Om kommunistisk dugnad (Debatt)
Av Elling Borgersrud
Mass Soldal Lund skrev en artikkel til Rødt! 3/07 som heter «Om dugnad, fri/open programvare og kapitalisme». Den er stila som et angrep på artikkelen «Fremtiden er fantastisk» av Ida Sofie Søland Jackson og Wilhelm Joys Andersen (Rødt! 1/07).
Soldal Lund sine poenger er forsøkt oppsummert til dette:
- 1) «Kanskje kan en seie at dugnad er en kommunistisk arbeidsform; alle bidreg med det dei kan for at alle skal kunne nyte godt av det.»
- 2) Digital dugnad utfordrar ikke kapitalismen.
- 3) Fri eller open programvare (er) i hovedsak … ein forretningsmodell (kapitalistisk strategi).
Han tar utelukkende for seg åpen kildekode og fri programvarebevegelsene, og ingen andre eksempler på digital dugnad. Denne innskrenkninga gjør at det kanskje er vanskeligere å se sammenhengen og utviklinga i dugnadsnorge, og ender derfor opp med å bli forenkla. Mass Soldal Lund tar som utgangspunkt at det er Åpen Kildekode og Fri Programvare som er viktigst i utviklinga. Jeg er veldig usikker på om er rett.
Jeg mener at dugnad, digital eller annerledes, er kommunistisk produksjon. Det er ikke et bilde på eller ligner på kommunistisk produksjon. Det eksisterte lenge før det noensinne eksisterte andre former for arbeide. Når Bruce Perens (som Soldal Lund refererer til) sier at «Karl Marx fann ikkje opp det å hjelpe naboen din», så understreker han også at Marx ikke fant opp kommunisme. Kommunisme har eksistert lenge før Karl Marx.
Som Mass også skriver i artikkelen sin:
«Dugnadsarbeide og andre typar arbeid som ikkje er ein del av den kapitalistiske produksjonen har funnest parallelt og i sameksistens med kapitalistisk produksjon heile vegen.»
På samme måte eksisterte kapitalistisk handel og også planøkonomi i fullt monn i det gamle Athen, eller i Norge for 500 år sia. Når vi kaller dagens samfunn for kapitalistisk, så er det ikke fordi det bare eksisterer kapitalistisk økonomi, langt – langt derifra! Vi kaller samfunnet kapitalistisk fordi kapitalismen er den rådende og viktigste økonomien, og fordi kapitalistene er herskerklassen i det kapitalistiske samfunnet.
Det kapitalistiske samfunnet er selvfølgelig avhengig av både dugnad og planøkonomi for å få menneskene til å overleve og samfunnet til å fungere. Sånn har det alltid vært. Slavearbeid, føydalsystem, kapitalisme, planøkonomi og dugnadsøkonomi eksisterer side om side i dag, og det er vanskeligere å finne eksempler på at de ikke har gjort det enn at de har gjort det.
Mass Soldal Lunds poeng synes å være at så lenge kapitalister tjener penger på det, så kan det ikke være kommunistisk felleseiendom. Dette er feil. Vann er kommunistisk felleseiendom. Det er fritt tilgjengelig (forbudt å nekte noen et glass vann etter norsk lov), gratis, men likevel klarer de å tjene penger på det. Et godt norsk eksempel er utmarka, som ikke skal eies etter norsk lov. Går fint an å tjene penger på.
Parallelt er fortsatt Nike et kapitalistisk selskap sjølv om skoa blir produsert av slavearbeidere. Det norske forsvaret er fortsatt planøkonomisk drivi, sjølv om du kan kjøpe Nato-gensere i militærsjappa.
At det er kamp om hvorvidt vannet skal fortsette å være kommunistisk felleskapseiendom, er en annen sak.
Dugnadsformene
Det er et begrensende perspektiv å utelukkende kikke på programvare. Internett har revolusjonert mer enn operativsystemene for servere. Produksjonen av Wikipedia er sjølvsagt et nærliggende eksempel, hvor veldig mange vanlige mennesker både er brukere og bidragsytere til produksjonen. Wikipedia konkurrerer direkte med andre kommersielle leksikon, og kan godt stå som et eksempel på hvordan kommunistisk produksjon truer kapitalismen.
Et enda viktigere eksempel er fildelingsbevegelsen. Fildelingsbevegelsen tar produkter ut av det kapitalistiske markedet, definerer det som kommunistisk felleseiendom, og deler villig vekk. Fra enhver etter evne til enhver etter behov. Fildeling er for brukerne mye bedre enn alternativene. Ikke bare fordi det er billigere, men også fordi tilgjengeligheten ofte er bedre.
Dette truer også kapitalistiske bransjer, om ikke annet. Det truer musikkbransjen, og det truer filmbransjen foreløpig. Mitt tips er at rekka av bransjer som blir utfordra av fildelinga, vil vokse. Betydelig.
Kommunistisk produksjon truer ikke kapitalismen som system. Ikke som klasse mot klasse, hvor den nye produksjonsformen vil kaste det bestående på en revolusjonær måte.
Det er ingen som har argumentert for at avskaffinga av kapitalismen vil skje ved hjelp av en smart teknologisk oppfinnelse. (Jo det er det; Theodore Sturgeon i science fictionnovella Skills of Xanadou.) Det trengs dessverre fortsatt en kommunistisk revolusjon.
«Fri eller open programvare (er i) i hovudsak (…) en forretningsmodell (kapitalistisk strategi) og ikkje ei kommunistisk øy.»
Poenget er jo nettopp at det trenger ikke være en økonomi som er separat fra kapitalismen. Den eksisterer samtidig med, blanda inn i, og parallelt med kapitalistisk økonomi. På samme måte som den kapitalistiske produksjonsformen ikke oppsto med et smell under den franske eller amerikanske revolusjonen, kan heller ikke kommunistisk økonomi oppstå fra ingensteds etter at kapitalen er knust, arbeiderklassen har seira og det dingler kapitalister bortover annenhver lyktestolpe.
Hvorfor er utviklinga så interessant, hvis kommunistisk produksjon likevel alltid har eksistert?
Kommunismen er framtida
Det er selvfølgelig fordi Internett gjør at mulighetene for dugnadsarbeid er så mye større enn tidligere. Ikke bare fordi vi kan gjøre dugnadsarbeid med folk fra hele verden. Ikke bare fordi vi kan ta vare på informasjon om hvem som har gjort hva, sånn at heder og ære blir en større del av motivasjonen.
Moderne dugnadsarbeid kan gyve løs på større prosjekter enn tidligere. Under industrikapitalismen var kapitalisten en som hadde penger til maskiner og fabrikker. Hadde hen det, så kunne hen ansette arbeidere, og lage profitt ved å utbytte arbeidernes arbeidskraft. Hemmeligheten bak klasseforskjellene lå i kapitalen som krevdes for å starte produksjon.
Arbeidernes leksikon er et kommunistisk (i ideologisk forstand, men ikke i økonomisk) leksikon som krevde mye kapital for å bli realisert. Den teknologiske utviklinga har kommi dit at det ikke lenger trengs kapital for å starte lignende prosjekter i dag.
Prosjekter som ikke trenger kapital, kan gjøres på dugnad. Derfor er dugnad framtida.