Gnist

Tre kriser – tre muligheter

Av Vandana Shiva

2009-02

På slutten av 2007 ble Al Gore og FNs internasjonale klimapanel hedret med Nobels Fredspris for å ha gjort verden oppmerksom på den klimakatastrofen vi står overfor, som følge av produksjon og forbruk av fossile brennstoffer.
Tidlig i 2008 hadde matvarekrisa blitt akutt.

Vandana Shiva er en indisk fysiker, økolog og miljøaktivist. Shiva er leder for Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i New Delhi, India.

---

Industrialisert jordbruk og globaliserte matvaresystemer ble fremstilt som kilder til billig mat og rikelig tilgang. Men maten er ikke billig mer. Den billige matens og den billige oljens tidsalder er over. Matvarekrisen, som først og fremst oppsto som føklge av økte priser i 2007 og 2008, har ført til opptøyer i mange land. Mellom 2007 og 2008 økte prisen på hvete med 130 prosent, mens prisen på ris ble fordoblet i løpet av de første tre månedene av 2008. Biodrivstoff, spekulasjon, ødeleggelse av lokale matøkonomier og klimaendringer har alt bidratt til økningen i matvareprisene. Klimaendringene forsterkes av industrialisert og globalisert jordbruk som baseres på fossilt drivstoff, og den påfølgende klimakrisen påvirker i sin tur matvaresikkerheten på flere måter, deriblant ved å bidra til større flommer, som i Iowa i 2008, og intensiverte og mer omfattende tørkeperioder, som den Australia opplevde i 2007. Globaliseringen har også ført til at lokale matvareøkonomier har blitt økt og at kontrollen til selskaper som Monsanto og Cargill over matvaresystemene har økt. Global integrasjon av jordbruket betyr i virkeligheten global kontroll over verdens matvaretilgang.

Matvareprisene begynte å øke som følge av eget marked ble forbundet med det globale markedet, særlig markedet for matoljer og hveteimport. Til å begynne med, i globaliseringens tidligste år, senket de dominerende agrobuisnessselskapene prisene for å tilegne seg markeder. Soyadumpingen på 1990- tallet er et godt eksempel. Nå som selskaper som Cargill har skapt avhengighet av import, øker de prisene. Videre driver spekulasjon i obligasjoner prisene ytterligere opp. Klimaendringer og kanaliseringen av mat til biodrivstoff bidrar også til trykket oppover på prisene internasjonalt. De økte internasjonale prisene viser med all tydelighet behovet for å fokusere på matvaresuverenitet. Både politisk og økonomisk er det fornuftig å fokusere på selvforsyning innenfor mat og jordbruk.

Samtidig som millioner sulter, har selskapsprofitten økt. Cargill opplevde at profitten økte med 30 prosent i 2007, Monsanto 44 prosent. Denne profitten vil øke etter hvert som monopolene styrkes. Monsanto økte prisen på maisfrø fra 100 til 300 dollar sekken. For en gård på 4 000 mål i USA, betyr dette økte utgifter på 40 000 dollar.

Den siste halvdelen av 2008 har vært preget av det finansielle sammenbruddet. Billioner har blitt brukt av myndigheter for å kjøpe ut banker og finansinstitusjoner. Likevel hjelper ikke dette. Akkurat som da Lille Trille falt, og «ingen mann i dette land, Lille Trille hjelpe kan,» er finanskollapsen symptomatisk for dypere problemer som ikke kan løses ved hjelp av forbindinger i form av oppkjøp og krisepakker.

Hvis symptomene behandler som sykdommen, vil de løsningene som fremmes for hver enkelt krise gjøre de andre krisene verre.

Industrielt biodrivstoff ble fremmet som en kur for oljeprisene og klimaendringene, men samtidig bidro det til å styrke matvarekrisen ved å kanalisere mais og soya til etanol og biodrivstoff. Det kreves 1,5 liter bensin for å produsere én liter etanol. For hver energienhet av fossile brennstoffer som brukes, får man igjen 0,778 energienheter av maisetanol, 0,688 energienheter av hurtiggrassetanol(1) og 0,534 energienheter av soyaetanol. Pimentel og Patzek(2) ble kritisert av amerikanske myndigheter for å ta med den energien som benyttes til å bygge nye raffinerier. Dette er like fullt nye energiinvesteringer som skaper nye utslipp, og Pimentel og Patzek gjør rett i å ta dem med når de regner ut den totale energibalansen.

I 2006 brukte USA 20 prosent av maisen som ble høstet til å produsere om lag 18 milliarder liter etanol, noe som kun erstattet én prosent av oljeforbruket. Selv om hele maishøsten ble brukt til å lage etanol, ville det kun være tilstrekkelig til å erstatte sju prosent av oljeforbruket. Selv om all mais og soya i USA ble brukt til drivstoff, ville det bare erstattet tolv prosent av bensinen og seks prosent av dieselen. All solenergien som i dag absorberes av alle grønne planter i USA – inkludert jordbruk, skog og plener – tilsvarer kun halvparten av det fossile brennstoffet som forbrukes i løpet av ett år. Dette er åpenbart ikke noen løsning på verken høye oljepriser eller klimakaos.

Biodrivstoff har også bidratt til spekulasjon i jordbruksvarer, som igjen er knyttet til matvare- og finanskrisen.

Løsningene som kom frem på verdenstoppmøtet om mat og klimakrisen i juni 2008, fokuserte på økt tilgang på kunstgjødsel og hybridfrø. Kunstgjødsel er imidlertid en viktig bidragsyter til den globale oppvarmingen. I følge Klimapanelets rapport fra 2007, er nitrogenbasert gjødsel ansvarlig for 38 prosent av klimautslippene fra jordbruket. Og som klimagass er nitrogenoksid 300 ganger så dødelig som karbondioksid.

Mat-, finans- og klimakrisa er gjensidig forbundet – det samme er løsningene.

Et jordbruk som baserer seg på kjemiske og genmanipulerte organismer, er et jordbruk som er avhengig av finanser og kreditt for å kjøpe dyre eksterne innsatsfaktorer. Kreditt fører til gjeld, og gjeld fører til at bønder begår selvmord. I følge offisielle tall har mer enn 160 000 bønder tatt livet sitt i India siden 1997, da frøsektoren ble «liberalisert » og frømonopoler tillatt å oppstå.

Et jordbruk som baserer seg på kjemikalier og kreditter, er et jordbruk som kontrolleres av store selskaper. Fem gengiganter kontrollerer verdens frø og agrokjemiske tilførsel. Fem frøgiganter kontrollerer matvaretilgangen. Når selskaper kontrollerer jordbruket, blir frø og mat gjort om til varer. Vareøkonomien maksimerer selskapers profitt. Profitten blir den viktigste beveggrunnen for jordbruket, ikke omsorg for jorda, for arter, for mennesker. Som en vare blir maten kanalisert der det er høyest profitt. Den går til å drive biler, ikke mette mennesker. Verdensbanken har anslått at 75 prosent av veksten i matvareprisene kommer av kanalisering av mat til biodrivstoff. De siste 25 prosentene kommer fra spekulasjon blant hedgefond og investeringsbanker – de samme kreftene som forårsaket det finansielle sammenbruddet. Om de ikke kontrolleres, kan de også skape et matsammenbrudd og massehunger. Agribusiness Accountability Initiative (AII) har slått fast at «omfattende varemarkedsspekulasjon … har presset opp prisene på hvete ut av rekkevidden til hundrevis av millioner av mennesker verden rundt.» I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk var prisen på mais 30 prosent og soyabønner 40 prosent over det markedsmekanismene i seg selv kunne forklare i april 2008. Dette handler ikke om tilbud og etterspørsel, det handler om å satse på et globalt kasino. Som Michael Masters og Adam White(3) uttalte:

Finanskrisen, matvarekrisen og klimakrisen har felles røtter i en økonomi som er basert på gjeld – gjeld til naturen, bønders gjeld og innbyggeres gjeld. Det er en økonomi som styres av fantasi – fantasien om selskaper som virkelig personer, fantasien om derivater og obligasjoner, fantasien om at selskaper som Monsantio «finner opp» frø som er deres «intellektuelle eiendom», fantasien om at gjødsel for jorda kommer fra gjødselfabrikker og fantasien om at mat som en vare kan fø mennesker. Alle de tre krisene med felles røtter har også en felles løsning. Løsningen er å leve i tråd med Gaias lover og innse at virkelig rikdom er naturens rikdom og at det i natur-økonomien er overflod og rettferdighet og mat til alle.

Økologisk jordbruk basert på økologiske lovmessigheter er løsningen på matvarekrisen, klimakrisen og gjeldskrisen.

Økologisk jordbruk basert på biomangfold skaper mer næring og mat per mål enn industrielt jordbruk. Det reduserer utslippene og demper klimaendringene, samtidig som det også hjelper til med tilpasningen til dem.

Og det frigjør bønder fra forgjelding og selvmord.

Når det gjelder biologisk mangfold og jorda trenger vi ikke kreditt, kapital og skjemikalier. Ikke genmanipulert, kjemikaliefritt og gjeldsfritt jordbruk er løsningen på den trehodete krisen. Den trehodete krisen gir oss en mulighet til å styrke bevegelsen vår og gjennomføre overgangen fra kjemikalier og genmanipulasjon til biologisk mangfold, fra selskaper til virkelige mennesker, fra fiktiv finans på Wall Street til den virkelige verdien som skapes av bønder som arbeider med naturen og Terra Madre.

Noter:

(Artikkelen er oversatt av Mathias Bismo)