Den globale oppvarmingen (bokomtale)
Av Taran Anne Sæther
Nina Dessau: Den globale oppvarmingen, Pax 2006, 199 sider
2.juledag 2008 meldes det om flom, oversvømmelser, ødeleggelser og ekstremvær langs Middelhavskysten. Ja vel er det vinter, men dette er først blitt ikkeuvanlig siden 1990-årene.
Den globale oppvarmingen åpner med å beskrive Europas erfaringer med ekstremvær og går spesielt inn på hetebølgen, tørkenog brannene i 2003.
Som mange andre steder i verden har kysten sørøst i England det doble problemet at havet stiger og landet synker. I London er over 1 million innbyggere utsatt for flom og forsvares av innfløkt system som inkluderer den flyttbare Themsen-barrieren. Den stenges når vannivået går opp. På 1980-tallet ble den brukt bare en gang i året, de siste årene omtrent 6 ganger i året og i 2004 – 17 ganger. For å bygge ut forsvaret av London tas landbruksjord i bruk! 10 000 hektar jordbruksland skal forlates fordi det ikkelenger kan sikres.
I Nederland har de klar ideer om vanlige hus som bygges slik at de kan flyttes hviskatastrofen inntreffer.
Dessau går gjennom klimaforskningens historie fra 1827 da den franske matematikeren og fysikeren Jean Baptiste Fourier tok i bruk begrepet «drivhuseffekt» om gassene i «den naturlige drivhuseffekten», gjennom FNs oppnevning av IPCC (det internasjonaleklimapanelet) til situasjonen i 2006.
Rett etter opprettet amerikansk storindustri Global Climate Coalition (GCC) og de største olje-, bil-, og energiselskapene i verden fikk styremedlemmene her. I tillegg ble mange av bransjeorganisasjonene i USA med, jord- og skogbruk, elektrisitets-, kull- og oljebransjen,gruve- og transportbransjen.
En viktig del av boka er viet hvem «klimaskeptikerne » er, hvilke faglige kvalifikasjoner de har, forbindelsene mellom dem; at de sitter i styrer og er ansatt som eksperter i konservative tankesmier (spesielt i USA) og fond, sammenslutninger somGCC.
Et helt kapittel er om de fondene, tankesmiene og forskningsinstituttene som mottar støtte fra Exxon Mobil, ledende oljeselskap i verden. Et eksempel: En mye brukt ekspert er Sallie Balunas, astronom, forsker blant annet ved Commitee for a Constructive Tomorrow, utgir bøker på Marshall Institute, holder foredrag i konservative tankesmier, skriver rapporter mot tiltak, publikasjoner rettet mot skoler; «Kalde fakta om global oppvarming», en av kildene til «World Climate Report», et «klimakritisk » blad støttet blant annet av Western Fuels Association, utgis av Greening Earth Society. Dette er bare en liten flik av nettverk som har mye penger, posisjoner og sterke bånd til politiske krefter både i USA,Europa og Russland.
Dessau bedriver ikke konspirasjonsteori, men dokumenterer de tette båndene mellom konservative krefter; økonomiske og vitenskapelige, religiøse og politiske som kjemper mot endringer i teknologi, økonomisk og politisk orden og bruker skremsler, propaganda og «fagfolk» med minimal troverdighettil å jobbe for seg.
Dessau viser også at de for en stor dellykkes med propagandaen sin.
Den eksisterende teknologi og energibruk subsidieres i USA og i resten av den vestlige verden med et sted mellom 230 og 1700milliarder dollar årlig. Subsidiene tar mange former, fra direkte subsidier, forskning, skattefordeler, tekniske beregninger, priser til forbruker som ikke dekker kostnader osv. Dette er svært vanskelig å beregne fordi mye er skjult for ikke å rammes avinternasjonale regler for handel blant annet.
Den Globale oppvarmingen går gjennom noen av følgene av klimaendringene for matproduksjon, vanntilgangen, følgene for de fattige i de fattige landene, klimaflyktningene og deres usikre status, økt matproduksjon med mindre næring, øysamfunnene som synker i havet, økogjeld og ulandsgjeld som henger så tett sammen,ansvar og «hjelp» …
Historien om Tuvaluøyene som innfører fornybar energi for å vise at de vil gjøre noe for å endre klimautviklingen. Øyene kommer til å synke og myndighetene planlegger permanent evakuering av beboerne, men ingen land vil hjelpe til med å gi land hvor hele befolkningen kan flytte når øyene deres synker. Diskusjonen om hvem som har ansvar, hva skal erstattes, fra hvem til hvem,osv. gjør sammenhenger veldig tydelige.
Dessau viser hvor mye mer det koster å «reparere» etter miljøødeleggelsen, avgiftsbelegge miljøødeleggende virksomhet, bøtelegge kriminalitet som ødelegger for enorme summer og forske for å «reparere» ikke bærekraftig forbruk. Og at denne praksisen fortsetter til tross for kunnskap om hvor mye mindre det koster å legge om til eksisterende miljøvennlige teknologier, mindreressurskrevende løsninger osv.
Boka er full av kunnskap, analyser, fortellinger,spørsmål og 23 sider noter.
Dessau gjør bruk av åpne kilder, opplysninger og standpunkter er hentet fra hjemmesider,rapporter osv.
Er boka for gammel? Det har skjedd mye siden 2006. Ja, det har det heldigvis og seinest krevde Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet 5års moratorium – stans i nyutbygging av oljefelt. Boka er fremdeles nyttig og god fordi den er så bra på å sette ting i sammenheng. Nina Dessau har skrevet ei bok som gir god oversikt over kreftene som ikke ønsker forandringer, hvordan de jobber, hvilke ressurser de rår over og sammenhengen mellom de forskjellige miljøene. Hun viser fram sammenhengene mellom mat-, vann-, energi-, miljøkriseneog den grådige kapitalismen.
Men hun viser og at det er motstand. Øystatene som er truet av forsvinning slår seg sammen og presser fram diskusjoner om erstatninger fra selskaper og stater for ødeleggelser,plyndring av ressurser osv
Nina Dessau påpeker ganske riktig at hvis vi ikke hver og en gjør de små tingene, som å sortere søppel, kreve miljøsatsinger, kjøpe miljøvennlig og kortreist mat, osv, osv vil vi oppleve oss som maktesløse. Ogdet er vi ikke.