Den drømmen som skal være bare en drøm
Av Shilan Shorsh
Da jeg fikk brevet fra Rødt! der de ba meg om å skrive mine drømmer for framtiden, så sa jeg ja med en gang, fordi jeg er glad i å skrive. Så leste jeg det som ble listet opp og tenkte litt. Jeg valgte ingen av temaene som ble foreslått fordi alle de drømmene om selvstendighet, klasse, forholdet mellom individ og kollektivet og så videre har med makt å gjøre.
Shilan Rashid Ahmed, kjent som Shilan Shorsh.
Jobber som tolk og er kvinnepolitisk ansvarlig Bergen RV og leder for selvstendig demokratisk kurdisk kvinneforening.
Hvem har makten i samfunnet, i landet, organisasjonen, familien og så videre? Makthaveren som bestemmer alt. Det vi sosialister og kommunister mener, er at kvinner er en undertrykt gruppe og vi må kjempe for dem og oss. Undertrykkelsen viser seg økonomisk, i krigen, i arbeid, hjemme i klanen. Vi glemmer ofte at mange kvinner som får makt også undertrykker andre kvinner. Dette er et fenomen som er over hele verden. Gjennom hele oppveksten min i Kurdistan opplevde jeg at kvinner ble undertrykt på alle måter. Ingen kvinne eier hodet og kroppen sin. Kvinnene ble slått, voldtatt, torturert psykisk og fysisk av systemet, samfunnet og familien. Kvinnene kunne ikke bestemme hva de skulle mene eller si. Ingen fikk lov å tenke selv. Hvor du kunne gå, klærne, smilet, hjertet og følelsene dine alt ble styrt av andre.
Men det som var verst, var at noen kvinner kom på banen og lot som de kjempet med og for sine søstre. Sannheten var at de ville ha makt de også. De kjempet for sin egen økonomiske interesse og posisjon. Disse kurdiske kvinnene ville ikke gå i mot sitt parti, og de gjør alt for å få makt og gjøre de som har makten fornøyde. Disse kvinnene var med å utstøte andre kvinner fra samfunnet. De undertrykte dem sammen med mennene på mange måter, som å kalle dem for hore, være med å beskylde dem for alt, spre rykter. Mennene som voldtok dem ble ikke utstøtt fra konene. Kvinnene var med og så hvordan andre kvinner ble drept, mens de selv var tause og blinde for å ikke miste posisjon eller bli utstøtt.
Jeg kom til Norge og ble kjent med kamerater som kalte seg feminister og kvinnesakskjempere. Jeg tenkte at de måtte være annerledes, men jeg ble fort skuffet. Jeg så at Norge var 200 år foran oss i utvikling på alle måter, ideologisk, samfunnsmessig, teknologisk og så videre. Det som var rart var at kvinnene oppførte seg på akkurat samme måte som kvinnene i Kurdistan. Spesielt rart siden de var på venstresiden og var kvinnesak kjempere.
Jeg opplevde at kurdiske kvinner tygget tyggegummi når de sladret. I Norge ser jeg at kvinnene har røyken i munnen og sladrer, planlegger hvordan de skal ødelegge de andre kvinnene som enten de mener at de er uenige med, men egentlig de som truer deres makt. Men her kan de ikke utsette dem for fysisk vold. Det de gjør er psykisk plaging og jobbing med å kaste deg ut. De jobber for å fjerne deg alle steder. Du blir utstøtt eller du gir opp selv.
Hvis en kvinne står for et kapitalistisk og undertrykkende samfunn, kan jeg nok forstå at feministene angriper henne. Men når det bare handler om makt, så kan jeg ikke forstå hvorfor. Spesielt ille når det rammer kvinner som gjør utrolig mye bra for kvinnenes frigjøring.
Disse kvinnene som bare er opptatt av seg selv og ikke noen andre, de synes det er greit at frigjøringsarbeid ikke blir gjort hvis det ikke er dem som skal gjøre det og får makt, ære og popularitet. Dette skjer alle steder, til å med på krisesentrene, i venstrepartier, humanitære organisasjoner og overalt. Kvinner som undertrykker kvinner, får sin karriere og popularitet. De jobber med kvinnesak fordi de er flinke til det, men også for å få makt over andre og oppmerksomhet av samfunnet. Dette er den tristeste lærdommen jeg har fått gjennom min kamp for kvinner. Dette gjør faktisk veldig vondt. Hvordan kan de selv bruke herketeknikker og maktovergrep mot andre kvinner? Kvinnefrigjøring er klassekamp. Undertrykking av kvinner er ikke bare mennene sitt verk, men også kvinners verk. Kvinner som har makt og ikke har en ordentlig sosialistisk eller kommunistisk ideologi bak seg, kan undertrykke andre kvinner for sin interesse.
Jeg drømmer om at det tar slutt, kvinner må være solidariske mot hverandre. Hvis de ikke skal være det mot hverandre hvordan skal de vinne kampen mot undertrykking? Håper at alle som ser slik undertrykking tar standpunkt og stopper den.