Skoledebatt for 100 år siden
Av Stian Bragtvedt
Debatten om hvordan skolen skal være er ikke ny. Her er et lite utdrag fra debatten om et av de store temaene for 100 år siden: retten til fysisk avstraffelse. Fernanda Nissen var kvinnesaksforkjemper, sosialist og medlem i Arbeiderpartiet. Hun er kanskje mest kjent for sin rolle under fyrstikkarbeiderstreiken i 1889, men var også valgt inn i Christiania skolestyre fra 1908 og bystyret fra 1910. Om kirkesanger Lystrup har vi ingen informasjon. Begge avisutklippene er hentet fra Nasjonalbibliotekets utmerkede søkefunksjon på www.nb.no
Stian Bragtvedt er Redaksjonsmedlem i Gnist.
Foto: Bernd Hutschenreuthe
Social-Demokraten 12. februar 1913 Grønland kvinnesagsforening holdt i går aftes et møte om prylestraffen i folkeskolene i Kjølberggata 23. Fru Fernanda Nissen holdt innledningsforedraget.
Hun fortalte hvordan riset opp gjennom tidene har vært ansett for å være et av de viktigste undervisnings- og oppdragelsesmiddel og at det inntil for få år siden hørte til dagens kost ved skolene. Taleren utviklet nærmere hvordan pryl virker slik på barna at de blir enda mer trassige eller sky enn de allerede er, og at pryl i skolen er helt forfeilet. Hva folkeskolen i Kristiania angår, hadde hun det inntrykk at lærerpersonalet som helhet nu nødig brukte riset i skolen, da det at en lærer eller lærerinde må gripe til dette middel ovenfor en elev nærmest blir oppfattet som at vedkommende ikke er sin oppgave voksen. Dog findes det dessverre en del unntagelser, men når elevantallet i de nu overfylte klasser minskes og kun formiddagsundervisning indføres samt denne gjøres interessant og let anskuelig for barnene, vil prylestraffen i skolen ganske visst bortfalle. Inntil det skjer, burde i allefall foreldrene kræve, at de gjøres kjent med når deres barn har fått pryl på skolen. Fruen fortalte forøvrig en hel del fra sitt arbeide i skolen og fremholdt hvilke plikter det foreldrevalgte tilsyn har til å ha stadig øye til skole og barn, og ha et godt forhold til hjemmene. Størstedelen av de ulykkelige hjem skyldes fattigdom og fortvilede samfundsforhold og der må en gjennomgripende forandring til for å få bedret samfundet slik at alle barn kan vokse og utvikle seg under gode betingelser og ha en lykkelig barndom, som ethvert barn kunne ha krav på. (..) I det vellykkede møte deltok 60 a 80 kvinner og menn.
Drammens Tidende 6. juni 1914
Pryl for uskikkelige gutter
Bør gjeninnføres i skolen, hevdet kirkesanger Lystrup på Akershus amts årslærermøte forleden dag. Erfaringen hadde vist at det var en stor feil at man i sin tid berøvet lærerstanden straffemyndigheten. Disiplinen i skolen, har lidt skade ved at lærerne er avskåret fra å bruke korporlig straff der. Det er nu overmåte vanskelig for læreren at opprettholde disiplinen overfor de dårlige elementer, og råskap, selvgodhet og ukristelighet brer om seg i en foruroligende grad.
For den som ønsker å lese mer om konteksten debatten om prylestraffen var en del av, har Bente Halland skrevet en hovedoppgave om bruken av fysisk straff mot barn. Den finnes enklest ved å google tittelen «Avskaffelse av fysisk straff av barn i Norge 1889–1936”.