Sult – et stille folkemord
Av Erik Ness
FNs tidligere spesialrapportør, Jean Ziegler, sier at mangel på rett til mat, er vår tids stille folkemord. Olav Randen skriver i omtalen av boka Sult på side 122 at:
… i denne verda døyr 25 000 menneske av svolt og sjukdommar som blir forsterka og dødelege på grunn av svolt, kvar einaste dag. At dette skjer i ei verd med vel 7 milliardar innbyggjarar og ei verd som utan problem kunne gi tilstrekkeleg mat til 12 milliardar.
Unni Kjærnes skriver om matsikkerhet, spesielt om India, fra side 15:
Jeg vil i denne artikkelen hevde at det er denne sosiale og økonomiske strukturen som er hovedårsak til underernæringen, i motstrid til vanlige forklaringer på matusikkerhet som gjerne handler om matproduksjon , økonomisk vekst eller institusjonsbygging.
Kjærnes viser til den indiske økonomen Amartya Sen som sier at «loven står mellom maten og den som skal spise den».
Siden spørsmålet er så alvorlig, 25 tusen om dagen!, er det mer enn loven som må forandres, hvis folk i den fattige verden ikke skal dø som fluer.
India har en stor venstreside, det er bra. Men ikke sterk, det er synd. Vi snakker om en sosial revolusjon, der kapitalismen ikke har noen plass.
Verdens sultne sulter blant annet på grunn av overføringene av verdier fra Sør til Nord, jfr. omtalen av John Smiths bok Imperialism, se side 127. For dem er en sosialistisk revolusjon påtrengende.