hans kurver er en gullgruve for den som vil sette seg inn i fossilt brensel, befolkningsutvikling eller de årlige kornreservene (som også er på vei nedover). Presentasjonen av CERN, 2005, inneholder kurver for olje, naturgass og kull. I oppsummeringen "spår" Laherrere at viss en legger sammen alt fossilt brensel, kommer produksjonstoppen omkring 2030. Fordi kull frigjør mest CO2, så bør CO2-toppen komme litt seinere. Lavere nettoenergi for kull kan eventuelt også senke produksjonen. Merk også at ASPO og Laherrere peker på at CO2-utslippene kommer til å bli lavere enn de som rapporteres i Kyoto-avtalens prognoser. [Tilbake]
4. Nettoenergi for ulike fornybare energikilder kan være et sidespor, eller kommer bare å gjelde i en overgangsperiode, fordi flere av disse energikildene bare passer sammen med moderne teknikk i et oljesamfunn. Når de fossile energikildene er brukt opp, kan vi for eksempel ikke lage plast lenger. Solcellepanel, batterier og turbiner i vind- og vann- og kjernekraftverk og elektrisitetsnettet har (akkurat som vi mennesker) en begrensa levealder. En kan ikke produsere disse tingene uten olje. De kunnskaper og metoder vi trenger for å føre kunnskaper videre til kommende generasjoner, kaller Heinberg for å bygge livbåter. [Tilbake]
5. På norske http://energikrise.blogspot.com finnes en god del som er verdt å lese.
- 27. oktober 2006 tok en opp konkurransen om olja mellom USA og EU.
- 22. desember 2006 tok en opp om gjeldsbobla.
Siste nytt når det gjelder oljeproduksjonen i verden kan en finne på www.eia.doe.gov/ipm/supply.html. EIA utgir USAs offisielle oljestatistikk, som revideres hele tida inntil to år tilbake.
På www.energikris.nu finnes svensk oljemateriale. [Tilbake]
* Richard Heinberg er en amerikansk miljøaktivist og økolog som har kommet i rampelyset de senere år, framfor alt med boka The Party's over (2005). Men han har også delvis skrivi to bøker: Powerdown (2004) og The Oil Depletion Protocol (2006). Dessuten kan du finne mange artikler av Heinberg på www.energybulletin.net. [Tilbake]
** Colin Campbell er oljegeolog fra Irland og var sentral i funnet av olje i Nordsjøen. Hans database har en høy stjerne blant fagfolk. [Tilbake]
*** Charles Hall er amerikansk forsker innen energifeltet hos Eroei, ASPO-konferansen i Italia i 2006, ASPO5. [Tilbake]
**** Se Heinberg: www.energybulletin.net 1. august 2006. Mer konkret om hvordan dette skal gjøres, finnes i ODP-boken av Heinberg. [Tilbake]