Arkiv for Lebowitz
Hvordan blir arbeiderklassen et revolusjonært subjekt?
2014-02
Arbeiderklassen er et revolusjonært subjekt, selv om kapitalismen forandrer den. Lebowitz argumenterer for at arbeiderklassen utvikler seg, blir bevisst og forener seg gjennom kamp. Han finner støtte hos Marx.
Jugoslavia som forbilde? En replikk til Harald Minken
2008-04
En høstdag i 2006 fikk jeg boka Build it now i posten fra Monthly Review Press. Forfatteren, Michael Lebowitz, kjente jeg til fra før. Jeg kjente ham som debattant på diverse nettfora de seinere åra. Og jeg hadde lest boka Beyond Capital, der Lebowitz diskuterte teoretiske problemer knytta til Marx’ Kapitalen, særlig temaene lønnsteori, arbeiderstaten, […]
Jugoslavia – et tvilsomt forbilde (debatt)
2008-03
Er det jugoslaviske systemet med arbeiderstyrte bedrifter mønsteret for sosialismen i det 21. århundre? Hugo Chavez i Venezuela mener visst det. Peder Martin Lysestøl antydet det samme i Rødt! nr 2A. Og partiet Rødt er visst ikke langt fra å mene det, de heller. Partiet har organisert studier på boka Sosialismen faller ikke ned fra himmelen av Michael Lebowitz (Rødt! nr. 2/2007). Lebowitz er en pensjonert kanadisk professor som har slått seg ned i Venezuela, og som etter alt å dømme har bidratt vesentlig til å spre ideen om arbeiderstyrte bedrifter som sjølve nøkkelen til å videreutvikle revolusjonen i landet i sosialistisk lei.
Det er særlig kapittel 6 og 7 i boka som utvikler denne ideen.
Jeg kommer tilbake til disse kapitlene til slutt, men først må jeg si litt om det jugoslaviske systemet og om sosialistisk økonomi i sin alminnelighet. (1)
Til de norske leserne
2007-02
«Vi synker ned i Djevelens ekskrementer», skreiv en som fulgte nøye med på Venezuelas oljeeventyr. Var korrupsjonen, kriminaliteten og klientismen som prega Venezuelas kultur utenkelig uten oljeinntektene, som var blitt det begjæret først og fremst retta seg mot i dette landet? Var nedbygginga av industrien og jordbruket, og det store gapet mellom et privilegert oligarki og en lutfattig folkemasse en uunngåelig konsekvens når store oljerikdommer kommer til et fattig utviklingsland?
Sosialisme faller ikke ned fra himmelen
2007-02
Noen mennesker tror at man kan forandre verden uten å ta makta. Nei, sier de, dere må ikke en gang tenke på å prøve gjøre bruk av staten. (1) Hvorfor? Fordi, som John Holloway forsikrer: «Å kjempe gjennom staten er å bli involvert i den aktive prosessen med å påføre seg selv nederlag.» Nei, proklamerer de, (per definisjon) kan ikke staten utfordre kapitalismen. Hvorfor? Fordi den er del av kapitalen. Og virkelig, som Holloway skriver: Staten (enhver stat) må gjøre alt den kan for å skaffe tilveie forutsetninger som fremmer kapitalens profitabilitet.»
Sju vanskelige spørsmål
2007-02
I april 2004 ble jeg invitert til å forelese om erfaringene fra den jugoslaviske sjølstyret for Kommisjonen for fagbevegelsen i den Bolivarske revolusjonære prosessen under den Andre verdenskonferansen i solidaritet med den bolivarske revolusjonen i Caracas, Venezuela. I foredraget mitt om lærdommene fra denne erfaringa (som ble oversatt og sirkulert i Venezuela) pekte jeg på de grunnleggende trekkene til sjølstyret, hvordan det forandret seg over førti år, og noen positive og negative sider ved det. (1)
Innen ett år hadde prosessen med å gå i retning av arbeiderstyre tatt av i Venezuela. Så da jeg ble invitert til å snakke ved «Arbeidere i revolusjonen: bolivarsk samstyre, en alternativ økonomisk modell» i Valencia i april 2005 under den Tredje verdenskonferanse i solidaritet med den Bolivarske revolusjon, bestemte jeg meg for å fokusere på problemene som venezuelanske arbeidere og revolusjonen ville møte i bevegelsen fram mot samstyre.
Revolusjon for grunnleggende behov: Bak det bolivarske valget av vei til sosialismen
2007-02
«Bare en revolusjon for de grunnleggende behov kan være en radikal revolusjon … Å være radikal er å gripe det grunnleggende. Men for mennesket er det grunnleggende mennesket selv.» Karl Marx (1)
Et spøkelse går omkring i kapitalismen. Bak de økende angrepene på kapitalistisk globalisering og nyliberal økonomisk politikk, er det en antydning om at noe holder på å dø – noe mer enn spesielle former for kapitalisme, noe mer enn dagens fordeling av makt og dominans (som regjeringer som tjener lokale eliter, kapitalister og oligarkier gjerne vil forandre … bare lite grann).
Det fæle og det gode venstre
2007-03
Arbeidsfolk verden rundt ser i dag mot Latin-Amerika etter et eksempel på at det finnes et alternativ, at en bedre verden er mulig. Men gjør de rett i å se mot Latin-Amerika? Er et reelt alternativ under oppseiling, eller er det bare forhandlinger med den kapitalistiske globaliseringen med henblikk på å tilegne seg bedre vilkår i den implisitte kontrakten? Bryter Latin-Amerika med kapitalismen, eller fører det en kamp for rettferdighet?