Snart åtte år med krisebudsjetter
Av Lill Fanny Sæther
Hvis trenden fra EU-valget i 2014, og det vi ser på meningsmålingene i juli 2015, holder seg til neste parlamentsvalg våren 2016, vil det politiske landskapet endres radikalt i Irland.
Regjeringsmakt, i koalisjon eller samarbeid med andre partier eller representanter, vil være innen rekkevidde for Sinn Féin.
Lill Fanny Sæther er faglig sekretær og fylkessekretær i Nei til EU i Vestfold
Irland var et fattig land i hundrevis av år pga. engelsk overherredømme og utbytting. De ble med i EU i 1973 og opplevde fremgang og økt levestandard, først og fremst fordi de mottok over 17 mrd. euro fra EUs strukturfond, som stort sett ble brukt på en god måte. Det er ikke særlig EU-motstand i Irland, men det er noe økende skepsis til euroen, som ble innført fra 1.1.2002. Det resulterte i en utvikling med tilsynelatende eventyrlig økonomisk vekst, «The Celtic Tiger». Irland var EUs suksesshistorie. Men veksten var en kunstig boble, basert på fri flyt av billig kapital, spekulasjon og forventninger om stadig økende eiendomspriser, og ellevill utlånsiver fra bankene, med påfølgende kjempehøy gjeld hos privatpersoner og næringsliv, spesielt finansinstitusjoner, entreprenører og eiendomsselskaper. Boblen var dømt til å sprekke.
Irland i krise
Da bankkrisa var et faktum i 2008, var Irland det første landet i EU som gikk inn i resesjon. Den daværende regjeringen utstedte en bankgaranti, for å unngå bankkonkurs og finansflukt. Garantien kostet 450 mrd. euro – 300 % av BNP. Den var omstridt, og det viser seg at den var et gedigent feilsteg. Hendelsesforløpet, beveggrunner og sentrale aktører er i skrivende stund gjenstand for en parlamentarisk granskning.
Siden 2009 har staten overtatt flere banker og deres gjeld, og også mange andre «råtne» selskaper. I 2010 ble Irland tvunget av EU til å låne ca. 85 mrd. euro for å redde den irske staten og europeiske banker fra konkurs. Landet ble deretter satt under administrasjon og overvåking av den såkalte Troikaen (IMF, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken). Den konservative regjeringen bøyde seg for alle Troikaens krav fra de ankom Dublin i desember 2010. Regjeringen hadde uansett ført denne politikken siden 2008.
Landet fulgte den markedsliberalistiske EU- og troikaresepten – deflasjonsfinanspolitikk kombinert med en bankpolitikk som sosialiserte det som i utgangspunktet var privat gjeld, noe som har påført det irske samfunnet og irsk økonomi langvarig skade.
Troikaen har forlatt landet og Irland holdes frem som eksempel i EU for en vellykket gjennomføring av krisebudsjetter og innstrammingspolitikk. Det fremstilles som om krisa er over, og Irland er tilsynelatende den raskest voksende økonomien i EU. Men mye av veksten utgjøres av multinasjonale selskaper som er etablert i Irland pga. den lave selskapsskatten på 12,5 %. Veldig lite av deres profitt havner i Irland, og det utgjør veldig få arbeidsplasser. The Irish Fiscal Advisory Council, opprettet i 2011, for å overvåke bruken av offentlige midler, mener at halvparten av Irlands såkalt sterke økonomiske vekst i 2014 var fiksjon. Analyser av økonomien, som søker å fjerne virkningen av utenlandske multinasjonale selskapers regnskaper, viser at nedgangs-tidene er dypere og oppgangen mer dempet enn det inntrykket som skapes.
2015 har Irland fortsatt en gjeld på 105 % av BNP. Den irske befolkningen, «The Taxpayer», tar regningen – hver dag.
Seks år med krisebudsjetter
Det er foretatt dype kutt i offentlig sektor, i velferdsordninger, i bevilgninger til helse-tjenester og utdanning. I tillegg utgjør skatte- og avgiftsøkninger over 15 % av BNP. Analyser viser at et kutt i budsjettet på tre euro bare resulterte i en euro i redusert underskudd. To tredjedeler har altså gått til å ødelegge Irlands økonomiske grunnlag og sosiale liv.
Resultatene er mange. Tusentalls konkurser og økning i alkoholisme og antallet selvmord. Offentlig ansatte har fått lønnskutt, kutt i pensjoner og sykelønnsordning.
Boliger ble kjøpt til overpris for lånte penger under «The Celtic Tiger». Pga. arbeidsløshet, lønnsnedslag og økte skatter klarer ikke folk å betale lånet. I løpet av 10 dager i juli var det over 1 300 rettssaker hvor banker krevde overtagelse av boliger. David Hall i interesseorganisasjonen for folk med boliglån, Irish Mortgage Holders Organisation (IMHO), venter at et massivt skred av overtagelsessaker vil iverksettes høsten 2015.
De lovbestemte minstelønnssatsene har ikke vært justert siden 2007. I skrivende stund diskuteres en heving på 50 cents for voksne, erfarne arbeidere, fra 8,65 til 9,15 euro.
Fattigdommen er økende. 8,2 % levde i permanent fattigdom i januar 2015, ifølge Central Statistics Office Ireland (CSO). De som har ikke nådd fattigdomsgrensa, men opplever alvorlig og ødeleggende mangel på grunnleggende materielle og kulturelle tilbud, såkalte «deprived», utgjør 30 %. Iflg. CSO er over 40 % av alle barn «deprived», og i befolkningen står én av ti i fare for å oppleve «food poverty» – mangel på mat – ren sult. På tross av krisa har prisen på 19 basismatvarer gått opp med nesten 10 euro fra 2007 til i dag ifølge rådgiver Dermott Jewell i Consumer Assosiation of Ireland (CAI), det irske Forbrukerrådet. Han sier til The Irish Independent den 15. juli: «Det koker ned til hvem som tjener penger på dette, alle blir fattigere, så noe er alvorlig galt.».
Arbeidsledigheten i Irland er på 9,7 % (juni 2015) og har falt fra 17,3 på det høyeste, så det går tilsynelatende riktig vei. Men tallene skjuler irenes gamle måte å løse arbeidsløshets- og fattigdomsproblemet: emigrasjon. På tross av høy fødselsrate er Irland det eneste landet i verden med et lavere befolkningstall i dag enn på 1800-tallet. Ifølge Michael Taft, fra fagforeningen Unite, emigrerte to personer i arbeidsfør alder for hver person som fant arbeid i løpet av de tre siste årene. Ca. en av syv irer, først og fremst unge, har forlatt landet. Denne nye, store utvandringsbølgen, vil på sikt skape store demografiske utfordringer for Irland.
Virkningen av krisa på irsk partipolitikk og partiet Sinn Féin
Ifølge en gallup fra 19.7.2015 har uavhengige representanter og småpartier hatt en eventyrlig vekst de siste månedene. De har nå 32 % oppslutning og representerer en klar protest mot krisebudsjetter, velferdskutt og innføring av nye skatter og avgifter. I motsetning til mange andre EU-land, står motstanderne av krisebudsjetter og «The Establishment» i Irland til venstre politisk. Det har ikke vært noen fremvekst av en ekstrem høyreside. Men det er heller ikke noen stor økning i EU-motstanden. Ca. 80 % er for EU-medlemskap (mai 2015). De til en hver tid regjerende partier får skylda for krisa og virkningene av krisebudsjettene. Det er også symptomatisk at det er dannet tre nye partier i Irland i løpet av 2015.
De to tradisjonelt dominerende partiene i irsk politikk, Fianna Fáil og Fine Gael, har begge falt på målingen og oppnår hhv. 18 og 24 %. Sistnevnte er i regjering med The Labour Party, som får 8 % oppslutning. Partiet Sinn Féin får 17 % oppslutning. Partiet har vært oppe i over 20 %, og var størst en periode, og nest største lenge, men har falt litt i det siste, bl.a. pga. anklager om forsøk på å skjule seksuelle overgrep begått av en ledende Sinn Féin-representant for flere år siden.
Sinn Féin var IRAs (Irish Republican Army) politiske fløy og ligger godt til venstre i irsk politikk. Det er det eneste partiet som er EU-skeptisk og euro-kritisk. Partiet er ikke motstander av Irlands EU-medlemskap, men de mener EU må reformeres og endre politisk kurs. Sinn Féin er også det eneste partiet som er representert på begge sider av grensa, både i republikken og de okkuperte countiene i Ulster, The Six Counties.
I republikken har partiet sakte men sikkert oppnådd økende oppslutning og har nå 15 representanter i parlamentet, The Dáil, bl.a. pga. sin motstand mot krisetiltakene som rammer de svakeste hardest.
I The Six Counties er unionistene størst, men Sinn Féin har økende oppslutning, fordi finanskrisa også der har resultert i innstramminger i de fleste sosiale ordninger og velferdstjenester.
«The Good Friday Agreement» fra 1998 har gjort at «The Troubles» stort sett er historie. Hva angår Sinn Féins historie, er det strengt tatt bare de som ikke har fulgt med i irsk samfunnsliv og politikk de siste 15 årene som er overrasket over partiets økende oppslutning. En ny generasjon når nå stemmerettsalder på øya Irland og de er mest interessert i partienes standpunkter når det gjelder velferd, helse, utdanning og boligpolitikk.
Valget til EU-parlamentet i mai 2014, var et politisk jordskjelv i Irland. Den lave valgdeltagelsen, 51,9 %, forklares med avstanden til Brüssel og mistillit til de etablerte partiene og deres politikk, noe resultatet også viste. Uavhengige representanter gikk mest frem, til 19,8 %, og har tre av Irlands 11 representanter. Flere er EU- og euro-skeptikere. Sinn Féin fikk sensasjonelt inn tre representanter. Labour og sosialist-partiet falt ut. Det tidligere regjeringspartiet, Fianna Fáil, fikk skylden for krisa, og led et svinende nederlag i parlamentsvalget i 2010. EU-valget var enda en nedtur. De fikk bare inn en representant, mot tre i forrige periode. Overraskende fikk det største nåværende regjeringspartiet, Fine Gail, inn fire representanter.