Ut av EØS
Av Kathrine Kleveland
Motstanden mot EØS-avtalen vokser. Nei til EU går inn for å si opp avtalen og lanserer en kampanje for å samle støtte for kravet. Nei til EU mener at en fornyet handelsavtale basert på handelsavtalen fra 1973 vil være det beste alternativet, og forutsetter følgende: Den nye handelsavtalen skal være en avtale mellom to likeverdige parter, Norge og EU.
Kathrine Kleveland er leder i Nei til EU.
Lokaldemokrati og folkestyre er hjørnesteiner for organiseringen av landet vårt. De siste tiårene har EU tatt stadig sterkere grep om norske lokalsamfunn, arbeidsliv og offentlig virksomhet. EØS-avtalen har flyttet makt fra kommunestyresalen til Brussel. Det norske folk har to ganger stemt nei til EU-medlemskap, likevel tilpasses vi via EØS-avtalen stadig mer det EU vi har sagt nei til. Derfor vil Nei til EU ha Norge ut av EØS-avtalen, og derfor har vi startet kampanjen Ut av EØS.
Fem om dagen
Norge innfører stadig fler EU-regler og -direktiv via EØS-avtalen. Det virker nesten som EØS-statsråd Helgesen er en stemplingsmaskin for EU-vedtak, og er fornøyd med det. Totalt passerte vi i fjor 10 000 regler og vedtak på disse vel 20 årene siden EØS-avtalen ble innført. Statsråd Vidar Helgesen sa på Nei til EUs fagpolitiske konferanse i april, at fem nye EU-regler og direktiv om dagen er sunt for Norge. Det tror ikke jeg. EU og EØS er ikke bare overnasjonale fenomener som vi enten er «for» eller «mot». Det europeisk økonomiske samarbeidet, EØS, er langt mer enn utenrikspolitikk. Gode intensjoner i lokalpolitikken trumfes ofte av frykt for EFTA-domstolen og varierende tolkninger av EØS-avtalen. EØS-avtalen går foran folkestyre. Norsk institutt for By- og region-forskning (NIBR) ga i 2008 ut en rapport som konkluderte med at 73 prosent av alle sakene i kommune- og fylkestingsmøtene ble berørt av EU/EØS. Danske under-søkelser har vist det samme. EU styrer mer enn mange aner. Arbeidslivspolitikk, offentlige anbud og innkjøp, privatiseringspress, distriktspolitiske virkemidler med mer: EU ser ut til å ha en umettelig appetitt på norske bygder og byer, kommuner og fylker. Må det være sånn? Det Norge jeg er glad i har det best utenfor EU! Det Norge jeg er glad i har det også best utenfor EØS. EØS-avtalen uthuler det demokratiet vi er så glade i. EØS-avtalen undergraver velferdsordninger. EØS-avtalen undergraver distrikts-Norge.
Splittet folk da avtalen ble vedtatt
Nei til EU og mange med oss har vært kritiske til EØS-avtalen hele tiden. Høsten 1992 var faktisk mange overbevist om at en folkeavstemning om EØS ville endt med et nei. Ja-prosenten gikk i løpet av fire uker ned fra 51 til 38. Nei-prosenten gikk opp fra 21 til 37. I siste gallup før stortingsvedtaket, var det helt jevnt. Anne Enger Lahnstein kalte opinionsutviklingen «en seier for folkeopplysningen». Det at Danmark stemte nei til Maastricht-traktaten, bidro også til økt motstand, men aktiv og fandenivoldsk kamp fra sentrale SV- og SP-politikere bidro. Kjell Dahle, daværende politisk journalist i Brussel, har uttalt at han så hvordan EU-ambassadør Eivinn Berg mante norske journalister til ikke å så tvil om EØS. For i motsetning til EU-medlemskap var dette noe som alle burde stå sammen om i følge Berg.
Dynamisk avtale med løftebrudd
EØS-avtalen ble vedtatt, og er en dynamisk avtale. Det vil si at partene er enige om at avtalens innhold kan endres i takt med at EU endrer sin lovgivning på de områdene EØS-avtalen dekker. Ingen i 1992 kunne ane hva EØS-avtalen med all sin såkalte dynamikk kom til å utvikle seg til. Mange på ja-siden var opptatt av selvråderetten vi ville få beholde i EØS. Gro Harlem Brundtland bedyret at vetoretten var til for å brukes. EØS-avtalen har stadig blitt mer omfattende og påvirker negativt stadig flere områder av det norske samfunnet. Eksemplene er mange på løfter som ikke har holdt mål. Landbruket er ikke med i avtalen, men veterinæravtalen vi måtte godta har gitt mer utrygg mat. Arbeidslivet skulle ikke røres, men hvordan kunne rumenere bygge master for NetCom til kr 7,50 i timen eller polske bygningsarbeidere risikere livet på usikre arbeidsplasser til 50 kroner timen? Avtalen har svekket Norges økonomiske og politiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om «de fire friheter», dvs. at det som hovedregel skal være fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål. Flere områder er ikke med i EØS, for eksempel landbruk, fiskeri og pengepolitikken. Der står Norge fritt til å følge egen politikk, Spørsmålet er bare hvor grensen går for landbruk når EU via ESA kritiserer vår bruk av Nyt Norge-merket på norske matvarer. Eller veterinæravtalen vi måtte gi opp, som gjør at opptil 70 prosent av regler og direktiv vi godtar fra EU handler om mat, er ikke dette landbruk?
En fornyet handelsavtale
Nei til EU ønsker en tosidig oppdatert handelsavtale, lik de EU har med andre land, for eksempel KOREU-avtalen med Sør-Korea. Nei til EU mener at en fornyet handelsavtale basert på handelsavtalen fra 1973 er beste alternativ, og forutsetter følgende: Den nye handelsavtalen skal være en avtale mellom to likeverdige parter, Norge og EU. Konflikter løses i forhandlinger mellom Norge og EU på politisk nivå. Bare regler og rettspraksis ved avtaletidspunktet er bindende for partene, og det skal ikke være noen forutsetning om innføring av nytt regelverk fra EU. Avtalen skal ivareta en høy norsk standard for dyre-, plante- og folkehelsa. En fornyet handelsavtale ut fra disse prinsippene vil fjerne det demokratiske underskuddet skapt av EØS. Det vil igjen være Stortinget og Høyesterett som suverent vedtar og fortolker norske lover. Og vi hadde ikke måttet ta inn ting vi var uenige i, som for eksempel EUs tredje postdirektiv eller differensiert arbeidsgiver-avgift. EU har inngått og inngår stadig nye tosidige handelsavtaler med både store og mindre handelspartnere, både med land som geografisk ligger fjernt og nært, for eksempel med Sveits, Sør-Korea, Egypt, Færøyene og Mexico. Den tosidige avtalemodellen vi peker på er høyst reell. Det er EØS-avtalen som er en unormal konstruksjon i EUs handelspolitikk. Norge som EUs femte største handelspartner vil selvfølgelig være i stand til å forhandle frem en tosidig handelsavtale som erstatning for EØS-avtalen. EUs egen interesse av handelen med Norge tilsier det; vi er både en viktig leverandør til EU og et kjøpesterkt marked. Derfor ville det være økonomisk selvskading av EU å forkludre den åpne handelen.
Ikke alle er glade i EØS-avtalen
Trondheimskonferansen gikk også i år i resolusjonen inn for å si opp EØS-avtalen, noe som blir lagt merke til i fagforbundene. Det er ikke tilfeldig at motstanden mot EØS-avtalen vokser i fagbevegelsen. EU kommer stadig med ny lovgivning på arbeidslivsområdet, enten i form av forordninger eller direktiver. Rasering av norsk arbeidsliv gjennom EØS-avtalen og EUs frie flyt presser lønns- og arbeidsvilkår. Bemanningsselskapene vokser vilt. Lønnsforskjeller mellom yrker stiger, og det blir stadig vanskeligere for ungdom med yrkesfaglig opplæring å få læreplass. Tre LO-forbund har vedtak om annen tilslutning til EU enn EØS-avtalen. Norsk Transportarbeiderforbund, El & IT og Fellesorganisasjonen ønsker alle annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen. El & IT vedtok følgende på sitt landsmøte mars 2015: «Det viser seg at EU-regler gis forrang framfor ILO-konvensjoner. EØS-avtalen må derfor erstattes av en handelsavtale.» Mange er spent på hvordan Fellesforbundet, som skal ha landsmøte i oktober, vil forholde seg til EØS-saken.
Signer #UtavEØS
Nei til EU har vedtak på at vi ønsker oss ut av EØS. Nå lanseres kampanjen Ut av EØS, der vi ønsker underskrifter mot EØS. Vi mener at det er Stortinget, Høyesterett, norske kommunestyrer, Sametinget eller partene i norsk arbeidsliv, og ikke EU, som skal bestemme over for eksempel norsk arbeidsliv og hvordan kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet best kan føres, norsk distriktspolitikk, anbudsregelverk, hvilke regler som skal sikre et sunt landbruk og trygge matvarer mm. Bli med på å signere vårt opprop Ut av EØS på utaveos.org. Grunnlaget for vårt samfunn er folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Da må vi fortsatt holde oss utenfor EU, og Nei til EU vil bidra til en faktabasert debatt om hvorfor vi skal melde oss ut av EØS.