Regjeringen må bli en aktiv kraft for å oppheve Israels blokade av Gaza (nettbonus)
Av
Norske underskrivere var Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Blant underskriverne var også Amnesty International og Redd Barna og FN-organene UNICEF, UNESCO og WHO.
Det har stor tyngde når disse underskriverne, med sitt brede internasjonale engasjement, har funnet det nødvendig å løfte situasjonen i Gaza spesielt fram på denne måten.
Med utgangspunkt i denne felleserklæringen sendte Ship to Gaza Norway 29. juni et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre, der vi ber om at utenriksministeren og den norske regjeringen tar tydelige, offentlige og slagkraftige initiativ overfor Israel og overfor det internasjonale samfunn for å presse fram en opphevelse av denne umenneskelige blokaden.
Sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere tar vi i Ship to Gaza nå nye initiativ for å rette verdens oppmerksomhet mot blokaden og hvordan den gjør 1,6 millioner mennesker til ofre for Israels kollektive avstraffelse. Nå er vi i gang med en ekspedisjon der seilskipet Estelles ferd fra Sverige via europeiske havner til Gaza er kjernen i nye forsøk på å nå fram til Gaza sjøveien. Det har en viktig symbolverdi å utfordre blokaden og prøve å komme til Gaza med varer og passasjerer. Men hovedformålet er å få opp det internasjonale presset som er nødvendig for å få slutt på hele blokaden.
Seilskuta kommer til Oslo 3.-7. august og til Kristiansand 9.-11. august. I alle anløpshavnene prøver vi gjennom ulike initiativ å løfte fram i verdens søkelys det groteske spillet som Israel driver med mer enn 800 000 barn og med Gazas voksne befolkning. Blokaden er aller mest effektiv når det gjelder å stoppe all eksport og isolere Gazas befolkning fra verden rundt dem. Derfor tas det i år også et annet viktig initiativ: En båt i Gaza, kalt Gazas Ark, skal settes i stand slik at den skal kunne seile ut fra Gaza med handelsvarer.
Flere av organisasjonene bak felleserklæringen 14. juni framla egne rapporter, og de er sterk lesning.
WHO påpeker at blokaden på flere måter truer helsetilstanden for folk i Gaza. Bl.a. trekker WHO fram restriksjonene på import av medisinske forsyninger, utstyr og reservedeler, begrensningene på transport av pasienter og helsepersonell, de stadige avbruddene i strømforsyningen, og forurensningene av drikkevannet. Det refereres også til at det er fullstendig tomt for 42 % av svært viktige medisiner. For ytterligere 13 % av slike viktige medisiner er beholdningene så lave at de dekker mindre enn tre måneders behov. Fra Gazas helsemyndigheter uttales det at medisinmangelen er den verste siden blokaden begynte.
Det internasjonale Redd Barna har framlagt den rystende rapporten «Gaza’s Children: Falling Behind», om barns helse i Gaza. Barnas fysiske og psykiske helse rammes av en rekke kritiske forhold, bl.a. den sterkt forurensede vannforsyningen og de kritiske kloakkforholdene. Israel ødela denne delen av Gazas infrastruktur ved årsskiftet 2008/2009, og blokaden har hindret mulighetene til nødvendig reparasjon. Innholdet av nitrat i drikkevannet er ti ganger så høyt som WHOs grenseverdier. Det fører til anemi og visse krefttyper. 59 % av skolebarna, 68 % av barn mellom 9 og 12 måneder, og 37 % av gravide kvinner rapporteres å være rammet av anemi, som kan gi barna varige utviklingsskader og skade de gravide kvinnenes fostre. Tyfoidfeber og diarésykdommer rammer stadig flere barn under 3 år. Blant 10% av barn under fem år er det konstatert forkrøpling og skader av langvarig underernæring.
Rapporten understreker betydningen av den store fattigdommen som følger av at store deler av Gazas befolkning ikke kan leve av eget arbeid. Blokaden har også ført til helseskadelig overbefolkning av de enkelte boligene i Gaza. Selv om bygningsmaterialer er kommet inn via tunnelene mellom Egypt og Gaza, har man bare fått bygd opp igjen omkring 1 000 av de 3 500 boligene som ble helt ødelagt under Israels omfattende angrep ved årsskiftet 2008/2009.
Israels stadige angrep på ulike mål i Gaza gjør også at barn og voksne i Gaza daglig hører bombedrønn og lyden av fly og raketter, og mange opplever at mennesker i deres nærhet blir rammet. Flere av rapportene peker på hvilke psykiske konsekvenser det har for barn og unge å leve under stadig frykt for at de selv eller deres nærmeste skal bli drept eller lemlestet. Det vi i Norge har opplevd 22. juli og etterpå, har gitt også oss smertelige erfaringer som kan gi oss større forståelse for hvordan slike effekter arter seg.
For oss i Ship to Gaza Norway er det helt ufattelig at utenriksminister Støre og hans departement kan uttale at det ikke er noen humanitær krise i Gaza. I brevet vårt uttrykker vi håp om at den omfattende informasjonen som ble framlagt nå i juni, kan gjøre det klart at det faktisk er en humanitær krise i Gaza, og at situasjonen er totalt uakseptabel.
I felleserklæringen 14. juni uttaler de 50 organisasjonene og FN-organene at Israels blokade er folkerettsstridig. Av grunner som vi ikke forstår, deler ikke den norske regjeringen dette synet. Vi ønsker selvsagt at regjeringen endrer sin oppfatning, men det viktigste for oss er likevel at det nå må gjøres noe effektivt for å sette Israel under kraftig internasjonalt press for å oppheve blokaden.
Mange års erfaring viser at vanlig diplomati ikke fungerer overfor Israel. Israel utnytter det bare som ledd i en utmattelsestaktikk som er ødeleggende for Gazas befolkning. Dette er bakgrunnen for at Ship to Gaza ble dannet: Et internasjonalt samarbeid mellom humanitært og solidarisk engasjerte mennesker som ville ta egne, åpne initiativ for å bryte blokaden og presse fram internasjonal politisk handling.
Freedom Flotilla 2010 og 2011 var nødvendige fordi det som vanligvis omtales som «det internasjonale samfunn», ikke gjorde noe som helst effektivt for å oppheve eller svekke blokaden. Det var som følge av Freedom Flotilla 2010 at Israel omsider følte seg presset til å kunngjøre og delvis iverksette enkelte lettelser i importblokaden av Gaza.
Prisen ble uakseptabelt høy da Israel angrep den fredelige Freedom Flotilla 2010 i internasjonalt farvann og drepte 9 av passasjerene. Ikke desto mindre stilte 3-400 mennesker fra en rekke land opp i 2011 som deltakere i Freedom Flotilla 2011. De nektet å la seg stoppe av israelske trusler mot deres liv og helse. Men en ulovlig blokade av skipene i greske havner stoppet konvoien.
I 2012 gjør vi det på nye måter. Vi vil få enda tydeligere fram at Israels motiv ikke er egen sikkerhet. Israels ødeleggende angrep på Gazas infrastruktur og de omfattende angrepene og restriksjonene på vareproduksjon, fiskeri og landbruk kan ikke forstås ut fra en sikkerhetsargumentasjon. Israel vil gjøre det umulig for Gazas befolkning å skape seg et normalt liv og selv kunne bygge sin egen framtid.
Blokaden har ført til at tunnelene mellom Gaza og Egypt har fått en sentral plass i forsyningen av varer til Gaza. Gjennom tunnelene er det i praksis mulig å få inn omtrent hva som helst av varer, også våpen og materialer til bomber og raketter. Det er velkjent at det nettopp er på den måten at nødvendig materiell til raketter er kommet inn i Gaza. Det er liten tvil om at Israel har full oversikt over disse tunnelene og kunne sette dem ut av spill hvis de ønsket. Israels blokade fremmer og styrker tunnelenes rolle, mens den effektivt rammer den sivile befolkningens mulighet til å skaffe seg et normalt liv.
Fra politisk hold i Israel er det da også kommet en del uttalelser som klart peker mot at hensikten med blokaden først og fremst er å ramme Hamas, ved å gjøre leveforholdene under Hamas’ styre av Gaza så elendige at befolkningen skal reise seg mot Hamas. Blokaden er først og fremst en kollektiv avstraffelse av Gazas befolkning, og har ikke noen vesentlig sikkerhetsmessig funksjon for Israel.
En effekt av dette er at de lettelsene som er gjort i blokaden, gjelder tilførsel av varer inn i Gaza, til dels med en innretning som Israel ser seg tjent med. Det er ikke gjort lettelser i blokaden av Gazas eksport, som siden juni 2007 har vært på det nærmeste totalt blokkert. Å påstå at det sikkerhetsmessig skulle være viktigere å hindre eksport av varer ut fra Gaza enn import av varer inn til Gaza, er selvsagt rent nonsens.
I januar-mai 2012 gikk det gjennomsnittlig 147 lastebiler per dag inn i Gaza. De kjører tomme ut igjen. Gjennomsnittlig går det ett billass per dag ut av Gaza ifølge FN-organet OCHA. Gaza eksporterte tidligere mye fisk. OCHA påpeker at Gazas fiskere er blitt fratatt tilgang helt eller delvis på 85 % av de områdene de fisket på, slik at de nå bare får bruke det som er aller nærmest land, og også der opplever å bli angrepet av israelske marinefartøyer.
Anslagsvis 75 000 tonn landbruksproduksjon går tapt hvert år på grunn av at Israel gjør det umulig eller svært farefullt å drive landbruk nærmere grensen enn halvannen kilometer. Landbruket rammes også dramatisk av eksportblokaden, som er total når det gjelder transport til Vestbredden, Israel og Jordan, og nær total når det gjelder eksport til vanlig utland.
Også øvrig vareproduksjon er hardt rammet. OCHA melder at arbeidsløsheten er på 34 % av arbeidsstyrken, og blant ungdom godt over 50 %. Det store flertallet er blitt gjort helt avhengige av hjelpesendinger fra utlandet.
Israels blokade er innrettet på å ramme den vanlige, sivile befolkningen i Gaza og deres muligheter til å klare seg selv. Den er en kollektiv avstraffelse, både fysisk og psykisk. Den fører hver dag til frykt, ydmykelse, umyndiggjøring, og til at voksne og barn får helseskader.
Dette må stoppes. Derfor etterlyser vi slagkraftige initiativ fra Norges regjering.
